Farlig å lære for mye i tidlige år?

Tidligere i år pågikk en diskusjon om læring i barnehagen. Diverse nettsider og debattinnlegg hadde overskrifter og argumenter som ga inntrykk av at læring er farlig i tidlige år.

Publisert:

Et godt og nært samspill mellom spebarnet og omsorgspersonene er det første og viktigste utgangspunktet for videre læring og trivsel.

Ingunn Størksen
Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS

Overskriftene inkluderte for eksempel " Tidlig læring skader barns skolegang" og "Målrettet læring i barnehagen virker mot sin hensikt".Det hele sprang ut i fra et bok-kapittel (Tidligt i skole eller legende læring?: Evidensen om langtidsholdbar læring og udvikling i daginstitutionen) av professor Dion Sommer ved Århus Universitet. Det var underlig å registrere hvordan Sommers kapittel omtrent ble fortolket dit hen at det å lære i barnehagealder er skadelig for barn. Alle som jobber i barnehage eller som har egne barnehagebarn vet at dette er en svært læringsintensiv periode, og at læring ikke er til å unngå i denne alderen. Forskning viser at barn som i tidlig år har blitt stimulert til et rikt språk, som har lært seg høy grad av oppmerksomhet eller evne til selvregulering, og som har tilegnet seg gode evner innen tidlig matematikk har svært gode forutsetninger for å lykkes i skolen. Sosial og emosjonell kompetanse er også viktig for at barn skal tilpasse seg bra både her og nå og i fremtiden.

Sommers viktige poeng

Dion Sommer har også selv fått kritikk for å trekke konklusjonene fra den forskningen han oppsummerte litt for langt. Professor Stig Brostrøm – også ved Århus Universitet – forundret seg over tanken om at barn ikke skal kunne lære fra pedagoger, og han fremhevet det som en selvfølge at pedagoger i barnehagen har planer for den daglige aktiviteten. Han argumenterer for en læringsmodell hvor pedagogen ".. bidrager med nye ideer, og inspirerer børnene til at anvende de nye ideer i nye konkrete situationer."

Likevel er Sommers hovedpoeng viktig, nemlig at instruksjonspedagogikk ikke egner seg for de yngste barna. Instruksjonspedagogikk innebærer at barna forventes å lytte passivt til undervisning eller instruksjon fra voksne. Så vidt jeg kjenner til er det ingen i Norge som ønsker eller praktiserer en slik pedagogikk i barnehagen.

Hvilken litteratur og forskning bygger Sommer sitt kapittel på? Han henter særlig studier fra forskningstradisjonen omtalt som Playful learning eller Lekbasert læring. I USA og andre land har det vært viktig å komme med en motvekt til visse pedagogiske opplegg som utsetter barn for instruksjonslæring i svært tidlig alder. En rekke forskningsartikler beskrevet i boken A mandate for playful learning har vist hvordan en leken tilnærming til læring — hvor den voksne er sammen med barnet i veiledet lek - gir bedre læringsresultater enn ren instruksjon.

Lekbasert læring

Lekbasert læring samstemmer godt med generell utviklings-psykologi som forteller oss at barns læring skjer i omsorgsfulle og meningsfulle samspill mellom barn og voksne. Et godt og nært samspill mellom spebarnet og omsorgspersonene er det første og viktigste utgangspunktet for videre læring og trivsel. Videre læring skjer i samspill med voksne og barn i barnehage, hjem, SFO og skole. Flere av de fremste forskerne i Lekbasert læring er nettopp utviklings-psykologer, inkludert Roberta Golinkoff og Kathy Hirsh-Pasek som har bidratt til å introdusere hele tanken om Playful learning.

Redde for læring?

Er disse ekspertene på barns tidlige utvikling redde for læring? Nei, tvert imot. Tar man en titt på publikasjonslistene til disse svært produktive forskerne, blir det fort åpenbart at de er veldig opptatt av læring hos barn. Eksempler på deres forskningsartikler er Hvordan 2-3 åringer lærer verb , Støtte av førskolebarns geometriske kunnskap gjennom veiledet lek, Seks prinsipper for språk-læring og Betydningen av selvregulering og spatiale (romlig) ferdigheter for førskolebarns matematikk .

Men hva innebærer egentlig lekbasert læring? Denne pedagogikken baserer seg – som navnet tilsier - på at lek er den beste inngangen til læring i tidlige år. Særlig fremheves to former for lek, nemlig fri lek og veiledet lek. Den frie leken bidrar til trivsel, mestring og glede og den springer ut fra en iboende trang hos barn. Fri lek alene eller sammen med andre gir dem mulighet til å utforske nye ord og nye tema. Ofte ser man at barn spontant teller, grupperer og organiserer leker, og dette regnes som en forløper for mer avansert matematikk. Fri lek gir dessuten rike muligheter til å trene opp selvregulering og sosial kompetanse ved at barna må orientere seg og justere seg til andre.

I den veiledede leken i barnehagen har pedagogen planlagt tema hun eller han ønsker å introdusere for barna. Det legges til rette for at barna skal kunne "snuble i læringsmuligheter" i en meningsfull kontekst. Sammen utforsker barn og voksne mulighetene i bøker og materiell den voksne har tatt med. Den voksne er sensitiv for barnas undring og innspill, og stiller spørsmål som utvider barnas muligheter til å utforskning. Veiledet lek kan også innebære at den voksne inngår i rollespill sammen med barna. I boka Play = learning fremheves det at voksne ved å inngå i lek og rollespill kan utvide barns mulighet til både lek og læring. Så kjære foreldre, besteforeldre og barnehagelærere: fortsett å leke med barna! Rollespill, lek og moro kan fort gi læring for de små, og det skader jo ingen..

Publisert: