Hva er en attraktiv by?

Det viktigste er ikke hvordan byen fremstår eller bedømmes, men hvordan den faktisk er å leve i.

Publisert:

Mens det tradisjonsrike Torget står som et åpent sår, fylles nye byrom med atmosfære. Som fargerike Øvre Holmegate. Foto: Marie von Krogh

Lise Nordenborg Myhre

Kommentar: Blomster og benker løser ikke torgets tap av stedskvalitet. Trivsel er spørsmål om atmosfære, og atmosfærekvaliteter er bestemmende for folks ønsker om å bosette i en by og besøke et sted; atmosfærer er byens x-faktor. Når vi går inn i byrom påvirkes vi av atmosfærer; som stemninger. Bygninger, gater og plasser kan oppleves som oppløftende eller nedtrykkende. De kan vekke kreativitet eller destruktivitet, være inkluderende eller ekskluderende. Bymiljø dominert av høyhus i glass og betong kan være spektakulære, men de skaper andre atmosfærer enn småskala trehusbebyggelse. Selv om arkitektur skaper særskilte stemningskvaliteter som kan omtales som atmosfærer, kan ikke en bys atmosfære reduseres til spørsmål om arkitektur. En bys atmosfære kan heller ikke begrenses til det bygde bymiljø. Den tyske filosofen Gernot Böhme understreker at en bys atmosfære erkjennes gjennom et sammensatt sansespekter slik som lys, lukt, lyd og luft, der livsformer og det liv som leves er avgjørende

Atmosfærer er byens x-faktor.

Ifølge Böhme er en by uten lukt å sammenligne med en person uten karakter. Lukt er et essensielt trekk ved en bys atmosfære. I motsetning til det synlige, kan ikke lukt unnvikes. Det er en kvalitet som omgir oss på en intens og tilstedeværende måte. Lukt gjør det mulig å identifisere steder og identifisere oss selv med steder. Lukt vekker øyeblikkets erkjennelse og kan gjenskape minner. Lukt kan være like fremtredende i et bybilde som bygninger. Lukt har sin tidssyklus, og skifter gjennom årstider, dager og døgn. Byens lukter har sine år og århundre, og det kan hevdes at det industrielle Stavanger hadde en annen odør enn dagens. Samtidig som lukt kan vekke hjemlighet, kan den også skape avstand gjennom intensitet og fremmedhet. Lukt kan markere grenser, definerer bydeler og er en romlig markør når vi navigerer oss gjennom byens sosiale landskap. Lukt av land og salt sjø er en tidløs kvalitet ved våren på Nord-Jæren, som først ved andre sanseinntrykk orienterer oss mot vår egen tid.

I likhet med lukt, skaper lys særskilte atmosfærer. Dagens sjøfrontutbygging, med maksimal tomteutnyttelse og etasjehøyde, har blitt kritisert for å forringe lyskvaliteten på bakkeplan, skyggelegge bakenforliggende bomiljø og ødelegge opplevelsen av byens naturlige topografi. Det er ikke akseptabelt å bygge en by der noen får sol og utsikt, mens andre mister siktlinjer og lys. Dette er kritikkpunkter reist mot Barcode-prosjektet i Bjørvika, men er også relevant i debatten om den videre utviklingen av sjøfronten i Stavanger, der topografisk tilpasset trehusbebyggelse konkurrerer med høyhus i havnebeltet. Lys har betydning for hvordan arkitektur eksponeres, visualiseres og oppleves. Arkitekt Nordberg-Schultz diskuterer hvordan en sørlig sol i senit skaper andre lysforhold enn lange skandinaviske skygger. I sørlige solrom vil bygninger fremstå med en individuell og distinkt karakter, mens de lange linjene som dominerer det nordiske lyset vil fragmentere former og ha det vertikale mer enn det horisontale som sin idealform. Nordiske byrom dominert av høyreiste horisontale former vil ut fra en slik tanke skape "hjemløse byer" som heller ikke vil være atmosfærefremmende.

Selv om atmosfærer sterkt kan fornemmes, har de en uhåndgripelig karakter, og dermed en uklar vitenskapelig status. Atmosfærebegrepet utfordrer derfor den klassiske vitenskapsfilosofien der ethvert objekt er en enhet som ytrer seg gjennom volum og utstrekning. Sett fra et atmosfæreperspektiv er ikke bygninger, gater og torg sluttede enheter, men materialitet som trer frem og favner sine omgivelser. De representerer ikke bare en gitt lokalisering, men blir meningsfulle i relasjon til andre fremtredelsesformer. Det er nettopp i konstellasjon med andre manifestasjoner at atmosfærer utstråles. Atmosfærebegrepet undergraver dermed synet på bygninger, gater og torg som sluttet form, til fordel for en relasjonell, performativ materiell virkelighet der sammenheng, stemning og utstråling blir meningsbærende element i opplevelsen av det urbane.

En viktig atmosfærefaktor er historisk dybde. En bys historiske dybde refererer ikke primært til autentiske og aldersbestemte bygningsmiljøer, men mer en opplevelse av byens tid og alder. Restaurerte bymiljøer og vernede bygningslandskaper er derfor ingen garanti for god atmosfære. I enkelte tilfeller kan slike autentiske byrom fremtre som kulisser; museale og manipulerte bylandskap som forsøker å skape et image av en by mer enn å fremstå som en reell, urban virkelighet. Slike byrom er ofte turistdestinasjoner, men vekker mer øyeblikkets begeistring, enn reell urban opplevelse. Det er ikke mulig å verne og restaurere seg frem til gode atmosfærer. Utfordringen ligger heller i hvordan ny arkitektur integreres i eksisterende bygningsmiljøer. Samtidig som ny arkitektur kan ødelegge en bys tidsdybde og atmosfære, kan den også styrke disse kvaliteter. Dette viser at atmosfærebegrepet har en rettmessig plass i debatter om utbygging, bevaring og sanering.

Selv om atmosfærer har basis i vår subjektive opplevelse av et sted, er det også noe som skapes fra den ytre verden; fra gjenstander, bygninger og omgivelser. Dette betyr at atmosfærer kan diskuteres på et generelt plan. Det kan søkes enighet om hvilke atmosfærer som preger et byrom uten at det finnes et hjemmelgrunnlag for absolutt sannhet. Dette gjør atmosfære til et operativt begrep i bypolitisk planlegging og utvikling, og bør erstatte imagebygging som er et markedsrettet og ideologisk styrt fenomen som i stor grad preger dagens bypolitikk. Mens urban imagebygging ser byen ut fra et formålsrettet perspektiv; ut fra det betraktende blikk, er den innlysende hverdagslighet atmosfærebegrepets anliggende. Med andre ord er atmosfærer et uttrykk for det liv som leves i byen. Det viktigste er ikke hvordan byen fremstår eller bedømmes, men hvordan den faktisk er å leve i.

Urbane atmosfærer skapes av de mennesker som bruker byen. Atmosfærer er uttrykk for det liv som leves i byen og hvor i byen det leves liv. Et folketomt torg har ikke bare mistet sin stedskvalitet, men også sin atmosfære. Torgets tomhet favner byen som et stort, åpent sår som trenger byfunksjoner og trivsel for å leges. Mens tradisjonelle plasser gjennomgår store stedstap, kan vi glede oss over nye byrom slik som Øvre Holmegate, Østervåg og Pedersgata i Stavanger, og Langgata i Sandnes, hvor atmosfærer produseres i et samspill av forskjellige mennesker i alle aldre, tilreisende og fastboende fra ulike sosiale lag og kulturer. Disse byrom eksemplifiserer hvordan urbane atmosfærer skapes gjennom attraktive byfunksjoner der forskjeller kan komme sammen.

Publisert: