Heller forskning for klimaomstilling

Publisert: Publisert:

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) åpnet Nasjonalt senter for økt oljeutvinning ved UiS i mars 2014. Regjeringens store satsing på petroleumsforskning er i strid med både egen politikk og etiske retningslinjer for norsk forskning, mener seks forskere fra fire universiteter. Foto: Frtedrik Refvem

  • Peter Haugan
  • <br>gunnar Kvåle
  • <br>kristoffer Rypdal
  • <br>morten Tønnessen
  • <br>arne Johan Vetlesen
  • <br>steinar Westin

ERNA SOLBERG var tydelig i sin tale ved regjeringens klimadugnad nylig. Med referanse til karbonbudsjettet for togradersmålet sa hun: «Fortsetter utslippene som i dag, bruker vi opp alt i løpet av 20–30 år. Hvis utslippene ikke reduseres, tar vi ikke forvalteransvaret vårt på alvor». Hun understreket at klimahensyn skal ligge til grunn for alle politikkområder, og at «kunnskap og forskning skal ligge i bunnen».

DENNE OVERORDNEDE målsetning for en forsvarlig klimapolitikk er verken forenlig med regjeringens politikk for fortsatt fullt kjør i leting og utvinning av fossile brennstoff eller prioriteringer av forskning på energiområdet. Norge ligger langt bak i satsing på energieffektivitet og nye fornybare energikilder, og det satses fortsatt massivt på petroleumsforskning.

En storsatsing på petroleumsforskning med sikte på å øke utvinningen er etisk problematisk.

I 2013 var de samlede budsjetter fra Forskningsrådet til petroleumsforskning på rundt 400 millioner kroner. Det er foreslått at denne bevilgningen dobles. Også i regjeringens nye forskningssatsing har det meste så langt gått til dette området. Dessuten har Statoil i mange år gitt direkte støtte til norske universiteter og programmer gjennom Det Norske Vitenskaps-Akademi med en total portefølje på rundt 450 millioner kroner over en 5-års periode.

EN STORSATSING på petroleumsforskning med sikte på å øke utvinningen er etisk problematisk når vi vet at det meste av verdens fossile ressurser må bli liggende i grunnen hvis vi skal unngå meget alvorlige klimaskader. I retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi ( NENT ) står det:

  • «Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».
Det minste samfunnet må kunne forlange av sine politikere og forskningsledere er at det er logisk sammenheng mellom klima-, energi— og forskningspolitikk.

Forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må produksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet skal tas på alvor. Vi mener derfor at slik forskning ikke er i overensstemmende med føre-var-prinsippet, slik de forskningsetiske retningslinjene krever.

DET ER PÅ HØY TID med en snuoperasjon. Forskningsmidler må ikke brukes til å øke norsk oljeproduksjon, men omdisponeres til forskning på tema som er relevante for omstilling til et bærekraftig lavutslipps samfunn. Vi vet mye om klimaendringer og konsekvenser, men for lite om hvordan vi kan skape omstillingen som er nødvendig for å forebygge de alvorlige konsekvensene.

Sentrale forskningsspørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet. Det er fullt mulig å skape arbeidsplassene som Andreas Ytterstad etterlyser i boken «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå», blant annet ved å studere hvordan endring av investerings- eller subsidieringsstrategier for produksjon av fornybar energi kan bidra. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av redusert oljeutvinning, stans i utbygging av nyoppdagede felter og leting etter nye bør også utredes.

DET MINSTE samfunnet må kunne forlange av sine politikere og forskningsledere er at det er logisk sammenheng mellom klima-, energi- og forskningspolitikk. Klimapolitikken må overordnes olje- og energi-politikken og forskningsprioriteringene endres tilsvarende. Spørsmålet om forskning som har som formål å øke oljeproduksjonen er i samsvar med forskningsetiske retningslinjer er nå til vurdering av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi.

Publisert: