Kritisk tenkning driver forskningen

Det er litt overraskende at den nyutnevnte doktor Siri Kalvig kommer med grove beskyldninger mot en navngitt instituttleder i stedet for å forklare hva hun mener jeg gjør feil.

Publisert: Publisert:

<b>De som tror og lener seg på FNs klimapanels rapporter, burde være takknemlig for at noen tør å utfordre konklusjonene, er Hans Borgs kvittering til kritikken mot ham fra bølgeforsker og meteorolg Siri Kalvig.</b> Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Hans Borge
Denne artikkelen er over fem år gammel

Hans Borge.

I et intervju med Aftenbladets Jan Zahl kommer Siri Kalvig med en noen påstander om at undertegnede viser forakt for vitenskapelig prinsipp. Samtidig presiserer hun at hun selv «lener seg på FNs internasjonale klimapanel ( IPCC )».

Glad at noen tør utfordre

Det kan i den sammenheng være relevant at IPCC er både et vitenskapelig og politisk organ. Det er kanskje sammenblandingen av vitenskap og politikk som har resultert i oppsiktsvekkende resultater som ikke stemmer overens med virkeligheten. Det er litt overraskende at den nyutnevnte doktor Siri Kalvig kommer med grove beskyldninger mot en navngitt instituttleder i stedet for å forklare hva hun mener jeg gjør feil. Det er ofte meningsbrytning, ulike skoleretninger og kritisk tenkning som driver forskningen fremover. De som tror og lener seg på IPCCs rapporter, burde være takknemlig for at noen av oss tør å utfordre konklusjonene.

Her er svaret

Kalvig spør hvordan jeg kan avfeie rapporten når jeg ikke har lest de 6000 sidene. Her kommer svaret:

Les også

Stoler de ikke på klimaforskningen?

Atmosfærisk CO2-innhold og global gjennomsnittstemperatur er kartlagt mer enn 500 millioner år bakover i tid. Det er ingen sammenheng mellom disse to størrelsene – selv ikke når CO2-innholdet var 20 ganger høyere enn i dag. De årlige menneskeskapte utslippene utgjør cirka 1 prosent av atmosfærens totale CO2-mengde. Kretsløpet til CO2 gjør at de naturlige utslippene er mye større. Følgelig er den menneskeskapte andelen CO2 i atmosfæren (som faktisk er mulig å måle) liten – typisk mellom 1 og 2 prosent. Det at ett menneskeskapt CO2-molekyl skal klare å varme opp mer enn cirka 218.000 andre luftmolekyler gjør at jeg er skeptisk til IPCCs oppsiktsvekkende konklusjon.Grunnen til at IPCC hevder at CO2 virker som en drivhusgass, er at noen forskere har laget noen numeriske modeller som gir en slik sammenheng. Dette er etter undertegnedes mening bare en lek med tall fordi det er bygget inn mekanismer som gir denne sammenhengen. Jeg mener å kunne vurdere bruk av slike modeller da jeg har publisert, utviklet og benyttet slike modeller i cirka 20 år. Man må huske på at slike teoretiske modeller aldri beskriver virkeligheten – man bare forsøker å etterligne den. Måten IPCCs forskere bruker resultatene fremstår som ukritisk, og man trekker etter mitt syn konklusjoner på et mangelfullt og uriktig grunnlag.

Havnivået

Det er ikke bare temperaturprognosene til IPCC som slår feil. Den varslede, høye havnivåstigning stemmer heller ikke. Den globale havnivåstigningen er på cirka 3mm/år, og stigningen er som forventet på grunn av temperaturøkningen etter den lille istid. Dette er relativt nøyaktige målinger/observasjoner foretatt med satellittmålinger, GPS og tidevannsobservasjoner. Det er ingenting som tyder på en ytterligere økning forårsaket av menneskeskapte tillegg som følge av issmelting eller temperaturøkning. Det finnes en del publikasjoner på dette området, blant annet publisert av professor Willy Fjeldskaar.

Internasjonal presse etterspør for tiden nøyaktigheten til IPCCs modeller. Det holder ikke å si at man er 95 prosent sikker på at man har rett. Så lenge nøyaktighet ikke oppgis, er det nesten umulig å forholde seg til konklusjonene på et vitenskapelig grunnlag.

Kanskje ikke verdens fattige?

I intervjuet som nevnes innledningsvis, forteller Siri Kalvig at hun synes bensin er for billig. Mulig hun har rett. Ikke alle deler hennes syn – kanskje ikke verdens fattige? Skal vi stoppe befolkningsveksten, skaffe mat, klær og bolig til alle må det sikres stabil tilgang på billig energi. Enkelte klimatiltak (blant annet karbonfangst) øker verdens forbruk av energi og utslipp av nitrogen— og svoveloksider. En av IPCCs løsninger er en massiv økning i bruk av kjernekraft. Jeg lener meg ikke på den konklusjonen.

Les også:

Publisert: