Stol aldri på en forsker

Ingenting er sikkert. Derfor er skråsikre forskere omtrent like tillitvekkende som sprøytenarkomane som vil låne penger.

  • Benn Folkvord
    Professor i rettsvitenskap, Handelshøgskolen UiS
Publisert: Publisert:
Benn Folkvord.JPG
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

UBRUKT KUNNSKAP er unyttig kunnskap. Altfor få forskere deltar i den offentlige debatten. Forskere holder seg gjerne på kontoret og publiserer forskning som de færreste leser. Det er liten tvil om at det er mye bra forskning som får mye mindre oppmerksomhet enn fortjent.En journalist sa en gang at det kunne være lettere å gå på vannet enn å få en forsker i tale. Det kunne vært fristende i skrive om hvorfor det er slik, men det skal leseren slippe.

TEMAET HER er et annet fenomen når det gjelder formidling av forskning: skråsikkerhet og selvtillit . Det kan noen ganger virke som om forskere har monopol på sannheten. Men det som kommer fra en forsker er neppe automatisk sant.

Erfaringsbasert kunnskap er undervurdert.

Historien om professoren og blåhvalen er illustrerende. Med utgangspunkt i beregninger av hvor mange kilo kjøtt blåhvalbestanden i gjennomsnitt produserte årlig, foreslo en professoren å utrydde all blåhval. Beregninger skal ha vist at dersom man slaktet all blåhval, solgte kjøttet og satte gevinsten i banken, ville rentene på bankinnskuddet være høyere enn verdien på blåhvalbestandens årlige kjøttproduksjon. Alle skjønner at noe var galt – virkelig galt – med konklusjonen.

DET ER POLITIKERE, ikke generaler, som avgjør om man skal gå til krig. Heldigvis. Som andre fagfolk kan generaler ha overdrevet stor tro på eget fagfelt. På samme måte er det heldigvis politikere, ikke forskere, som gir lover. Tendensen til å ha overdreven stor tro på seg selv og eget fag gjelder de fleste. Jeg er forsker selv, og kjenner på dette hele tiden. Mange av oss går gjennom livet med gode karakterer, skulderklapp og applaus. Dette gjør noe med selvbildet. Forskere er mennesker som deg og meg.

MAN TRENGER IKKE være forsker for å være klok. Erfaringsbasert kunnskap er undervurdert. Forskjellen på erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap er bare at den hviler på ulikt grunnlag. Begge deler er nyttig.

Det sies at man i middelalderen hadde bedre sjanse for å overleve en skade om man fikk hjelp av erfarne bødler enn av leger. Bødlene hadde sett at det var klokt å lukke og desinfisere sår. Legene hadde derimot forsket på temaet og funnet ut at man heller burde satse på årelating.

FORSKNING BASERES OFTE på et utvalgt materiale, et datagrunnlag. Slike datagrunnlag har sjelden generell overføringsverdi. Det er ikke sikkert at studier av dyr alltid kan overføres til mennesker. Det er heller ikke uten videre sikkert at studier av amerikanere kan overføres til nordmenn.

I tillegg kan en del studier bygge på forutsetninger som ikke alltid er riktige. Forutsetninger om at mennesker alltid opptrer rasjonelt, blir stadig oftere kritisert.

DET HELE BLIR VERRE av at det ofte er nærmest umulig å overprøve forskernes påstander. Forskning kan være kompliserte saker, vanligvis skrevet på et internt stammespråk og gjerne basert på kompliserte modeller med egne faguttrykk. Det som hevdes kan derfor i praksis ofte ikke overprøves av andre enn en liten gruppe – altså noen ganske få forskere på samme forskningsfelt.

Forskere løser et pusle­spill, men har ikke alle brikkene.

Dermed blir det gjerne slik at en forskers påstand aksepteres, også når den er feil. Det finnes ikke en mer effektiv måte å drepe en diskusjon på en å si: «Forskning viser at…» – og deretter påstå et eller annet som støtter opp om ens synspunkt. Ingen kan ta deg på det. Å diskutere med en forsker er simpelthen å spille kamp med feige lag.

NESTE GANG en forsker er helt sikker på at jorda er verdens sentrum, at man ikke trenger å vaske hendene når man går fra obduksjonssal til fødestue, at lærere må ha prestasjonsbasert lønn for å ta ut sitt potensial eller at Pepsi Max ikke er skadelig, bør man altså være skeptisk.

Forskere løser et puslespill, men har ikke alle brikkene. Resten av brikkene må legges av andre. Skal bildet fylles helt ut, er den erfaringsbaserte kunnskapen like viktig som den forskningsbaserte.

Les også:

Publisert: