Traumatiske hendelser er enormt skadelige for barn

KRONIKK: De siste årene har det kommet en stadig økende mengde kunnskap som har vist de alvorlige konsekvensene som dårlige oppvekstvilkår kan ha for barn.

Publisert: Publisert:

Historien om den traumatiserte «Glassjenta», som Aftenbladet fortalte om over 64 sider lørdag, retter søkelyset mot barnevernets og politiets behandling av en traumatisert ungdom. I denne kronikken skriver Arne Blindheim ved Senter for krisepsykologi i Bergen om hvordan traumer i ung alder kan gi store skader.

  • Arne Blindheim
    Spesialist i klinisk psykologi og forsker, Senter for krisepsykologi i Bergen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel
  • Denne kronikken ble publisert i februar 2018.

  • Les hele historien: Glassjenta

I barndom og oppvekst kan en rekke ulike type hendelser være traumatiserende for et barn. Imidlertid ser det ut til at det generelt sett er når de traumatiske hendelsene skjer innenfor barnets eget omsorgssystem at skadene blir størst. Hendelsene er i hovedsak knyttet til fysisk vold (enten direkte mot en selv eller mot et annet familiemedlem), seksuelt misbruk, emosjonell trakassering (psykisk vold) og neglisjering.

En annen viktig risikofaktor ser ut til å være i hvor stor grad barnet får delt sine opplevelser, og at det blir trodd og får sosial støtte. Barn som opplever for eksempel seksuelt misbruk av en eller flere personer også utenfor familien, vil derfor være svært sårbar for store skader om barnet enten holder hendelsene hemmelig, eller hvis barnet forteller og hendelsene blir bagatellisert eller avvist som løgn.En rekke andre faktorer vil i tillegg avgjøre hvor skadelig en hendelse kan være, men det er det ikke plass til å gjennomgå i denne kronikken.

Kompetansen innenfor psykisk helsevern er fortsatt svært variabel og til dels svært dårlig innenfor en del miljøer.

Erkjennelsens betydning

Seksuelt misbruk var noe en i lang tid trodde var svært sjeldent, og selv når barn fortalte, eller når voksne fortalte at de hadde blitt utsatt for dette som barn, ble dette ofte ikke trodd, eller det ble bagatellisert.

De senere års forskning viser at skadene av seksuelt misbruk kan være svært store. Seksuelt misbruk kan variere fra enkeltstående hendelser av ulik art, til sadistiske grove overgrep over mange år i svært ung alder. Det kan være svært vanskelig å ta inn over seg at disse hendelsene faktisk skjer, både for personen selv, at en faktisk har vært utsatt for dette, og for familien og samfunnet.

Denne mangelen på erkjennelse er også det sentrale i det å være traumatisert. Hendelsene er for store til at vi klarer å ta inn over oss det som har skjedd. Når familien, samfunnet og dessverre også ofte psykisk helsevern ikke tar dette på alvor, bidrar vi derfor til å opprettholde og også forsterke vanskene til traumatiserte personer. Forskning og klinisk erfaring viser også at enkeltstående hendelser kan gjøre stor skade. Dette kan oppleves som et stort svik fra en omsorgsperson, eller som en svært skremmende og krenkende handling.

Barn kan bli utsatt for fysisk vold på ulike måter. Det kan være som en del av en oppdragerstil, eller det kan komme fra foreldre som selv har psykiske vansker, som selv blir lett sint og har vansker med å kontrollere sitt sinne, eller det kan være foreldre som er kynisk og beregnende og utøver vold som en måte å utøve makt og sadisme. Det er grunn til å anta at til mer uforutsigbar volden er, og dess mer sadistisk den er, til verre er den, selv om all vold er skadelig.

Effekten av emosjonell trakassering/psykisk vold og neglisjering har vært mindre forsket på enn seksuelt misbruk og fysisk vold, men av det som er gjort tyder dette på at disse formene for omsorgssvikt er like skadelige.

Barn som har vært utsatt for fysisk vold, har dobbel så stor sjanse for å bli arrestert for voldelig, kriminell atferd når de blir ungdommer.

Konsekvenser senere i livet

Undersøkelser viser at depresjon er 3–5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, og de har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk. Fysisk mishandlede tenåringer har 6–12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006), og seksuelt misbrukte tenåringer 18–21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk.

Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også langt høyere, og generelt sett fører traumatiserende hendelser til tidligere død. Undersøkelser der en har studert personer som har vært seksuelt misbrukt, viser blant annet økt grad av depresjon, selvskading, angst, isolasjon, svakt selvbilde, rusmisbruk, og en tendens til å oppleve vold og overgrep på nytt i nye relasjoner. Det er også sterk sammenheng med flere innleggelser i psykisk helsevern, økt suicidal atferd, somatiske plager og svakere fungering som foreldre (Jumper 1995, Neumann et al. 1996, Brownie & Finkelhor 1986, Beitchman et al 1992, Kendall-Tackett et al. 1993, Kessler et al. 2010). Barn som har vært utsatt for fysisk vold, har dobbel så stor sjanse for å bli arrestert for voldelig, kriminell atferd når de blir ungdommer.

En studie som gikk over 23 år (Trickett et al. 2011), viser signifikante økninger i en rekke ulike psykiatriske tilstander, større grad av risikofylt seksuell atferd, samt større andel av tenåringsgraviditeter, nesten dobbel så stor risiko for å oppleve vold og seksuelt misbruk som voksne, og fire ganger så stor risiko for å utvikle selvskading og suicidal atferd enn de som ikke hadde vært seksuelt misbrukt. Forskerne fant også negativ innvirkning på skoleprestasjoner og negativ atferd i skolen, langt større risiko for overvekt i voksen alder, utvikling av tidligere pubertet, større risiko for gynekologiske vansker, svakere immunsystem og generelt dårligere fysisk helse, og økt risiko for å utsette sine egne barn for vold, seksuelt misbruk og neglisjering.

Neglisjerte barn har blant annet større vansker med intellektuell utvikling og utvikling av språk, utrygghet overfor andre, sosiale vansker, negativt selvbilde, tidlig depresjon og en rekke ulike former for psykiske vansker og selvmordsfare (Erickson & Egeland 2002, Hildyard & Wolfe 2002).

En kan også se effekten av disse ulike formene for hendelser i en endret hjerne (Blindheim 2012).

Selv om det er en positiv utvikling, er kompetansen innenfor psykisk helsevern fortsatt svært variabel og til dels svært dårlig innenfor en del miljøer.

Like kostbart som hiv og kreft til sammen

Dette er noe av det en har funnet. Konsekvensene er enorme, først og fremst helsemessig for hver enkelt, men også samfunnsmessig. Amerikanske undersøkelser tyder på at tidlig traumatisering koster det amerikanske samfunnet like mye samfunnsøkonomisk som HIV og kreft til sammen. Imidlertid er innsatsen for å forebygge og behandle kun 1/100-del av det en bruker på kreft og HIV (Fromm 2001, ref. i Putnam 2004, Freyd et al. 2005).

Selv om det er en positiv utvikling, er kompetansen innenfor psykisk helsevern fortsatt svært variabel og til dels svært dårlig innenfor en del miljøer. Dette har enorme konsekvenser for hvert enkelt menneske som oppsøker hjelp, i form av lite forståelse og feilbehandling.

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Vold
  3. Seksuelt misbruk
  4. Forskning og vitenskap
  5. Depresjon