Mobbebegrepet er viktig

Ordet «krenkelse» ivaretar ikke den gjentatte systematikken som mobbebegrepet ivaretar, den som er så skadelig for de som utsettes for mobbing.

Publisert: Publisert:

Mobbeoffer trenger beskyttelse, og da må helheten i det som skjer, samles i et dekkende begrep, mener seks atferdsforskere ved UiS. Foto: Scanpix

  • Unni Vere Midthassel
  • Tove Flack
  • Grete Sørensen Vaaland
  • Pål Roland
  • Thormod Idsøe
  • Erling Roland

I avisinnlegg og debatter hevder det nyutnevnte mobbeombudet i Buskerud, Bodil Houg, at mobbebegrepet skaper tapere. Hun mener det først og fremst er mobberne som blir stigmatisert og taper.

Les også

Mobbebegrepet skaper tapere

Med uttalelsen svikter hun de mange barn og unge som blir mobbet. De trenger beskyttelse. Da er det helt sentralt å stoppe atferden til de som plager, men på en respektfull og ivaretakende måte. Å fjerne mobbebegrepet, slik Houg foreslår, vil gjøre alle de som utsettes for alvorlig mobbing, til tapere.Houg mener at ordet «mobbe» skaper en fastlåst situasjon som det er vanskelig for skolen å komme ut av. I stedet ønsker hun å erstatte ordet med det mer generelle begrepet «krenkelse». Ved å gjøre det, tåkelegges mobbebegrepet, noe som kan føre til at skoler blir mer usikre på hvordan de skal møte denne atferden.

Tredelt begrep

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning har i en årrekke forsket på mobbing, utviklet program for systematisk arbeid mot mobbing, evaluert tiltak, samt veiledet i mange vanskelige mobbesaker. Derfor har vi behov for å få fram noen nyanser.

Les også

Her er Norges første app mot mobbing i skolen

Mobbebegrepet er internasjonalt brukt og er tredelt. Mobbing er (1) en aggressiv handling, det er (2) et ulikt maktforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet, og (3) det gjentas slik at det blir et mønster. Ordet «krenkelser» ivaretar ikke den gjentatte systematikken som mobbebegrepet ivaretar, og som er så skadelig for de som utsettes for det.

Læringsmiljø

Vi er heldige i Norge som har en opplæringslov som sier at alle barn og unge har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ansatte ved skolene er forpliktet til å reagere både på enkelthendelser som oppleves som krenkende, og på mobbing. I rundskrivet «Retten til et godt psykososialt miljø» (Udir-2-2010) beskriver Utdanningsdirektoratet hvordan loven skal forstås og følges opp av skolene.

Læringsmiljø som er ivaretakende og inkluderende, forebygger mobbing. Men god forebygging er ikke nok. Skolen må ha kunnskap om hvordan de skal oppdage mobbing, som ofte foregår i det skjulte, og den må ha ferdigheter til å møte det på en god måte. Samtidig må de vite at de skal reagere på all krenkende atferd som skjer.

Voksne må stå sammen

Dyktige klasseledere er viktig for å utvikle gode læringsmiljø, og dyktige skoleledere er viktig for å utvikle gode lærerkollegier som kan sette en felles standard og støtte hverandre i arbeidet med læringsmiljøet.

Det er viktig at vi voksne står sammen i kampen mot krenkende atferd og mobbing. Hvis ikke, vil det bli mange tapere.

Publisert: