Trump drepte iransk general – hva nå?

KOMMENTAR: Hvem var Qasem Soleimani, hva jobbet han med, og hvorfor ville Trump drepe ham?

Publisert: Publisert:

Revolusjonsgardens general Qasem Soleimani ble natt til fredag drept under et droneangrep etter ordre fra Donald Trump. Foto: AP/Scanpix

  1. Leserne mener

Den sølvfargede Mercedesen har ligget bak oss lenge nå. Vi skimter den gjennom støvføyka som står etter bilen vår, mens fotograf Jarle Aasland og jeg hamrer nedover Bekaadalen i Libanon sammen med to gode hjelpere.

Gule Hezbollah-flagg vaier fra lyktestolpene. Martyrbilder pryder boliger og butikker som selger dagligvarer, isenkram og krimskrams. Lokal landbruksindustri støtter sine slitte bygninger til veiskulderen. Det er tørt og svidd og alt er sennepsfarget støv. Hvite plasttelt med syriske krigsflyktninger ligger som tåkedotter i det flate landskapet og vitner om Midtøstens voldelige konflikter.

Med ett står tre svartkledde karer med skjegg og skytevåpen og sperrer veien. Mercedesen gir gass, kjører forbi og bråbremser på skrå foran oss.

Vi er fanget.

Bekaadalen er ikke Libanon, den er Hezbollahstan.

Islamsk revolusjon

Aftenbladets ufrivillige møte med hezbollahkrigerne er et resultat av general Qasem Soleimanis utrettelige arbeid med å spre Irans revolusjon til Irak, Syria og Libanon. Mannen som ble drept under det amerikanske droneangrepet i Irak natt til fredag, myrdet på ordre fra Donald Trump, har vært en sentral brikke i oppbyggingen av den fryktede iranske revolusjonsgarden og dens forlengede armer til andre land i Midtøsten.

Hvem var Qasem Soleimani, hva jobbet han med, og hvorfor ville Trump drepe ham?

Soleimani var ingen religiøs lærd. Han var aldri noen del av presteskapet, og så vidt vites spilte han heller ingen rolle i den islamske revolusjonen som brakte ayatolla Khomeini til makten i Iran i 1979. Like fullt skulle han bli en av Midtøstens mest innflytelsesrike aktører. Han sto i hvert fall bak iransk innblanding i Libanon, Syria, Kurdistan, Irak og Afghanistan – og når det gjelder det sistnevnte landet – var han mannen som samarbeidet med amerikanerne og ga dem tilgang til den iranske etterretningens opplysninger om Taliban.

Amerikanske militære har uttrykt sterk beundring for fembarnsfaren som opprinnelig var tekniker ved det lokale vannverket i Kerman, en ti timers kjøretur sørøst for Teheran. Etter en seks uker lang førstegangstjeneste kjempet han for Revolusjonsgarden i den åtte år lange krigen mellom Saddam Husseins Irak og ayatolla Khomeinis Iran, og ble i 1998 utnevnt til leder for Quds-styrken som opererer utenfor Irans grenser.

Før han steg i gradene, skal han ha vært involvert i flere angrep og angrepsforsøk mot Irans fiender i utlandet, fra Buenos Aires i sør til Burgas i Bulgaria i nord. Ikke minst har han vært sentral i oppbyggingen av Hezbollah-bevegelsen i Libanon som regnes som verdens største ikke-statlige hær.

Det var hans folk som stoppet Aftenbladet på vei fra den syriske borgerkrigens gru, til tilværelsens utholdelige letthet i kosmopolitiske Beirut.

Soleimani samarbeidet med USA

Soleimani sto bak mer enn det, ikke minst samarbeidet han på ny med amerikanerne for å få «den rette» statsministeren valgt i Irak i 2010. Han fikk også den irakiske sjiamilitsen til å slutte med å angripe amerikanske mål i det samme landet. Det sies at USA og Hezbollah – som er en gren av den iranske revolusjonsgarden – utvekslet informasjon i offensivene mot IS i Syria, noe som er sannsynlig, men ikke bekreftet.

Når Qasem Soleimani tidvis kunne samarbeide med USA, sier det litt om hvor mektig han faktisk var. Dersom Trumps mål var å ramme iransk påvirkning i Midtøsten, kunne han ikke gått etter et bedre mål. At Soleimani tidligere har samarbeidet med USA, sier litt om hvor skiftende alliansene er i Midtøsten, og om hvor nyttig fiendens fiende kan være i en konflikt.

Pentagon – altså forsvarsdepartementet – legger ikke skjul på at droneangrepet som kostet Soleimani og flere andre livet, ble utført på direkte ordre fra Trump. Demokraten Nancy Pelosi som er parlamentsleder i Washington, uttrykker frykt for at angrepet øker risikoen for amerikanske militære og diplomater i regionen. Fra republikansk side i nasjonalforsamlingen kommer det godord. Trumps droneangrep «bringer rettferdighet til amerikanske familier som har mistet sine kjære i Irak og som følge av iranske aktiviteter i Midtøsten». Florida-senator Marco Rubio lovpriser Trump for å «trekke en rød linje og skape konsekvenser for dem som krysser den».

Angrepet mot Soleimani er et svar på demonstrasjonene i Bagdad som kulminerte med at medlemmer av en iranskstøttet sjiamilits svidde av resepsjonsområdet i den amerikanske ambassaden, og holdt de amerikanske diplomatene som gisler i et helt døgn. Demonstrasjonene på sin side, var rettet mot de amerikanske angrepene mot iranskstøttede militsbaser i Irak sist helg.

Hva nå?

Det er vanskelig å se for seg at den norske regjeringen hadde kunnet gjennomføre et militært angrep mot et annet land, uten å ha nasjonalforsamlingen i ryggen. Slik er det ikke i USA, der presidenten er «commander in chief». En tverrpolitisk gruppe i Kongressen jobber for å gjøre det vanskeligere for presidenter å gjennomføre slike angrep. Så sent som sist sommer lå en resolusjon på bordet, men den er lagt på is etter at nettopp Donald Trump har nektet å skrive under på den. Eiendomsmogulen som leder verdens mektigste land vil ikke dele mer utøvende makt med nasjonalforsamlingen enn han må.

Fra Teheran er det bare fordømmelser å høre. Prestestyret rasler med sablene. «En rå gjengjeldelse venter de kriminelle som sølte til sine skitne hender med hans og de andre martyrenes blod i nattens hendelse», skrev Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, på Twitter fredag. Også landets president truer med gjengjeldelse.

Det var ingen skjeggete menn i veien denne gang. Den amerikanske ilden kom fra himmelen, og rammet minst to av bilene på vei fra flyplassen i Bagdad. Trump har foretatt en likvidasjon. Han har ikke gått til krig. Nå spørs det hvordan Teheran svarer. Et terrorangrep? Et angrep mot Israel eller Saudi-Arabia, eller kanskje aksjoner som går ut over oljetransporten gjennom Hormuzstredet?

Enda en gang har Donald Trump forsøkt å slukke Midtøstens ulmende bål ved å helle bensin på det.

Enda en gang har Donald Trump forsøkt å slukke Midtøstens ulmende bål ved å helle bensin på det.
Publisert: