Hjerneforskning og barnehagene

Publisert:

Barnehagealderen er avgjørende for å skape et godt fundament for videre læring. Da er kunnskap om hva som skjer i barnas hjerner svært viktig, mener professor Ingunn Størksen. Scanpix

Ingunn Størksen
Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS

HVA SIER FORSKNING om barns tidlige utvikling? Hva er det viktigste foreldre og barnehage kan gi til de yngste barna? Hvor viktig er egentlig den tidlige stimuleringen? Center of the developing child ved Harvard University har en egen nettside med oppsummering av forskning på dette området. Hva er hovedbudskapet? Hvis jeg skulle si det kort, må det bli noe slikt:

BARNAS FØRSTE LEVEÅR er kritiske for å stimulere områder av hjernen som danner grunnlag for all senere læring og utvikling. Dette sammenlignes med å bygge en solid grunnmur i et hus. Stimuleringen av hjernen i denne tiden beror på at sensitive og responderende omsorgspersoner er villige til å inngå i dialog (serve and return) med den lille babyen og det lille barnet.

I barnets miljø er altså relasjonene til omsorgsfulle voksne det viktigste. Ved å «bade seg» i relasjoner med voksne som responderer på barnets signaler, dannes viktige forbindelser i hjernen. I denne fasen dannes det hundrevis av nye nevrale forbindelser hvert sekund (!), skriver forskerne.

SPEDBARN ER IKKE i stand til å regulere ubehagelige følelser knyttet til sult, kulde og tretthet selv, men er avhengige av å få mat, stell og omsorg. Disse handlingene er med på å hjelpe barnet til å regulere følelser og er viktig for stimuleringen av hjernen.

Mye tyder på at den tidlige emosjonelle utviklingen utgjør en basis for sosial og kognitiv utvikling.

Videre i utviklingen inngår voksne i dialog med barnet ved å speile barnets utspill med bevegelser og lyder. For eksempel kan barnet sprelle og løfte beina. Omsorgspersonen sier «aaaah» og løfter barnas bein opp, samtidig som de kikker på hverandre. I slike relasjoner lærer barnet at trygge voksne vil dem vel og er til å stole på, og at barnets signaler er viktige og blir lagt merke til. Dette setter spor i den tidlige utviklingen av hjernen og danner viktig grunnlag for selvopplevelse og emosjonell utvikling hos barnet.

Senere i førskolealderen er barn som har fått mulighet til å inngå i trygge relasjoner, klar for å lære mer om følelser, og de kan både forstå seg selv og andre. For å lære seg ordene som hører til følelsene trenger barn voksne som kan hjelpe dem å fortolke. Mye tyder på at den tidlige emosjonelle utviklingen utgjør en basis for sosial og kognitiv utvikling .

EMOSJONELL UTVIKLING er nemlig knyttet til de limbiske strukturene i hjernen – den delen av hjernen som utvikles tidligst. Senere utvikles cortex som omkranser det limbiske system og som i større grad er knyttet til tenkning. Den fremste delen av cortex (prefrontal cortex) er hjernens «flygeleder-sentral», sier forskerne. Det er også viktig at det dannes forbindelser mellom de ulike hjernestrukturene. Dette hjelper oss til å ta imot store mengder med informasjon, sortere det som er viktig og uviktig, og til å regulere og bestemme over våre egne tanker, følelser og handlinger. Slik selvregulering og er svært vesentlig for menneskelig fungering og samhandling.

BARN SOM TIDLIG I LIVET er omgitt av omsorgspersoner som ikke makter å inngå i positive relasjoner med dem, vil kunne få hjerneorganiske spor. I senere møter med andre voksne vil de reagere annerledes enn andre barn, og de kan fremstå som avvisende. De er simpelthen ikke stimulert til å inngå i positiv dialog med andre.

Barnehagealderen er avgjørende for å skape et godt fundament for videre læring.

Hvis de voksne som møter dem i barnehage og skole ikke har kunnskap om barns tidlige tilknytning og utvikling, vil dette være uheldig for barnas mulighet til å inngå i kompenserende relasjoner. Mangel på kunnskap kan gjøre at voksne reagerer med å avvise barn som fremstår som avvisende, og dette er svært negativt sosial og akademisk læring forklarer professor Robert C. Pianta . Disse barna trenger varme voksne.

DET PÅGÅR EN DEBATT rundt den norske barnehagen. Noen er redde for at den skal bli for preget av læring. Skal barna leke eller lære? Naturligvis skal de begge deler. Hjernen er i stadig utvikling i denne alderen, og det er umulig å unngå at barn leker og lærer. En optimal stimulering beror på et miljø med gode stabile relasjoner. Her har de voksne et overordnet ansvar for å skape gode og stimulerende samspill for alle barn. Barnehagealderen er avgjørende for å skape et godt fundament for videre læring.

I vårt nye forskningsprosjekt (Agder-prosjektet) vil vi ta med oss viktig kunnskap om hjernens tidlige utvikling når vi planlegger barnehagetiltak.

Les også:

Les også

Slurvestaten

Les også

Nøytral - kva betyr det?

Les også

Kampfiksing er utbredt

Les også

Selvopptatthet eller demokrati?

Les også

Dugnadsgjengen

Publisert: