Selvforsvarets noble kunst?

Beklageligvis har KrF ennå ikke funnet tid og anledning til å programfeste et særskilt vern også for Gazas hardt prøvede sivilbefolkning.

Publisert: Publisert:

KrF taler ikke så meget om flechette-granater, som fungerer som avanserte spikerbomber og kan slynge ut fem tusen stålpiler over et område på hundre ganger trehundre meter, konstaterer Pål Hadler. Foto: AP/Scanpix

  • Pål Hadler
    Advokat
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Israels rett til selvforsvar er en kampsak for KrF, og omsorgen for verdens fjerde sterkeste militærmakt stikker dypt i partiet. Nå er for så vidt enhver nasjons rett til selvforsvar for lengst vel forankret i FN pakten, dog ikke like reservasjonsløst som det fremgår av KrFs program (side 112-113) og av Israels praksis.Denne omsorgen for Israel burde ikke være helt uproblematisk for et parti som mener å basere sitt program på nestekjærlighet. Kanskje burde det råde en smule bekymring i partiet for den krigsretorikken som jevnlig lyder fra landets lederskap, for når Israel lover «hevn», «straff» og «enorme ødeleggelser», da vet både vi og sivilbefolkningen i Gaza at Israel holder ord.

Les også

De er frivillige i Israels hær

De frivillige

Men det gjør også KrF. Derfor faller det naturlig for partiets stortingsrepresentanter å støtte norske kristen-sionisters mobilisering av mannskap og materiell til Israels krigsmakt, IDF. Lederen i Stortingets krets av israelvenner er særlig begeistret for forsendelsen av såkalte «volontører» (frivillige). Det vekker etter sigende gode minner fra glade kibbutzdager i yngre år. Rett nok opererer ikke disse volontørene i fremste linje. Ifølge avisen Dagen fungerer de mer som håndlangere til IDF, gjennom vedlikehold, kontroll og reparasjon av utstyr, herunder også stridsvogner og andre panserkjøretøy. Iført IDFs olivengrønne uniformer innkvarteres volontørene på israelske militærbaser der de også søker å styrke og oppmuntre okkupasjonsmaktens krigsmenn og -kvinner i deres mange gjøremål.

Av materielle tilskudd skal Israel, under sommerens felttog i Gaza, ha mottatt fire hundre hodelykter, med batteri, et ukjent antall soldatstøvler samt hundre presumptivt komfortable klappstoler. Ytterligere forsyninger er lovet, om nødvendig også våpen. «Vi har ingen restriksjoner», forkynner Karmel-Instituttet. Men det har muligens UDs Seksjon for eksportkontroll, med mindre Karmel-Instituttet gjør som andre våpeneksportører og lar forsendelsen gå som del-leveranser via USA.

Ikke «aktsom god tro»

Enhver får fritt velge sin tro. Det må også gjelde for dem som måtte mene at all synd kom inn i Gaza formedelst Hamas, og at Israel kun befatter seg med «the noble art of self defense» (selvforsvarets noble kunst). Er man særdeles sterk i troen, kan man også få seg til å mene at Israel kun er ansvarlig for de granatene som rammer militære mål. Men da har man riktignok forlatt området for hva man, i alle fall innen jussen, regner for «aktsom god tro».

Det er et kjent fenomen at dersom målet ansees som tilstrekkelig hellig, har det en tendens til å overskygge midlene.

Det er nemlig allment kjent at granater er ytterst farlige saker. Israels 40 kilos splintgranater dreper normalt alt ubeskyttet liv innenfor en radius av femti meter og påfører alvorlige skader på dem som befinner seg innenfor de neste hundre meter. Israel opererer derfor med en sikkerhetsavstand på to hundre og femti meter ved bruk av slike granater.

Men dette gjelder bare for egne styrker. For Gazas ubeskyttede sivilbefolkning har Israel siden 2006 anvendt en «sikkerhetsavstand» på ett hundre meter. Her bør vi huske at granatenes baner påvirkes så vel av vindretning som av luftfuktighet og av varmen fra kanonrøret. Avvik på opp til hundre meter er derfor ikke uvanlig.

Folk i Gaza vet en del om hva slike granater kan avstedkomme når de rammer en markedsplass, en skolegård eller en overfylt bygate.

Underlig likegyldighet

KrF taler ikke så meget om splintgranater, ei heller om flechette-granater (hver granat fungerer som en avansert spikerbombe og kan slynge ut fem tusen stålpiler over et område på hundre ganger trehundre meter), om brennende hvitt fosfor eller om fjernstyrte bomber og raketter og hva annet det jevnlig behager Israel å nedkalle over Gazas sivilbefolkning. Denne tilsynelatende likegyldighet kan virke noe underlig for et parti som har som mål å kjempe for Israels «rett til å kunne forsvare seg». Men det er et kjent fenomen at dersom målet ansees som tilstrekkelig hellig, har det en tendens til å overskygge midlene.

Israels blomstrende våpenindustri har også grunn til å glede seg etter nok en vellykket utprøving av egne produkter som de markedsfører under mottoet «combat proven».

Nå er man i KrF på ingen måte uinteressert i våpenbruk, man har bare valgt å konsentrere seg om det skytset som går i motsatt retning. Man taler derfor ofte og gjerne om rakettene fra Hamas. Det er selvsagt ingen grunn til å bagatellisere disse rakettene. Selv om de er forholdsvis primitive og volder begrenset fysisk skade, er de likevel egnet til å spre alvorlig frykt og terror i Israel. Ironisk nok er de samme rakettene også egnet til å avlede oppmerksomheten fra Israels langt mer effektive drapsmaskineri.

Nok en vellykket utprøving

I skrivende stund ligger Gaza i ruiner etter nok en israelsk «gressklipping», som humoristene i IDF ynder å kalle sine felttog. Igjen ble begivenhetene sponset gjennom subsidiert våpenhjelp fra USA, med norske innslag fra våpenprodusentene Chemring Nobel og Nammo og, ikke å forglemme, gjennom en liten skjerv fra norske kristen-sionister, til glede også for israelvenner på Ting og torg.

Israels blomstrende våpenindustri har også grunn til å glede seg etter nok en vellykket utprøving av egne produkter som de markedsfører under mottoet «combat proven». I praksis innebærer dette at de er testet på mennesker og dyr i Gaza.

Hva med Gazas befolkning?

Så får verdenssamfunnet igjen bekoste en opprydding i ruinene mens Israel, takket være sin okkupasjonspolitikk, kan se frem til lukrative leveranser av byggematerialer i et konkurransefritt miljø.

For øvrig får vi tro at KrF fortsatt vil verne om Israels «rett til å kunne forsvare seg». Beklageligvis har partiet ennå ikke funnet tid og anledning til å programfeste et særskilt vern også for Gazas hardt prøvede sivilbefolkning.

Les også:

  • Bedehusets voldelige ekstremister
Publisert:

Les også

  1. Reme er ideologisk forblindet

  2. I solidaritet med Israel, vi er medmennesker

Mest lest akkurat nå

  1. Stor leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  2. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  5. Leter etter John Olav med full styrke

  6. Publikum lå strekk ut på hver sin matte