Tegning – et genialt universalspråk

Hva taper vi ikke på at en mengde smarte folk er overdrevent venstre hjernehalvdel­utdannet og vimer omkring med nedsatt kreativitet og forestillingsevne – ute av stand til å tenke romlig og å visualisere?

Publisert: Publisert:

Vitrivius-mannen til Leonardo da Vinci (utsnitt) er solgt som plakat i over 500.000 eksemplarer.

  • Knut M. Nesse
    Billedkunstner og pedagog
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

TEGNING ER ET UNIVERSALSPRÅK som vi kanskje er i ferd med å miste. Det har dannet seg en oppfatning av at tegning er noe magisk som bare kunstnere, arkitekter, designere og andre «proffer» driver på med, og som du må ha et spesielt talent for å drive med etter fylte 13 år!

Hvis du utvikler tegneferdighet, slik alle med normal øye/hånd-koordinasjon kan, vil du være i besittelse av et naturlig og utrolig nyttig språk. Du blir mer kreativ og får bedre forestillingsevne – og du kommuniserer bedre. Så, hvorfor i all verden ikke?

Barn utvikler ikke tegneferdigheter ved ganske enkelt å bli eldre.

Tegning er like nyttig og nødvendig som skrift og tall, og mer naturlig! Vi aner ikke hva vi går glipp av ved å ikke å være i stand til å bruke tegning i dagligliv og arbeidsliv. Vi måler ikke hva vi taper på at ni av ti voksne mener at de «ikke kan tegne en rett strek», og at de derfor heller aldri tegner. At noen ganske få skulle ha eksklusiv rett på tegning som uttrykksmiddel er like meningsløst som at kun matematikere skulle drive med matematikk eller at kun innfødte engelskmenn burde snakke engelsk. Jeg er slett ingen matematiker, men som rektor en gang kunne jeg nok matematikk til å styre budsjetter på mange millioner kroner. Og jeg er ingen engelskmann, men jeg har daglig nytte av de engelskkunnskapene jeg besitter.

DET ER IKKE VANSKELIGERE å lære seg et brukbart nivå i tegning enn i et annet språk, som engelsk eller matematikk for eksempel. Så hvorfor lar vi det være? Neppe fordi tegning ikke er nyttig, – nei, heller fordi det har fått feste seg en lammende prestasjonstenkning til utøvelsen av dette naturspråket.

Hvis engelskundervisningen i grunnskole og videregående opplæring hadde vært like svak som tegneundervisningen er, hadde vi hatt svært lite nytte av engelsk! Men vi lærer gladelig engelsk uten å bry oss særlig mye om hvor flinke våre medelever er, – og vi slutter ikke å lære oss mer engelsk fordi om noen andre i klassen er flinkere enn oss.

Hva ville en Leonardo av i dag ha gjort – uten å kunne tegne?

Jo mer vi lærer av ulike fag og ferdigheter, jo mer naturlig blir det å bruke disse kunnskapene. Det er et ordtak som sier: «Den som ikke kjenner til andre verktøy enn en hammer, vil behandle alle problem som om de var spiker». Hva taper ikke norsk næringsliv på at en mengde smarte folk er overdrevent venstre-hjernehalvdels-utdannet? – Eller det er kanskje riktigere å si: «Mangelfullt høyre-hjernehalvdels utdannet»?

Leonardo da Vinci, selvportrett.

HVA VILLE VI VISST om Leonardo da Vinci (ekstern lenke) i dag hvis det ikke var for tegningene han etterlot seg? Det aller viktigste Leonardo da Vinci gav oss var arbeidstegningen! Hans idéer er kjent for oss – ikke først og fremst gjennom tall og tekst, men gjennom Mona Lisa, – dette berømte maleriet som i altfor stor grad får overskygge andre viktige ting fra Leonardos hode og hånd: Tegning var Leonardo da Vincis universalverktøy for å makte å tenke ut og formidle sine ideer. Hva ville en Leonardo av i dag ha gjort – uten å kunne tegne?Summen av Leonardo da Vincis prestasjoner viser at han var et universalgeni, — kanskje takket være et eksepsjonelt godt samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel?

MANGE VOKSNE SIER altså at de ikke kan tegne. De har rett i det. De kan ikke. Men det betyr ikke at de ikke er i stand til å tegne. De har bare ikke lært det, like lite som jeg har lært å spille piano. De vet ikke hvordan.

På samme måte som det å skrive, er det å tegne en kulturell prestasjon, - ikke en biologisk prestasjon. Uten at disse tingene blir undervist i, og lært, vil kreative forutsetninger og muligheter knyttet til tegning forbli begrenset. Dette er det mulig å gjøre noe med, selv i voksen alder. Mange voksne har, gjennom tegneopplæring, opplevd å finne tilbake til sin kreativitet.

DET FINNS ULIKE DEFINISJONER på begrepet kreativitet. Ord som kreativitet, innovasjon, nytenking m. flere lades med ulike innhold fra forskjellige mer eller mindre vitenskapelige hold. En forsker som har gjort svært godt inntrykk er Sir Ken Robinson, forfatter av bøkene «Out of our Minds» og «The Element» . Han er også en svært godt besøkt foredragsholder på det ideelle nettstedet Ted.com., der han på glitrende vis undres over om skolen dreper kreativitet. Robinson opererer med følgende definisjon på kreativitet:

Kreativitet er et tredelt fenomen:

  • Evnen til å forestille seg noe (imagine) ; - gjenstand, prosess, organisasjonsform etc. som ikke har forekommet før.
  • Evnen til å formulere og kommunisere en ny idé som er av verdi (create) .
  • Å sette en ny idé - som er av verdi - ut i livet (innovate) .
Les også

– Ikke en universitetsby, men en by med universitet

Tegning er påvist å være både kreativitetsbevarende og kreativitetsfremmende, alt etter hvor aktivt tegning praktiseres. Aktiviteten tegning kan binde sammen følelser, fornuft, kunnskaper og erfaringer i en praktisk og nyttig prosess – ikke nødvendigvis en estetisk dominert prosess. Meningsfulle og gode løsninger på ulike spørsmål og problemstillinger oppstår i møtet mellom fornuft og følelser. Og de to møtes – som kjent – aldri i en datamaskin.

DE FLESTE BARNS tegninger følger et gjenkjennelig mønster opp til 13-årsalderen omtrent. Rundt 8-årsalderen begynner de å utvikle sans for perspektiv. Etter som de blir eldre blir de stadig mer opptatt av detaljer og forsøker å lage mer avanserte eller sofistikerte bilder. Uten god undervisning vil nivået på deres tegneprestasjoner ende på det nivået de befinner seg rundt 13-årsalderen. Mange mennesker gir opp tegning helt og holdent i denne alderen, — ofte på grunn av fravær av god undervisning eller undervisning overhodet – og tilhørende frustrasjon. De når et nivå der deres kreative ambisjoner har passert deres tekniske ferdigheter. Som resultat av dette har de fleste voksne grafiske ferdigheter på nivå med en gjennomsnittlig 13-åring. Og dette burde ikke overraske noen. Barn utvikler ikke disse ferdighetene ved ganske enkelt å bli eldre, – like lite som de våkner opp på sin 18-års dag for å oppdage at de plutselig er i stand til å kjøre bil.

Les også

- Elever kan danse seg inn på ingeniørstudier

En sannsynlig årsak til at vi slutter å utvikle tegneferdighet i overgangen barndom/ungdom er at vi legger til rette for at så skal skje – uten å ville det og uten å vite det. Barn sysler naturlig og uten spesiell rettledning med tegning fra de er ganske små. Og vi voksne tyter dem ørene fulle med hvor «fine» krussedullene er. Ungene har vel ingen planer om å lage noe «fint»! Ungene forsker, de undersøker redskaper og materialer, prøver ut motorikk, former og farger og teknikker. Kan de ikke få eksperimentere i vei uten at voksne hindrer dem med inkompetente og meningsløse kommentarer?

SLIK UNDERVISNINGEN i norsk skole er i dag, vil elevenes utvikling av tegneferdighet stoppe opp et sted mellom 6. og 8. klasse. Med det som utgangspunkt hjelper det lite med tre–fire år på lærerhøgskole «med hovedvekt på tegning» hvis du skal bli en god tegnelærer. Det å skulle rettlede et ungt menneske forbi det kritiske punkt, der aktiviteten og språket tegning lett kan bli lagt vekk for alltid, krever at rettlederen selv vet hva som skal til. Lærere som skal stelle med slikt, uansett på hvilket nivå, kan sammenlignes med dem som skal lære andre å fly. Jeg ville aldri begitt meg ut på min første flytur der jeg selv skulle sitte ved spakene uten at det satt en erfaren flyger ved siden av meg. Det er også betryggende å vite at de som skal lære andre å svømme selv kan svømme.

Les også

28 musikkelever fra 1998 - hva ble de?

I JAPAN inngår tegneundervisning i allmenndannelsen. Der er det like selvfølgelig å lære å tegne som det er å lære seg et annet språk. En gang var det i vår del av verden like vanlig å lære seg konversasjon, tegning, dans, poesi og fekting som andre allmennkunnskaper. Det holder ikke å utdanne menneskene til kun teknologiske og økonomiske vesener, – eller som Robinson sier, «fra nakken og opp – og ut til venstre», – for vi er så uendelig mye mer enn det. Og det kan vi ikke se bort fra, selv om vi har det aldri så travelt med å produsere petroleumsingeniører for tiden. Kanskje petroleumsindustrien trenger bredere kompetanse enn det venstre halvdel-realfagfokuset den opererer med i dag? Kanskje tegneferdighet, estetisk kompetanse og/eller filosofisk kompetanse krysset med realfaglig kompetanse kan bidra til helt nye og lønnsomme ideer?

VED Å LÆRE TEGNING like selvfølgelig som vi lærer oss engelsk og matematikk, vil tegning opphøre å være et fremmed og vanskelig språk. Hvis tegning blir normalisert og alminneliggjort, vil ikke vår sjefete og snusfornuftige venstre hjernehalvdel plage oss med stadig måling av tegneferdigheter. Vi vil ikke ha primært fokus på hva fingrene våre driver med, vi vil ha primært fokus på tanker og ideer som fremkommer på papiret gjennom en naturalisert prosess og ervervet ferdighet, – på samme måte som en pianist kan ha oppmerksomhet på musikken – og ikke på fingrene sine – fordi han kan spille piano.

Når tegnespråket kommer på plass, vil vi være i besittelse av et «nytt», genialt, naturlig og universelt språk, rehabilitert kreativitet og bedret forestillingsevne foruten bedre kommunikasjonsevner og -muligheter.

DETTE ESSAYET ble utløst av gründeren Ståle Kyllingstads utbrudd i Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv om at det er meningsløst å bruke store ressurser på å utdanne unge mennesker i estetiske disipliner når oljebransjen skriker etter realfaglig kompetanse. Jeg vet at dette ikke er et fullstendig svar på Kyllingstads problemstilling, men likevel. Vi har bruk for hele mennesket hvis vi skal makte å løse morgendagens utfordringer. Det holder ikke med gårsdagens ideer og organisasjonsformer — og gammeldagse måter å utdanne og bruke mennesker på. Det er mye å oppnå – for alle parter – ved å betrakte virksomheter som organismer, og ikke som mekanismer.

JEG TØR PÅSTÅ at det lar seg gjøre å heve kreativitetsnivået i en teknologibedrift merkbart gjennom god voksenopplæring i tegning!

Leonardo da Vincis mest berømte maleri, «Mona Lisa», som henger i Louvre, skygger for alt det andre fantastiske Leonardo sto for, mener Knut M. Nesse.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  2. To nye tilfeller av koronasmitte i Sandnes

  3. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  4. To til sykehus etter at Secret Service skjøt mann utenfor Det hvite hus

  5. 80 syklister og elsparkesyklister bøtelagt i Oslo

  6. Farsund-ordfører ber innbyggerne unngå Oslo-tur