Flaskemødre blir ignorert

Publisert: Publisert:

«Har Ammetjenesten blitt for sterk? Den har et bredt mandat, store ressurser og nærmest monopol på å informere helsepersonell, foreldre og myndigheter om spedbarnsernæring», skriver Eva Berge. Foto: NTB scanpix

  • Eva Berge
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

JEG GRÅT for å få morsmelkerstatning på barselavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Gro Nylander og Co. har for mye makt.En rask sjekk på nett, og man finner mange mødre på søken etter informasjon om flaskemating, ofte med et hjertesukk i anslaget. Hvilke typer morsmelkerstatning finnes? Hvilken bør jeg velge? Hvor mange flasker trenger man? (Se eksempel her; alle lenker eksterne.)

I 2012 FIKK JEG TVILLINGER, og på barselavdelingen brukte jeg dagene på å få til å amme. Jeg ville så gjerne. I løpet av den lille uka jeg var der fikk jeg entusiastisk veiledning flere ganger. De viste meg ulike ammestillinger, ga meg brosjyrer om tvilling-amming, og sørget for at jeg fikk se den ganske så omstendelige filmen «Bryst er best» mange ganger. På tross av kompetent hjelp og iherdig egeninnsats, kom det nesten ikke melk.

Vi må ha tilgang til bransje­nøytal og praktisk infor­masjon.

Tiden gikk og jeg ble mer og mer fortvilet. Etter noen døgn stod jeg i døra på personalrommet og gråt: «Det kommer ikke noe melk, hva skal jeg gjøre?» Først ble jeg møtt med en kollektiv, stille motstand, men til slutt var det en av dem som forbarmet seg over meg. Jeg har aldri vært så glad som da ungene sugde i seg den første flaska med morsmelkerstatning.

Under oppholdet på barselavdelingen fortsatte jeg ammetreningen, men det var pulvermelk som gjaldt, og jeg ytret ønske om å få være med å lage den. Å lære å blande melk på barsel var umulig, litt på grunn av kjøkkenlogistikken, mest på grunn av uviljen blant de ansatte. Jeg fikk beskjed om å lese på pakken når jeg kom hjem.

I 2006 LETTE to engasjerte flaskemødre etter produsentnøytral informasjon om morsmelk­erstatning. Da de ikke fant noe matnyttig startet de flaskeposten.org, et etterlengtet og godt besøkt nettsted med fakta, praktiske råd og debattforum. Det var det beste jeg fant, men nettstedet er nå lagt ned. Damenes barn er blitt store.

Matportalen og Helsenorge finnes det noe relevant informasjon, men det handler mye om teknikker man kan bruke for ikke å ødelegge ammingen, deriblant å gi melk fra kopp. Når vi flaskeforeldre snakker sammen om hvordan vi ble oppfordret til å mate våre nyfødte med kopp, ler vi litt overbærende av det velmente rådet. Ingen av oss har hatt nytte av det.

LENGE TRODDE JEG at min gråtende bønn på barsel var unik, og at jeg kanskje mistolket situasjonen. Men i begynnelsen av mars gikk lederen for Nasjonal kompetansetjeneste for amming (Ammetjenesten), Anne Bærug, knallhardt ut i flere riksdekkende medier og argumenterte for at det gis ut altfor mye morsmelkerstatning på norske barselavdelinger, og at holdningene til dem som jobber der må endres. Utspillet gjør meg fortvilet på vordende mødres vegne, fordi holdningene til morsmelkerstatning åpenbart bør modereres andre veien.

Vi trenger mennesker med kompetanse, brosjyrer og filmer, og minst ett kvalitetssikret nettsted.

Har Ammetjenesten blitt for sterk? Den har et bredt mandat, store ressurser og nærmest monopol på å informere helsepersonell, foreldre og myndigheter om spedbarnsernæring. I en kronikk i Aftenposten i fjor skriver Bærug at norske kvinner «lever godt med å gi flaske når de på forhånd har fått kyndig ammeveiledning». Vanlig logikk tilsier at norske kvinner lever godt med å gi flaske når de på forhånd har fått kyndig veiledning om å gi flaske. Det er ikke noen god løsning at Ammetjenesten får bestemme hva som er vårt og våre barns beste på barsel.

BARN SOM FÅR FLASKE og morsmelkerstatning, har like stort behov for trygge og kompetente foreldre som barn som får bryst. For at det skal skje, må vi ha tilgang til bransjenøytal og praktisk informasjon på barselavdelinger og helsestasjoner. Vi trenger mennesker med kompetanse, brosjyrer og filmer, og minst ett kvalitetssikret nettsted. Dedikerte ansatte i Helsedirektoratet bør ha som oppgave å samle og spre informasjon om flaskemating, morsmelkerstatning, og forskning på feltet til alle relevante instanser.

Høy ammemotivasjon preger norske kvinner, og 98 prosent av alle nybakte mødre ønsker å amme. Etter seks måneder får fremdeles 80 prosent av barna morsmelk. Dette er flott statistikk som Ammetjenesten har mye av æren for. Trenden for Skandinavia viser imidlertid en liten nedgang i ammingen, og Ammetjenesten krisemaksimerer. Dette er ingen krise. Det kan like gjerne være et tegn på at flere mødre som sliter med ammingen, er blitt trygge nok til å gjøre selvstendige, veloverveide valg for seg og sine. Det bør vi i så fall heller være glade for.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Ung gutt ranet på Våland

  3. Nytt korona-tilfelle i Stavanger: – Var på reise i rødt land

  4. Mange skadd og store ødeleggelser etter kraftig eksplosjon i Beirut

  5. Søket fortsetter med dykkere onsdag

  6. Forvirret? Dette er korona-reglene som gjelder nå