Lakseproduksjonen i Norge er bærekraftig

Vi lever i en helt annen virkelighet enn den spaltisten Morten Strøksnes beskriver når han går til angrep på oppdrettsnæringen i Aftenbladet lørdag 2. august. Det han sier er feil eller basert på ufullstendig kunnskap.

Publisert: Publisert:

"Vi bør være stolte og glade for at både norske og internasjonale aktører ser på norsk laksenæring som et attraktivt sted å investere", skriver Morten Bergslien.

All matproduksjon setter et fotavtrykk. Det skjer i landbruket og det skjer i havbruket. Vi vil slå fast at norsk lakseproduksjon er bærekraftig. Havforskningsinstituttet, som er myndighetenes fremste forskningsmiljø på forvalting av fiskeri og havbruk, utgir årlig rapporten "Risikovurdering – miljøpåvirkning av norsk fiskeoppdrett". I denne rapporten evalueres viktige områder som lakselus, rømt oppdrettsfisk (genetisk påvirkning av lakseoppdrett) og utslipp fra fiskeoppdrett.

Påstandene til Strøksnes om at det slippes ut enorme mengder kloakk, giftstoffer og forurenset fôr stemmer ikke. Det er ikke tillatt å fôre husdyr, som laks, med forurenset fôr. Avføring fra laks i åpne merder i sjø er ressurser som vi kan utnytte. Det er to forhold her, det ene er mengden det andre er hvordan dette påvirker miljøet. I rapporten fra Havforskningsinstituttet konkluderes det med at det er lav sannsynlighet for negative miljøeffekter fra organiske utslipp. Dette er blant annet basert på rapporter fra oppdrettsanlegg i Ryfylke i Rogaland og Hardangerfjorden i Hordaland.

Oppdretterne i Rogaland har arbeidet systematisk med å hindre rømming av oppdrettsfisk, noe de har oppnådd med stor suksess. Det rømmer svært lite fisk fra oppdrettsanlegg i Rogaland. Undersøkelser de siste årene, blant annet i Trøndelagsområdet og i Etneelva (fra 2013), viser at innblandingen av oppdrettsfisk i elvene er betydelig lavere enn det man tidligere har trodd. Oppdrettere og elveeiere har et felles ønske om å bevare det genetiske materialet i vill laks.

NIFES (Nasjonalt Institutt for sjømatforskning), verdens fremste forskningsmiljø på sjømat, anbefaler at unge kvinner og gravide spiser to-tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Gravide og ammende vil ha store helsemessige fordeler ved et økt konsum av fet fisk på grunn av sannsynlige gunstige effekter på svangerskap og fosterutvikling. Så langt vi kjenner til er det ingen andre matvarer som har en så klar anbefaling om å øke konsumet.

Når Strøksnes hevder at oppdrettsnæringen, som er Norges nest største eksportnæring og som selger sjømat til utlandet for over 50 milliarder kroner, ikke bidrar til lokalsamfunnet er han fullstendig på villspor. Hvis man spør ordførere og andre politikere på Hjelmeland og i Finnøy, i Austevoll, på Hitra og Frøya, Lovund med flere, er svaret at denne næringen spiller en stor rolle for videreutviklingen av et lønnsomt næringsliv i norske lokalsamfunn.

Næringen bidrar ikke bare med egne arbeidsplasser og det den omsetter for selv, men har betydelige ringvirkninger til annet næringsliv og faggrupper, som elektrikere, rørleggere, snekkere, lokale butikker og mange flere. En lønnsom laksenæring betaler også for sine konsesjoner. Staten og Fylkeskommunene kan vente seg en inntekt på over 600.000.000 kroner ved å selge 45 konsesjoner til næringen høsten 2013. Eierskapet til norsk oppdrettsnæring ligger blant annet hos en del børsnoterte selskaper. Strøksnes gjør et nummer av at inntekter fra næringen går til utenlandske investorer. Vi bør være stolte og glade for at både norske og internasjonale aktører ser på norsk laksenæring som et attraktivt sted å investere. Et viktig poeng er at den bærekraftige sjøbaserte oppdrettsnæringen vanskelig lar seg flytte, selv fra et høykostland som Norge.

Publisert: