Nedsett en verdikommisjon!

Den siste tiden har det vært diskusjon om olje-mentaliteten i Stavanger. Kanskje vi bør se på hvilke verdier som finnes, og ikke bare skapes her i byen?

Publisert: Publisert:

Forskjellene i Stavanger øker, og for mange sliter med regningene. Dette må vi se nærmere på, mener Eirik Faret Sakariassen i SV. Foto: Marie von Krogh

  • Eirik Faret Sakariassen
    SV-politiker i Rogaland
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

file63w11c2c5xchacfw2ag.jpg

Jeg vil børste støv av et gammelt forslag fra tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og foreslår å nedsette en lokal verdikommisjon. Vi lever i en region med stor verdiskapning, men kanskje sviktende verdigrunnlag. Vi må starte en endring av vår pengestyrte mentalitet.I 1998 oppnevnte regjeringen i kongelig resolusjon Verdikommisjonen, som hadde følgende mål:

Det trengs mer verdiskapinning i denne byen. Og da tenker jeg ikke på verdier man kan måle og telle.
  • Skape større bevissthet og refleksjon om verdispørsmål og etiske problemstillinger.
  • Bidra til analyse og kunnskapsformidling om den verdimessige utvikling og den verdipåvirkning som faktisk skjer.
  • Identifisere aktuelle verdimessige og samfunnsetiske utfordringer – og drøfte mulige svar.
  • Utfordre til handling.

Dette er jo et godt utgangspunkt for en lokal verdikommisjon.

Levekårsundersøkelsene

10. mai fikk vi Stavanger-politikere presentert den femte levekårsundersøkelsen, som ser på mange ulike faktorer og kartlegger kommunen vår etter geografisk fordeling. Den viser tydelig hvor det er utfordringer med forskjellige problemstillinger. Et gjennomgående resultat for undersøkelsen er at forskjellene mellom de rikeste og de fattigste i Stavanger øker. Dette er en veldig uheldig utvikling, for forskjeller skaper ubalanse i ethvert samfunn. Stor grad av likhet er bra, ikke bare for de fattigste, men også for de rikeste.

"Vi må aldri måle byen etter hvor godt de som har mest har det, men hvordan de som har det vanskeligst har det. De bør ha det bedre her enn andre steder" , sa Kjell Ursin-Smith i sitt avskjedsintervju som ONS-sjef i Aftenbladet 1. mars i år. Her sier Ursin-Smith noe viktig, som det finnes andre sitater og formuleringer på: Vi måler ikke vår vellykkethet som samfunn ut fra hvordan de rikeste har det, men ut fra hvordan de som har minst, har det. Et samfunn som ikke ivaretar alle, blir fort et fattig samfunn.

Hvor rike er vi, egentlig?

I en by og en region med så sterkt preg av oljebransjen oppstår det også et pengejag som man i liten grad finner andre steder i landet. Jeg påstår ikke at alle siddiser er kakser, men vi har en helt annen mentalitet enn andre kommuner og byer kan ha råd til å ha.

Men hvor rike er vi, egentlig? Vi har råd til å bygge store, nye ishaller, mens skoler og barnehager forfaller. Vi sliter med høye boligpriser og for få boliger, men det blir stadig flere hoteller. I mine øyne er ikke dette rikdom, men kollektiv fattigdom. Det er nemlig ikke slik at vi bare kan ha "oljefolk" i denne byen. Olje-Stavanger stopper uten nok offentlige ansatte. Barna til oljeingeniøren trenger gode lærere og skoler, og foreldrene trenger gode hjelpepleiere og sykehjem. Men vi leser i Aftenbladet at en sykepleier og en førskolelærer i Stavanger må finne seg "en mann i oljå" for å ha råd til å bo her.

For meg er det liten tvil om at våre verdier trenger en god granskning. Jeg er 21 år og har aldri opplevd et Stavanger uten olje. Men jeg opplever hver dag den mentaliteten som rår her. Vi er en region med voldsomme vekst— og voksesmerter. Evig vekst er et ikke-eksisterende begrep. Vi må tenke på å omstille oss til en mer fornybar energi. Det er en mer forutsigbar og sikker bransje, for vi går aldri tom for vann, vind eller sol.

"Open port" er stengt for altfor mange

Byens identitet er åpenhet, vi har lenge smykket oss med merkelappen "Open port" . Men denne havnen er etter hvert blitt lukket for dem som ikke har mye penger. Vi ser det også på studentbyen, hvor 80 prosent av studentene kommer fra Stavanger og omegn, og hvor én av fem bor hjemme/i egen bolig. Som studentby har vi et velfortjent rykte som dyr by. Det meste er dyrere her enn i resten av landet.

Og det er på høy tid at noen tar bladet fra munnen. Det gjorde Pia Noreger og Pål Jackman, og de har startet en større debatt om mentaliteten i byen. Nå bør også andre bidra. Derfor gir jeg oppfordringen om å starte en verdikommisjon til dere. Jeg påtar meg ikke oppgaven selv, for å unngå en kommisjon farget av min partitilhørighet. Men jeg håper noen påtar seg arbeidet. Det trengs mer verdiskapning i denne byen. Og da tenker jeg på verdier man ikke kan måle og telle.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Viking leier ut tre spillere

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  4. Politiet søker ikke ved Månafossen gjennom helgen

  5. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  6. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast