Vet for lite, men er på god vei

Norsk barnehage regnes som en av verdens beste, men kan bli enda bedre. Så da det må forskes mer.

Publisert:
Ingunn Størksen
Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS

UNDER EN WORKSHOP i Chicago nylig, knyttet til vår forskning, fikk vi oppleve at de amerikanske forskerne viste stor interesse og begeistring for den norske barnehagen. Samtidig pekte de også på områder hvor vi har muligheter for forbedring.I Norge har vi et godt barnehagesystem sammenlignet med mange andre land, ikke minst med tanke på dekningsgrad. Barnehageloven og rammeplanen for barnehager vektlegger viktige verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Videre vektlegges barns lek, skaperglede, undring, utforskertrang og medvirkning. Tusenvis av norske barnehagelærere og assistenter er engasjert i verdens viktigste jobb, nemlig å møte barna våre hver dag med omsorg, raushet, interesse og pedagogiske opplegg som stimulerer faglig og sosial utvikling.

Det er avgjørende at ny forskning får reell innflytelse ved at den får prege lover, rammeverk og utdannings­institusjoner.

Mange tenker at vi i den norske barnehagen sannsynligvis har et av verdens beste tilbud til barn under skolepliktig alder. Samtidig må ikke dette være et hinder for stadig utvikling og forbedring som kan bidra til jevnt god kvalitet i alle barnehager.

DETTE VEKTLEGGES OGSÅ I RAMMEPLANEN, som sier at barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Hvordan kan vi sikre at barnehagen til enhver tid arbeider i henhold til eksisterende kunnskap?

For det første blir det viktig at vi orienterer oss mot internasjonal forskning og teori på området. Videre må det genereres ny norsk forskning knyttet til norske barnehager på relevante områder. Ikke minst er det avgjørende at vi lar ny forskning få reell innflytelse på barnehagenes arbeid ved at den får prege lover, rammeverk og utdanningsinstitusjoner.

BRENNA-UTVALGET LEVERTE I 2010 sin utredning «Med forskertrang og lekelyst – Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn» ( NOU 2010:8 ). Utvalget anbefalte blant annet mer kvalitativ og kvantitativ forskning knyttet til barnehage. Enkelt forklart innebærer kvalitativ forskning inngående dybdeanalyser med et begrenset antall deltakere. Data samles ofte gjennom intervju eller observasjon. Kvantitativ forskning innebærer studier med betydelig større utvalg hvor registerdata, spørreskjemadata eller testdata ofte utgjør datagrunnlaget. Her har man større mulighet til å studere årsak og virkning gjennom statistiske analyser. Denne typen forskning gir også mulighet til å sammenligne tiltak for å se hvilket tiltak som gir best utfall i forhold til ønsket mål, for eksempel med tanke på språkutvikling hos barn.

Randomiserte, kontrollerte design regnes som «gullstandarden» innen tiltaksforskning.

Utvalget etterspurte begge typer forskning, men understreket spesielt behovet for kvantitative studier. Det skrev blant annet: «Utvalget understreker imidlertid den store mangelen på kvantitative studier innenfor barnehagefeltet og mener det må satses betydelig mer på kvantitativ forskning. Det er behov for kvantitative analyser av barns sosiale, emosjonelle, motoriske og atferdsmessige fungering, så vel som barns kognitive ferdigheter og psykiske helse. Utvalget mener også at det mangler kvantitative studier av hvordan barnehager fungerer for risikoutsatte eller marginaliserte barn.»

Videre ble evalueringsstudier med det som kalles randomiserte kontrollerte design fremhevet som avgjørende for å undersøke virkningen av ulike tiltak. Dette er forskning hvor det er helt tilfeldig om deltakende barnehager blir trukket til å være med på nye tiltak, eller om de skal fortsette som før. Når man i etterkant sammenligner resultater kan, man være trygg på at disse ikke skyldes at noen barnehager var spesielt motivert for nye tiltak. Randomiserte, kontrollerte design regnes som «gullstandarden» innen tiltaksforskning.

DE SENERE ÅRENE HAR VI SETT en oppblomstring av kvantitative forskningsprosjekt knyttet til barnehagen. Det skyldes blant annet satsning på barnehage i finansieringsprogrammer som Utdanning 2020 og FINNUT i Forskningsrådet . Eksempler på slike kvantitative studier er « Stavangerprosjektet », med fokus på det lærende barnet; « Mor-og-barn-undersøkelsen »; « Barns sosiale utvikling », « Goban » om kvalitet i barnehagen; « Tidlig trygg i Trondheim », med fokus på barns psykiske helse; « Liten i barnehagen », som ser på samspill og mulig stress for ettåringer i barnehagen. Disse prosjektene retter seg inn mot flere av de temaene som Brenna-utvalget foreslo.

Vi håper at kunnskap som genereres her, kan bidra til at den gode, norske barnehagen kan bli enda bedre.

Noen av dere lesere har kanskje selv bidratt i disse forskningsprosjektene gjennom foreldrespørreskjema eller skjema for barnehageansatte. På denne måten har dere bidratt til en felles dugnad for viktig forskning knyttet til barnehager! Dataene blir brukt til å belyse spørsmål knyttet til barns tidlige utvikling og barnehagens betydning for denne utviklingen.

SAMMEN MED KOLLEGAER er jeg engasjert i to kvantitative forskningsprosjekt kalt « Skoleklar » og « Agderprosjektet ». I det første har flere delstudier vist at det er stor variasjon i barns evne til selvregulering, og at selvregulering henger sammen med barns utvikling på andre områder. Agderprosjektet er en randomisert, kontrollert studie hvor vi utvikler og tester ut et førskoleopplegg. Vi håper at kunnskap som genereres her, kan bidra til at den gode, norske barnehagen kan bli enda bedre.

Fem siste mandagskommentarer:

Les også

Feite kulturbeite

Les også

Feigt og unødvendig

Publisert: