Rød var våren

Drøset: Noen ganger ser man rødt.

Publisert: Publisert:

H9


Det var en fin vårdag. Fuglesang og blå himmel. Perfekt sykkelvær. Hun hadde på seg rød jakke for å få godt med energi. Hun var klar for en avslappende tur hjem fra jobben. Hun ringte mor for å prate litt om påsken. Trivelig.
Hun rullet sakte mot gangbroen. Den var, ikke uventet, tett befolket. Vanligvis flyttet folk seg inn til en side når de hørte eller kjente vibrasjonene bak seg. Men her var det klin umulig å komme forbi. Hun kikket opp. Blå himmel. Puste litt.

Hun steg av og trillet sykkelen bak alle som gikk der. Det gikk ikke fort. Halv fart. Kvart fart. Subbing. Hun kjente irritasjonen steg. Hun ville hjem. Hun var lei. De hadde røde buksedresser på. Russ. Vårsleppet var gjennomført. De var sikkert bakfulle. Kanskje de hadde vært ute på et sosialt motiverende oppdrag som bot for at de hadde etterlatt seg et hav av søppel i helgen.

Hun lot dem få litt mer tid. I motgående retning kom en irritert syklist, han presset seg bare gjennom folkemengden. Men ingen la merke til hun, som gikk bak floken av rødkledde. Subbende. Skravlende. Hun forsøkte seg med et pling. Så et pling til. Ingenting. De gikk tre og tre i bredden. Manngard på fire. Hun steg på sykkelen. Det begynte å nærme seg enden av gangbroen. Hun forsøkte igjen med et pling. Litt hardere denne gangen.
En av ungene (ja, unger) kom med noen ukvemsord. De humret rundt henne.
Ja, men gidder dere å gå inn til siden? spurte hun. Gangstien var bred nok til at en bil kunne kjøre der. Men de subbet fortsatt bredt som en manngard. Umulig å komme forbi. Så snudde den ene seg mot henne og kom med flere ukvemsord som neppe hadde gitt ekstrapoeng i norsk skriftlig. Om hvor idioter folk som syklet var. Da rant det over. Hun blåste en sikring. Hun syklet fremover slik at de flyttet seg. Svarte med samme mynt. Presset seg forbi, blåste ut litt damp i det hun endelig kom over 3 kilometer i timen.

Så hørte hun en litt betuttet stemme på øret. "Hallo? Hva er det som skjer....?" Det var hennes mor. Hun hadde glemt ut at hun var på telefonen. Mor hadde fått en uventet frisk dose ord hun neppe hadde hørt før.

Dagen etter tok hun bussen. I blå jakke. Hun nøs. Og skjemtes. Litt. Hun skyldte alt på allergien. Det sto jo at det skulle bli monsterår for pollen. Da er det lett å se rødt.

Les også

Bidetdidelido

Les også

Snitzel

Les også

Vyfler

Les også

Kryptomor

Publisert: