Sporvongar til besvær

Hvem skal få definere hva det er symbolsk riktig at en mann i 2012 gjør?

Publisert: Publisert:

Hvorfor er det så prinsipielt viktig at en mannlig førskolelærer skal skifte bleier, dersom man har funnet en enda viktigere oppgave til ham? Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Tommas Torgersen Skretting
    journalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Kommentar: Den sittende regjering har ved flere anledninger gjort det klart at det er helt nødvendig å gjøre noe med rekrutteringen til førskoleyrket. Ikke minst er det viktig å trekke flere menn til barnehagene. Kunnskapsdepartementet har utgitt et temahefte som forteller hvordan man bør gå fram. I innledningen står det at flest gutter blir tapere i skolen – flest får atferdsproblemer og flest gutter dropper ut av skolen. Da blir det viktig å "ha fokus på guttene," heter det, og på hvordan voksne forstår og samhandler med dem. Dagens menn har et potensial for profesjonell omsorg, men det ligger hindringer i veien for at de skal kunne utøve den.

Det er merkelig at bleieskift i 2012 synes å inneha en form for symbolsk kraft.

Hva slags hindringer? Risiko for tap av mannlighet, heter det. At kvinnene ikke aksepterer at omsorg utføres på andre måter enn deres. Husmorkulturen som finnes i en del barnehager, som igjen henger sammen myten om den gode mor. Det kan være en hindring at barnehager er innredet som et hjem, heter det – at dette er en verden full av kvinnelige koder. At menn får kritikk for ikke å rydde godt nok i garderobene eller vri opp kluten skikkelig. Og at initiativer som å skifte dekk på en bil eller leke krig har en tendens til å bli stanset før de blir satt ut i livet: Det er en hindring at menn i barnehager blir vingeklippet.

Temaheftet spør om kvinner i barnehagene gir nok rom for andre innfallsvinkler, andre ideer, andre måter å se barns behov på. Om de har mot til å trekke inn ny aktivitet. Kan det være mulig å vurdere en mannlig søker ut i fra noen andre kriterier enn det vi pleier å gjøre med kvinner, spør den kvinnelige artikkelforfatteren. Her må alle steiner snus.

Vi kjenner ikke den pedagogiske lederen i Sporvongane barnehage på Lye, men man må anta at hun ut ifra dette syntes hun hadde gjort det ganske godt, og at hun nå kjenner seg en smule misforstått. Barnehagen hennes har høyeste andel menn i fylket. Dette har Sporvongane oppnådd i et klima der bare fire av 100 menn synes førskoleyrket er attraktivt og i et fylke der mangelen på mannlige barnehageansatte er størst i landet. I et fylke som bygger ned humaniora ved sitt universitet, i en region som har vanvittige boligpriser og som flyter over av oljeservicemillionærer, blir det nok tyngre og tyngre for unge menn å argumentere for førskolelærerambisjoner i sine omgivelser.

Påskeaften slo vi i Aftenbladet til med overskriften "Menn slipper å skifte bleier" på førstesiden, og tittelskriften var ikke noe mindre enn den vil være for en krig eller en alvorlig ulykke. Nyheten ble umiddelbart plukket opp av en rekke andre norske medier. At menn i 2012 skulle kunne reservere seg mot å skifte bleier, blir betraktet som en aldri så liten sensasjon, og den ansvarlige ble møtt med et ganske forutsigbart, prinsipielt stormløp.

Sønnen vår kunne ikke hatt det bedre enn han hadde det i Rissebærstraen barnehage på Lura. Barnehagen lå ved fjorden, så det var naturlig at de jevnlig arrangerte fiskefestivaler. En gang fikk de en flott sjøaure på stang. Med denne beliggenheten kunne man heller aldri gardere seg helt mot at det kom rekende sjørøvere. Han var så heldig å få være med i en guttegjeng som alltid hadde noe spennende gående. Personalet kom vel etter hvert fram til at det beste de kunne gjøre for denne banden, var å sørge for at de var greit kledd og få dem ut så fort som mulig. På et foreldremøte viste en av de to mannlige førskolelærerne film fra hverdagen i barnehagen. Først kom noen blide unger ned en rutsjebane, slik man forventer at den blir anvendt. Da en gutt kom rutsjende ned på magen, gikk det et lite gisp gjennom forsamlingen. Gutten vår avsluttet seansen med å komme ned rutsjebanen – på trehjulssykkel.

"Det vil helst gå godt," sa en av de mannlige ansatte bare, da forsamlingen igjen hadde falt til ro.

Hvis det likevel ikke skulle gå helt etter planen, var det læring i det òg. En gang måtte vi til legevakten fordi gutten, av alle steder, hadde skadet seg inne på puterommet. Doktoren konstaterte at han hadde fått seg et kutt i tungen, og at dette snart ville lege seg selv. I bilen på vei hjem, mellom de urytmiske, små hikstene som gjerne kommer etter langvarig grining, kom det fra baksetet:

"Jeg skal aldri mer hoppe på en gitar."

Var barnehagen så bra bare fordi det var menn der som kunne spyle dem når de var skitne, ta tida når de kappet rundt barnehagebygget, eller fordi de fikk innføring i de viktigste fotballagene? Nei, barnehagen var så bra fordi de også fikk oppleve dette. Kvalitet oppstår når faglig kompetanse møter en fornuftig forvaltning av de ulike personlige egenskapene som finnes i en organisasjon. Selv om alle strengt tatt har rett til å ytre seg på en arbeidsplass, er det ikke sikkert at det er hun som er svakest i grammatikk som skal skrive julekortene. Barnehagen vår ble et velfungerende mikrokosmos der trygge voksne delte oppgavene seg i mellom på en naturlig måte. Mitt inntrykk var at dette fungerte fordi de mannlige ansatte selv fikk definere hva som var maskulin omsorg.

Det er merkelig at bleieskift i 2012 synes å inneha en form for symbolsk kraft. At det ikke bare blir betraktet som et av de litt traurige, praktiske gjøremålene en må finne en grei fordeling på mellom kjønnene – på linje med klesvask og tømming av hyttedoen.

"Glenn og Kenneth skaper dynamikk i gruppen", sier den pragmatiske lederen i Sporvongane, "de er nok flinkere enn oss damer til å stimulere barnas grovmotorikk."

Kanskje dette er viktigere enn at disse kule, unge mennene skifter bleier på jobb hvis de helst vil slippe? I visse tilfeller helliger målet middelet.

Til og med innenfor likestilling.

Tommas Torgersen Skretting

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ryfast: Tidsplanen ryker for spansk selskap. Passerer 3 millioner gratisturer

  2. Byfjordtunnelen og Mastafjordtunnelen er åpnet igjen etter røykutvikling

  3. – Helt uforståelig, mener grunn­eier om Veg­vesenets E39-valg. Nå får de støtte fra flere hold

  4. De norske forskerne trodde ikke astmamedisinen ville ha effekt på friske. Resultatene overrasket dem

  5. Privat leteaksjon ved Månafossen: Familien søker desperat etter livstegn

  6. Brann ved Bærland skole i Ålgård