50 millioner laks dør ikke av friskhet

Lakselobbyen lykkes dårlig med å korrigere min kritikk av havbruksnæringen for å drive en miljøskadelig virksomhet som rammer både miljø og mennesker.

Publisert: Publisert:

Dette er tallmisbruk på internasjonalt toppnivå å hevde at oppdrettsfisken har god plass i merdene, mener Morten Strøksnes. Mari Horve

Morten Strøksnes

674317.jpg

Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri— og havbruksnæringens landsforening, angrep torsdag min lørdagsspalte « Gladlaks ettersøkt ».Kvistad påstår at det er god plass i merdene, siden de består av 2,5 prosent laks, og 97,5 prosent vann. Dette er tallmisbruk på internasjonalt toppnivå. I januar i år ble det ikke lenger lov å ha mer enn 200.000 laks i hver merd. Jeg overlater til folk å bedømme hvorvidt 200.000 laks i en merd på størrelse med et svømmebasseng er å regne for god plass.

Legemiddelbruken i lakseoppdrett er, som Kvistad skriver, tilgjengelig på Folkehelseinstituttets hjemmesider. Det første man får der er følgende setninger: «Salget av midler mot lakselus økte kraftig i 2012. Salget av antibakterielle midler økte også, men fortsatt behandles en marginal andel med antibiotika. I 2012 var salget av midler mot innvollsorm tredoblet i forhold til 2011.»

Gratulerer, Kvistad! Kondolerer, oppdrettslaks!

«Alvorlige miljøeffekter»

Kvistad hevder at avfallet fra merdene ikke utgjør noe problem. Miljødirektoratets rapporter sier derimot at lakselusmidlene fra kan «gi alvorlige miljøeffekter». De bryter ned skallene til skalldyr. Halvparten av hummeryngelen dør. Krabbe i nærheten av oppdrettsanlegg er ofte uspiselig fordi de er fulle av det kreftfremkallende tungmetallet kadmium, som også finnes i laksefôr. Villfisk smittes også påviselig. Det er naivt å tro at det ikke finnes ikke kartlagte miljøkonsekvenser av giftbruken.

Hvem skrev?

Terje E. Martinussen, administrerende direktør for Norsk sjømatråd, er neste mann ut. Martinussens «oppklaring» i Aftenbladet er høyst uklar. La meg stille et helt konkret og viktig spørsmål: Hvem forfattet «lakseanbefalingen» som ble trykket på engelsk og fransk på de offisielle nettstedene til Helsedepartementet og den norske ambassaden i Paris? Var det Helserådet eller lakselobbyen i Norges sjømatråd?

Direktøren skriver at Sjømatrådet ikke lenger ser på forskere som kommer med negative nyheter om norsk laks som «femtekolonnister». Dermed håper jeg vi får mer forskning på miljøskader og helsefarer som følger av giftbruken. Mus får diabetes og andre sykdommer av å spise laksefôr. Rundt 50 millioner laks dør årlig i merdene. De dør ikke av friskhet.

Kveis kan smitte

Martinussen tror jeg ikke vet hva kveis er, og at den også finnes i villfisk. Til det kan jeg si at jeg er fra Finnmarkskysten. Faktisk har jeg, akkurat som ham, aner i Bø i Vesterålen, og jeg kjenner veldig godt til kveis. At den forekommer naturlig i havet (spesielt om sommeren og ved selinvasjon) gjør den ikke mindre farlig.

Jeg kjenner ikke Martinussens matvaner, men tviler sterkt på at han spiser seien eller torsken rå. Japanerne spiser imidlertid oppdrettslaksen rå, og foretrekker norsk oppdrettslaks fordi de tror den er garantert fri for kveis. Men om det er kveis i såkalt taperfisk, er det åpenbart sjanser for at «frisk» fisk smittes i de ekstremt tette merdene.

Kan ha et håp

Til sist vil jeg ønske Martinussen fine fisketurer i Vesterålen i sommer. Kanskje vi sees i farvannene utenfor Hovden eller Floholman og kan dele et måltid hentet fra det store, naturlige oppdrettsanlegget som kalles havet. La oss håpe vi da ikke haler opp deformert monstertorsk, heslige og genetisk skadde skapninger som er begynt å dukke opp i nærheten av anlegg nordpå (Fiskeridepartementet har hemmeligholdt resultatet av gentestene). Og vi bør ligge langt unna krabbe, siden den er full av det kreftfremkallende tungmetallet kadmium, som også finnes i laksefôr.

Les også:

Les også

Gladlaks ettersøkt

Les også

En rekke feil i Strøksnes' kommentar om norsk laks

Publisert: