Regjeringen foreslår å svekke elevenes rettssikkerhet i mobbesaker

DEBATT: Elevers rettsikkerhet svekkes dersom skolene ikke lenger skal ha plikt til å gjøre vedtak i mobbesaker.

Publisert: Publisert:

Det er alvorlig at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil fjerne den viktigste bestemmelsen i opplæringsloven, paragraf 9a, tredje ledd, som sikrer elevenes rettssikkerhet dersom de møter en skole som ikke vil ta mobbing på alvor, skriver Marit Stafseth (innfelt) i Foreningen Mobbing i Skolen. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

  • Marit Stafseth
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I 2013 nedsatte regjeringen et utvalg som skulle løse mobbeproblemet. Djupedal-utvalget avga sin innstilling i 2015, og Kunnskapsdepartementet har lagt ut sitt forslag til lovendringer i opplæringsloven til høring.

Les hva Øystein Djupedal selv skrev om utvalgets rapport:

Les også

- De sju viktigste utfordringene i kampen mot mobbing i skolen

Det er med bekymring vi har lest regjeringens forslag, for dette kommer ikke til å løse mobbeproblemet, tvert imot. Forslaget er en alvorlig svekking av elevenes rettsikkerhet i skolen. Opplæringsloven er barnas arbeidsmiljølov, og nå skal den ribbes for alle bestemmelsene som stiller krav til skolens saksbehandling i mobbesaker.

I et intervju i NRK Finnmark uttaler kunnskapsminister Røe Isaksen: «Det er en kraftig styrking av barns rettssikkerhet det vi har lagt frem her.» Har han lest forslaget?

Ikke bare er lovforslaget uoversiktlig og selvmotsigende, man må lese med lupe for å finne frem til de reelle forslagene. Men de forslagene som ligger gjemt der, vil medføre at barn som rapporterer om mobbing og trakassering i fremtiden vil stå uten rettssikkerhet mot en skole som velger å definere bort et problem.

Den formelle knaggen som sikrer forsvarlig saksbehandling etter forvaltningslovens bestemmelser, skal altså tas vekk.

Forslagene kan oppsummeres slik:

  • Bestemmelsen om plikt til å fatte enkeltvedtak fjernes. Den formelle knaggen som sikrer forsvarlig saksbehandling etter forvaltningslovens bestemmelser, skal altså tas vekk.
  • Man omdøper handlingsplikten til aktivitetsplikt.
  • Det er inntatt i forarbeidene at barnets subjektive opplevelse i mobbesaker ikke lenger skal tillegges like mye vekt.
  • Fylkesmannen skal fortsette å fungere som klageinstans. En ordning som hittil ikke har fungert, skal altså videreføres.
Bestemmelsen om enkeltvedtak i opplæringsloven, som forplikter skolen til å følge forvaltningslovens kapittel IV til VI, er selve knaggen skolens plikt til forsvarlig saksbehandling i mobbesaker henger på.

Punkt 1: Lovkrav

Enkeltvedtak, som er den eneste formelle knaggen i mobbesaker inn mot lovverket, foreslås fjernet. Opplæringslovens paragraf 9.a., tredje ledd, skal altså vekk. I henhold til opplæringslovens paragraf 9.a.3 er det i dag slik at «Dersom en elev eller foreldre ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende adferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.»

Denne bestemmelsen vil nå Røe Isaksen fjerne, og argumentene for å fjerne bestemmelsen er syltynne og ulogiske. Foreslått omdøping av handlingsplikt til aktivitetsplikt eller styrking av klageorganet vil på ingen måte ivareta elevens rettssikkerhet like godt som kravene i forvaltningsloven. Bestemmelsen om enkeltvedtak i opplæringsloven, som forplikter skolen til å følge forvaltningslovens kapittel IV til VI, er selve knaggen skolens plikt til forsvarlig saksbehandling i mobbesaker henger på. Bestemmelsene i forvaltningsloven omhandler blant annet krav om varsling til partene, skolens utrednings— og informasjonsplikt, rett til innsyn, skolens plikt til å informere og begrunne vedtak som er fattet, samt plikt til å informere om klageadgang og klageinstans. Å fjerne denne bestemmelsen er en alvorlig svekkelse av elevenes rettsvern.

Punkt 2 – Reaksjon

Man omdøper handlingsplikten til aktivitetsplikt, dvs. at det blir foretatt noen justeringer i lovteksten i paragraf 9.a.2. ledd. Bestemmelsene om aktivitetsplikt er kun en presisering og utviding av dagens handlingsplikt i opplæringslovens paragraf 9a andre ledd, og erstatter på ingen måte kravet i 9a, tredje ledd, om å fatte enkeltvedtak og dermed sikre forsvarlig saksbehandling og dokumentasjon.

Skolens aktivitetsplikt er oppfylt dersom de konkluderer med at det ikke skjer mobbing.

Punkt 3 – Opplevd mobbing

Det er inntatt i forarbeidene at barnets subjektive opplevelse i mobbesaker ikke lenger skal tillegges samme vekt. Skolens aktivitetsplikt er oppfylt dersom de konkluderer med at det ikke skjer mobbing. Sett i sammenheng med at man samtidig fjerner dokumentasjonskravet når man fjerner 9.a, tredje ledd, vil det bety at dersom en skole ikke ønsker å kalle problemet mobbing, kan de avvise barnets subjektive opplevelse av at det blir mobbet, og de trenger ikke engang å fatte et vedtak som dokumenterer at de har undersøkt saken, hvilke tiltak som er satt i verk eller hva som ligger til grunn for konklusjonen.

Djupedal-utvalgets viktigste forslag var at elevene får et nytt uavhengig klageorgan. Dette forslaget er ikke tatt til følge.

Punkt 4 – Klageordningen

Fylkesmannen skal fortsette å fungere som klageinstans. Dvs. en ordning som ikke fungerer godt nok skal videreføres. For å veie opp for at man fjerner reglene til forsvarlig saksbehandling i skolen, skal altså klageinstansen styrkes. Men selv om klageinstansen får utvidet mandat, er det usikkert om de vil få tildelt tilstrekkelige ressurser til å ivareta oppgaven, og ingen vet når de nye rutinene vil være på plass. Det kan ta lang tid før elevene er sikret en reell etterprøving av om skolen har oppfylt sine forpliktelser. Dersom man fjerner lovfestet krav til forsvarlig saksbehandling i skolen før et nytt effektivt klageorgan er på plass, må det nødvendigvis bety at elevenes rettssikkerhet kan havne i et vakuum i en lang periode.

Departementets lovforslag er en svekkelse, ikke en forbedring, av elevenes rettsikkerhet i skolen. Djupedal-utvalgets viktigste forslag var, etter vår mening, å foreslå at elevene får et nytt uavhengig klageorgan. Dette forslaget er ikke tatt til følge, og fylkesmannen, med sine altfor tette bånd til skolen, vil fortsatt være klageorgan i saker der elevene ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av skolen.

Men like alvorlig er det at departementet også vil fjerne den viktigste bestemmelsen i opplæringsloven som sikrer elevenes rettssikkerhet dersom de møter en skole som ikke vil ta mobbing på alvor.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Hvor mange liv må gå tapt?

  2. «Fjerde mobbekampanjen kan kanskje lukkast»

  3. Lettvint tru på straff mot mobbing

Mest lest akkurat nå

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Vil skape et robot-eventyr på Tau

  3. Kristoffs trener om den gule triumfen: – Helt ubeskrivelig

  4. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  5. 56-åring ble først frifunnet, så dømt for forsøk på promillekjøring

  6. Slagsmål i Stavanger sentrum

  1. Mobbing
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Skole
  4. Kunnskapsdepartementet
  5. Regjeringen