Et bilde lyver alltid

FRIPENN: Journalister skal helst ikke lyve, men to av presseetikkens voktere synes det er helt i orden om vi bare skrøner litt. De har rett.

Publisert: Publisert:

Sto bussen i ro, eller var den i fart? Eller enda mer interessant: Spiller det noen rolle? Klikk på bildet, og så på pilen til høyre, og se forskjellen mellom det manipulerte og det ikke-manipulerte bildet. Foto: Erik Holand, Agderposten

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Dette er originalen til Agderposten-fotograf Erik Holands omdiskuterte bilde.

EN ELDRE MANN sitter og sover, i en ellers tom buss. Rundt halsen har han en pute formet som en banan, nedover øynene en mørk lue, i hånden en avis. Scenen er hverdagslig inntil det søvndyssende også for oss andre. Men noen syntes bildet av den sovende mannen var så pussig at det ble prisbelønt av Agder journalistlag.

Ikke før hadde Agderpostens fotograf, Erik Holand, takket for prisen, så brøt den faglige stormen løs. Andre fotografer slo fast at bildet er manipulert. Ved å gjøre det som var utenfor vinduet utydelig, var det skapt et inntrykk av at bussen var i fart, mens den i virkeligheten sto rolig. Juryen ble bedt om å trekke prisen tilbake, debatten har rast i lokale medier og i fagbladet Journalisten i månedsvis. Torsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg saken, på grunnlag av en klage fra en kollega – en relativt sjelden foreteelse.

HER ER DET LOV å trekke på smilebåndet, og kanskje la falle en og annen sarkasme. Jeg kan høre ekkoet fra kommentarfeltet allerede mens jeg skriver: Dere vinkler og vrir på de store spørsmålene, dere underslår innvandringens negative sider og tier i hjel de få som vet sannheten om klimaet, dere har alle en agenda – og så diskuterer dere i fullt alvor om det er juks å late som en stillestående buss beveger seg? Har elfenbenstårnet vokst like inn i skyene?

«Man snakker om bildet som en dokumentasjon. Det er jo ikke det. Det er en historie om en mann som jobber til han er 82 år.»

Agderposten ble felt. Manipuleringen av bildet er i strid med god presseskikk. Den avgjørelsen kom ikke særlig overraskende. Det gjorde derimot den sterke dissensen fra utvalgets nestleder, Line Noer Borrevik. (Hun har inntil nylig vært kollega i Aftenbladet, men jobber nå for gatemagasinet Asfalt.) Borrevik fnøs av reaksjonen til fotografer og redigerere, av redaktører og av PFU-sekretariatets forslag til kjennelse:

«JEG SYNES DET BLIR grusomt pompøst å gå så av hengslene etter den prisen i Agder. Jeg syns det er pinlig. Man snakker om bildet som en dokumentasjon. Det er jo ikke det. Det er en historie om en mann som jobber til han er 82 år. Det blir så overdramatisert», sa hun, før hun stemte for frifinnelse. Sammen med henne i mindretallet sto Eva Sannum, den ene av utvalgets representanter for den opplyste allmennhet.

Det var som å høre to liberale teologer som gjerne vil endre Skriftens kategoriske krav: Du skal ikke stjele, men det må være lov å naske litt. Du skal ikke drive hor, men litt tafsing er akseptabelt.

Det var det Borrevik sa: «Dette er litt skrøning, ikke lyving.» Dessverre sier ikke Vær Varsom-plakaten noe om hvor grensen mellom en skrøne og en løgn går, så resten av utvalget landet på den ortodokse tolkning: Jukser du med et bilde, ja, så jukser du.

LINE NOER BORREVIK var virkelig ikke enig: «Dette gjøres hele tiden. Det vet alle som jobber i pressen. Det lages manipulasjoner i forkant», sa hun. Utsagnet dempet ikke akkurat reaksjonene, men hun har jo rett.

Bildet burde ikke fått noen pris, men det er heller ikke noe grovt brudd på presseetikken.

Diskusjonen dukker opp igjen og igjen. Under krigen i Libanon i 2006 ble det hevdet at Hizbollah-aktivister flyttet rundt på barnelik og hentet døde barn ut av ambulansene for at fotografene skulle få bedre bilder av Israels overgrep. Påstandene fra bloggere og pressekritikere var etter alt å dømme korrekte, uten at det førte til noen stor debatt i de norske redaksjonene som brukte bildene.

DEN GANG SKREV JEG noe som i dag lyder som en slags prematur støtte til Borreviks syn: «Regisserte bilder er helt dagligdags i fotojournalistikken. Det finnes noen få dogmefotografer som ikke flytter på rekvisitter [...] men de fleste fotografene regisserer bilder. Dessuten blir bildene beskåret, de blir teknisk forbedret, og mang en fotograf har falt for fristelsen til å bruke Photoshops mange muligheter til å fjerne en sjenerende lyktestolpe. [...] Noe er regi, noe er manipulasjon, det meste er ganske uskyldig.»

Det uskarpe vinduet på bussen i Agder tilhører den siste kategorien. Bildet burde ikke fått noen pris, men det er heller ikke noe grovt brudd på presseetikken.

DEN STORE ENERGIEN i debatten kunne vært brukt til å diskutere hvordan bilder som ikke er endret, brukes til å manipulere leseren. AFP-fotografen som tok bildene av Michelle Obama der hun satt sur og tverr mens Barack flørtet med Danmarks statsminister, fortalte etterpå at han hadde mange bilder hvor Michelle smilte. De var ingen interessert i.

Alle fotografer verdt tittelen er fortellere.

Har en redaksjon bestemt seg for at noen er en skurk, eller ligger tynt an som partileder, vil bildene vanligvis forsterke denne oppfatningen, enten de er hentet fra arkivet eller er ferskvare. På pressekonferansen tirsdag ble Erna Solberg fotografert bakfra, det ville hun neppe blitt hvis hun var alminnelig slank. Alle fotografer verdt tittelen er fortellere. De er ikke ett med kameraet, men bruker teknologien til å skape fortellingen.

OFTE PUBLISERER VI bilder som ikke bryter med noen av presseetikkens formelle regler, men som likevel er med på å bygge en stor løgn om andre folk, eller om politiske hendelser. PFU har tidligere felt nyhetsmagasinet Memo for å skape inntrykk av hvor sinte muslimene er, ved å bruke et bilde av en mann som var med i en fredelig demonstrasjon i Oslo. Bildet var ikke manipulert, sammenhengen var det.

Når bussen i Aust-Agder først var innklaget, var det ikke overraskende at bildet ble felt, men vi gjør klokt i å lytte til Line Noer Borreviks protest. Hun forsøker å hindre at det lille jukset skygger for det store.

Følg på Twitter.com/svelle

Fem siste Fripenn-kommentarer fra Omdal:

Publisert:

Fripenn

  1. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

  2. Alt for fotografen

  3. – You too? Trist, men det må bevises

  4. Da folket sa nei og atter nei

  5. Hvilke saker ble mest lest og hvilke saker la vi størst innsats inn i? Her er regnskapet vårt.

  6. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

Les også

  1. Åpent er helseskadelig

  2. Ta ikke den ironiske tonen!

  3. Det nye, blå språket

  4. Når nyheter skaper angst

  5. Bølgeskvulp i hovedstaden

  1. Fripenn