Flink mann tar feil om «de flinke»

Aftenbladets Tom Hetland er en reflektert mann, som jeg alltid leser med interesse. Men kronikken hans «Er dei smarte eit problem?» var sikkert velment, men dessverre innholdsmessig en stor skuffelse.

Publisert:

«Tom Hetlands særdeles personlige utgangspunkt om hva han selv kan, og ikke kan huske at noen «tok skade av» i hans ungdom, blir mildest talt noe spesielt som utgangspunkt for en seriøs debatt», skriver John Peter Hernes. Foto: Scanpix

John Peter Hernes
Gruppeleder for Høyre i Stavanger bystyre

John Peter Hernes 119911.jpg

Det virker som Hetland «synser» uten å ha gjort hjemmeleksen på forhånd. Her er fem grunner til det: 1) Hetlands særdeles personlige utgangspunkt om hva han selv kan, og ikke kan huske at noen «tok skade av» i hans ungdom, blir mildest talt noe spesielt som utgangspunkt for en seriøs debatt. Parallellene til hva andre har stått oppe i, «uten å kunne huske å ha sett noe galt» er ganske mange. Beskrivelsen av den enkle og gode verden da han vokste opp er også ganske romantiserende. Noe var kanskje bedre i gamle dager, men det var også en tid der problemer ble feiet under teppet, der ingen turde stå frem som «annerledes» og der mobbing og psykiske problemer var «ikke-problemer» som ikke ble tatt tak i. Hetland burde ha fått med seg at utfordringene i dagens skole er noe annerledes enn da han vokste opp. Noe skyldes skolereformer, og enda mer skyldes endringer i samfunnet rundt skolen.

Jeg synes ikke Hetlands moralske pekefinger peker oppover, men nedover.

2) På systemnivå har Hetland tydeligvis ikke fått med seg at samtidig som norsk skolen de siste årene har klart å løfte nivået betydelig for dem med dårligst resultater, så har man dessverre mistet en stor andel av de resultatene som lå over snittet. Vi må kunne anta at de som fødes i dag ikke er så mye mindre intelligente enn da Tom Hetland ble født, så når de i utgangspunktet skoleflinkes resultater daler, så er det skolens og samfunnets plikt å ta det alvorlig. Dette er noe de flinke skolefolkene i Norge er klar over, og griper fatt i. Nå må vi beholde det som er bra, og løfte der vi har mistet noe.

Les også

Er dei smarte elevane eit problem i skulen?

3) På individnivå så er Hetlands beskrivelse av at den som er flink på skolen er en slags «adelskap» som skal pålegges et «større ansvar», utrolig overfladisk. Noen skoleflinke er kanskje ressurssterke, selvsikre og selvbevisste og kan forventes å bidra slik Hetland beskriver. Men mange kan være flinke i skolefag, men har hverken ressurser, selvtillit eller sosiale egenskaper til å skulle pålegges Hetlands «adelsplikter». Det er også underlig og trist at Hetland ikke har fått med seg at den som er flink på skolen, også kan bli mobbeoffer for misunnelige medelever som vil trykke ned den som er «for flink». Men det virker som Tom Hetland mener at de må bare bite tennene sammen, og ta på seg sine «adelsplikter», for han «kan ikkje hugsa ein einaste kamerat eller venninne frå mi skuletid som fekk personlege problem eller blei sette tilbake i si utvikling fordi dei var for flinke». Jeg synes ikke Hetlands moralske pekefinger peker oppover, men nedover.

Hadde han lest artiklene i sin egen avis, så hadde han fått med seg at alle ønsker å gjøre fellesskolen bedre.

4) Hetland hopper glatt over innholdet i artiklene i sin egen avis, basert på systematisk arbeid med intervju av elever, foreldre, skolefolk og forskere. Isteden kommer han med bastante og overfladiske utsagn basert på personlig synsing.

5) Konklusjonen blir også 180 grader feil. Hadde han lest artiklene i sin egen avis, så hadde han fått med seg at alle ønsker å gjøre fellesskolen bedre. Det er hvis fellesskolen ikke klarer å være inkluderende også for de flinke, at de «pigger av». Rettere sagt, de som ikke bare har anlegg for skolearbeid, men i tillegg ressurssterke og bevisste familier, de vil kunne «pigge av». De som er kunne vært skoleflinke, men kanskje er sjenerte og uten ressurssterke familier, vil måtte bli igjen. Det er da vi oppnår det stikk motsatte av det Tom Hetland sier er hans ærend.

Les også:

Publisert: