Dagsrevyen er Cæsars hustru

Reportasjen skulle vise hvor lite vi respekterer romfolkets tradisjoner, men endte med å avsløre svært problematiske sider ved Dagsrevyens egen kultur.

Publisert: Publisert:

Nina Owing introduserer et innslag som hun har protestert mot. Noen har overkjørt henne og besluttet at Dagsrevyen skal forlede en million seere til å tro at Mirela Mustafa ble fengslet i Norge bare fordi hun er romkvinne. (Skjermdump fra NRK)

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

doc62eu2lf4lhw6q18j7ut.jpg

Fem siste Fripenn-kommentarer:

  • Du skal få min gamle Kindle når jeg dør
  • Don't mention the war
  • Ikke min sunnmøring
  • Vi løfter våre øyne mot Marienlyst
  • EU er et radikalt prosjekt (eller kan bli det)

TÅRER I EN NYHETSREPORTASJE betyr ofte at journalisten har en agenda som lettere lar seg gjennomføre når følelsene sløver den kritiske sans. Det er sjelden skurken i fortellingen som gråter.

I Lørdagsrevyen 12. januar rant tårene på Mirela Mustafa. Hun satt i en norsk fengselscelle og var tilsynelatende offer for vår manglende forståelse for det folk hun tilhører. Slik lød introduksjonen til reporter Runar Henriksen Jørstad: "Mirela ble sammen med fem andre rumenere, deriblant hennes eldste sønn, dømt til fengsel av retten i Bergen tingrett i fjor sommer. De ble dømt for grov menneskehandel og for å ha utnyttet fire barn i alderen 13 til 17 år."

Det var bevisst juks for å oppnå en bestemt politisk effekt

HENRIKSEN JØRSTAD ville ha oss til å forstå at "det å ta med seg sine barn til Norge (…) for på ulikt vis å skaffe penger", er en naturlig del av romfolkets kultur. Slik har de gjort det i hundrevis av år, før Norge bestemte seg for å kalle denne tradisjonen for menneskehandel. Mirela Mustafa fikk bedyre sin uskyld. Hun ble filmet mens hun gråtkvalt snakket i telefon med sønnen, med barnebarnet og med svigerdatteren. Dagsrevyen dro til Romania for å vise hvor usselt familien lever mens Mirela sitter fengslet i Norge.

Hadde det ikke vært for Nina Hjerpseth-Østlie i Document.no, Jon Hustad i Dag og Tid, bloggeren Elin Ørjasæter og fagbladet Journalisten, ville en million seere trodd at vi har begynt å fengsle romfolk fordi de er romfolk. Men etter en ukes dissekering av Dagsrevyens reportasje, stort sett utført av oppleste folk utenfor de store mediene, vet vi bedre:

MIRELA MUSTAFA ble ikke dømt for å ha tatt datteren med på tiggerferd, men for å ha tvunget henne til å stjele, og for å ha medvirket til at hun ble giftet bort og voldtatt da hun var 11 år gammel. Også det tvungne samleiet, pengene hun fikk for datteren og barneekteskapet ble begrunnet i romfolkets tradisjoner, men Bergen tingrett sa blankt nei til en slik kulturrelativisering.

Dagsrevyen nevnte ikke med et ord denne groveste delen av dommen, men lot i stedet Mustafa navngi datteren, som i dag lever på hemmelig sted i Sverige. Den gråtende moren er ilagt tre års forbud mot å kontakte datteren og til å betale henne en oppreisning på 200.000 kroner. Sønnen er dømt for å ha utnyttet svigerdatteren, som han ble gift med da hun var 13 år. Men det sa Dagsrevyen heller ikke noe om.

DE VISSTE HVA DE UTELOT. NRKs medarbeidere har, som jeg, lest dommen. Dagsrevyen var i Romania under vitneopptak der. De dekket rettssaken i Bergen, og rapporterte allerede på forhånd at "flere av de tiltalte skal også ha gjort seg skyldig i voldtekt og seksuelle overgrep mot de mindreårige jentene". Da innslaget ble sendt, var Dagsrevyen fullt klar over at Mirela Mustafa også var dømt for menneskehandel med andre barn, og at hun slett ikke skal tilbake til familien når hun om noen måneder slipper ut av fengselet i Norge, slik det ble sagt i reportasjen. I Romania venter en dom på fire år for bedrageri.

Nina Owing, som var nyhetsanker og introduserte innslaget, sier til Journalisten at det "var kraftig diskusjon” om reportasjen før den ble sendt. Selv var hun kritisk, sier hun. Likevel var det noen, med større formell makt, som besluttet å sende et innslag hvor de viktigste opplysningene var utelatt. Det er noe helt annet enn slurvete omgang med fakta, manglende imøtegåelse eller svak kildekritikk. Dette var ikke en akseptabel journalistisk vinkling, en spissing for å skape debatt. Det var bevisst juks for å oppnå en bestemt politisk effekt.

FØRST EN UKE ETTER at de grove utelatelsene ble avslørt, valgte NRK å beklage at reportasjen ble sendt. Men en beklagelse rekker ikke langt nok denne gang, Dagsrevyen må være som Cæsars hustru.

Pompeia, gift med den romerske diktator, ble blankt frifunnet for anklager om utroskap. Julius Cæsar skilte seg fra henne likevel, med en begrunnelse som ble et historisk munnhell: "Cæsars hustru må ikke engang kunne mistenkes."

Ikke Dagsrevyen heller. Vi kan leve med at den innimellom er kjedelig, at innkalte statsråder slipper litt lett unna eller at dens verdensbilde er sterkt oslosentrisk, men vi kan ikke tåle at den er bevisst upålitelig. Derfor er ikke beklagelsen fra nyhetsredaktør Stein Bjøntegård nok denne gang.

TORSDAG BEHANDLET Kringkastingsrådet statistikken som viser at ingen ble felt flere ganger i Pressens Faglige Utvalg i 2012 enn NRK. Rådet konkluderte, fornuftig nok, med at et dårlig år ikke gjør NRK til en ”etikkversting”. Men statistikken som ble framlagt på møtet, viste også at NRK blir felt stadig oftere, mens en pågående avis som VG nesten aldri får kjennelser mot seg. Programdirektør Per Arne Kaldbakk sa i debatten at VG "har bygget seg tillit ved å jobbe med sitt dårlige rykte".

Den observasjonen bør han ta med seg tilbake til kontoret, og be om et møte med den avtroppende kringkastingssjefen. Et dårlig rykte lar seg ikke beklage bort, det må fjernes gjennom aktiv handling. I dette tilfellet er det noen med stor makt til å påvirke hele nasjonens agenda som har vist seg åpenbart inkompetente. Da er det ledelsens soleklare plikt å finne et arbeidsfelt som bedre korresponderer med deres kompetanse.

DAGSREVYEN MÅ IKKE engang kunne mistenkes for å jukse med fakta for å lure oss til tårer der vi burde kjent sinne.

Følg på twitter.com/svelle

Publisert:

Fripenn

  1. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

  2. Donald Trump og alle kvinnene

  3. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

  4. Faderen, sønnen og avisens ånd

  5. Fire julehefter får toppkarakter - sjekk hvilke

  6. – Heile verda har blitt mitt fengsel

  1. Fripenn