Anonym retting strider mot loven

Fylkespolitikernes vedtak om anonym retting av prøver i videregående skole er gjort i strid med elevenes rett og lærernes plikt til underveisvurderinger.

Publisert: Publisert:

Rogaland Lektorlag mener at fylkespolitikerne bør omgjøre vedtaket om anonym retting i videregående skole. Foto: Wavebreak Media LTD

  • Kristin Beate Auestad
    Fylkesleder, Rogaland Lektorlag
  • Torill Aursland
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
  1. Torill Aursland, fylkesleder, Rogaland Lektorlag

  2. Kristin Beate Auestad, fylkeshoved- tillitsvalgt, Rogaland Lektorlag.

I FYLKESTINGSMØTET 5. mars vedtok opplæringsutvalget i Rogaland at alle videregående skoler skal innføre anonym vurdering fra høsten av. Høyres ungdomspolitiker, Tina Bru, står i spissen for forslaget, som fikk støtte fra samtlige politikere, med unntak av to.Vi er ikke trygge på at politikerne ser følgene av sitt vedtak, som virker lite gjennomtenkt. Det forteller om manglende kjennskap til viktig avtaleverk som skolen er forpliktet til å følge. I tillegg vitner det om betenkelige holdninger til en yrkesgruppe som er pålagt et stort samfunnsansvar.

FOR DET FØRSTE spør vi om vedtaket er i overensstemmelse med opplæringsloven generelt og vurderingsforskriften spesielt. Norsk skole er politisk styrt, og vi har et lovverk som skal sikre en nasjonal standard. Fylkespolitikere som får en lys idé, kan ikke heve seg over loven. I forskrift til opplæringsloven, kapittel 3, kan vi lese at elevene har krav på underveisvurdering:

«Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.»

Slik tett oppfølging forutsetter at læreren kjenner den enkelte elev godt. I det nye vurderingsregimet som politikerne vil innføre, er det åpenbart et viktig poeng at læreren ikke skal kjenne eleven godt. Det mest alvorlige med forslaget er at det blir skapt en mistillit mellom lærer og elev, som kan bremse elevens faglige utvikling. Det gis et tydelig signal om at eleven slett ikke kan stole på at faglærer følger en personnøytral vurderingspraksis.

VEDTAKET AVSLØRER generelt liten innsikt i vurderingsarbeidet i skolen. I de fagene som er tenkt vurdert anonymt, blir det i løpet av året levert et stort antall skriftlige og muntlige underveisvurderinger, som alle inngår i standpunktkarakteren. Hvilke vurderinger skal velges ut? Velger man kun de skriftlige, vil man ikke oppnå den tenkte «korrigeringen», siden muntlige prestasjoner også skal telle med i standpunktkarakteren, f. eks. i engelsk og matematikk.

Det er en blindvei å sette i gang et stort, kostbart, uforutsigbart og konfliktskapende eksperiment.

I tillegg bør nevnes at norsk, engelsk og matematikk jevnlig trekkes ut til sentralt gitt eksamen, slik at lærerne kontinuerlig får sin vurderingspraksis testet opp mot eksamenskarakterene. Vil anonym vurdering bli et bedre korrektiv enn eksamen?

VÅR ANDRE INNVENDING er knyttet til den lærerforakt som ligger til grunn for forslaget. I Aftenbladet 6. mars uttaler Bru at lærerne er kjempedyktige, men de er tydeligvis ikke dyktige nok til å foreta faglig funderte vurderinger av arbeidene til egne elever, for da slår den såkalte trynefaktoren inn, og lærerne blir uprofesjonelle. Profesjonaliteten er intakt så lenge eleven er et nummer, men ikke et ansikt.

Som et apropos til politikernes redsel for at elevene fremstår som mennesker for lærerne, er det relevant å peke på funnene i internasjonal forskning. Den anerkjente skoleforskeren John Hattie har i sitt berømte metastudium «Visible Learning» undersøkt over 800 internasjonale skolestudier. Han peker på at det er én enkeltfaktor som er altoverskyggende for læring, og det er kontakten og interaksjonen mellom lærer og elev.

VI SER MED BEKYMRING på hvilken signaleffekt dette vedtaket gir, også i et rekrutteringsperspektiv. Det har i flere år vært arbeidet iherdig for å heve statusen til lærerne og hindre flukt fra yrket. Det såkalte Gnist-samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og partene i skole-Norge har hatt dette som siktemål. Vedtaket om anonym vurdering virker i motsatt retning, fordi det kommuniserer en sterk mistillit til hele yrkesgruppa.

DET ER VIKTIG at karaktersettingen kvalitetssikres. På fylkets skoler er det derfor etablert en praksis for at lærere kryssretter for hverandre, og dersom en elev mener at en karakter er urimelig, vil faglærer gå i dialog med en annen kollega for å få en diskusjon rundt karakteren. Dette systemet har legitimitet. Det er en ordning som både lærere og elever er tjent med, og som fagteamene stadig er oppatt av å styrke. Det er en blindvei å sette i gang et stort, kostbart, uforutsigbart og konfliktskapende eksperiment i en tid da norsk skole nettopp har fokus på å kvalitetssikre vurderingene.

Rogaland Lektorlag mener at fylkespolitikerne bør omgjøre vedtaket om anonym vurdering.

Det bør være et tankekors for politikerne at lærerorganisasjonene er sterke motstandere av anonym vurdering. Dersom man skal gjøre skolen bedre, må man spille på lag med skolesystemets viktigste yrkesgruppe. Politikerne har ansvar for landets skolepolitikk, men utviser de her innsikt og klokskap? Rogaland Lektorlag mener at fylkespolitikerne bør omgjøre vedtaket om anonym vurdering.

DERSOM POLITIKERNE er opptatt av rettferdig karaktersetting, vil de gjøre elevene en mye større tjeneste dersom de retter oppmerksomheten mot det stadig økende problemet med fusk til eksamen og ved standpunktprøver der det brukes pc. Ved ulike skoler har det forekommet at faglig svake elever har oppnådd svært gode karakterer til eksamen ved bruk av plagiering og oversettelsesprogrammer. Slike hendelser er en kilde til enorm frustrasjon for lærerne og bør ikke være til å leve med for en skoleeier som har plikt til å skape likeverdige forhold for elevene og sikre samfunnet faglige resultater oppnådd på redelig vis. Heller enn å innføre en forstyrrende ordning med anonym vurdering bør man nå ta dette problemet på største alvor.

  • Høyrekamp mot trynefaktor i skolen
  • Tina Bru er på rett spor (leiar)
  • Lærerne frykter ikke trynefaktor
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. - Nå vil stavangerfolk ha hytte i Ryfylke som aldri før

  2. Klagestorm etter NRKs id-sending

  3. SUS planlegger for ny koronabølge

  4. Kommunen vedgår at det er for grunt. Nå skal de sette opp skilt ved stupebrettet i Godalen

  5. Syklist til SUS etter kollisjon på Lura

  6. Unesco: Syv norske vidunder du må besøke i sommer