Humanisten Egils verdi

«Hva skal vi med humanister?» spør Civita. Spørsmålet virker i utgangspunktet som en flåsete bemerkning. «Hva skal vi med Egil?»

Hver fjerde eksportbedrift svarer i en undersøkelse at de ville ha fått flere utenlandske kunder hvis de hadde vært bedre i andre fremmedspråk enn engelsk.
  • Stian Aske
    Stian Aske
    Lektor, daglig leder i Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon
Publisert: Publisert:
Stian Aske.
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Spørsmålet er i seg selv et lite tillitsvekkende utgangspunkt for å forsøke å finne ut hva humanistene kan bidra med, f.eks. i internasjonale forretninger.Men vi skal her snakke Egils sak.

Vet hva som forventes

For vår mann «Egil» har studert humanistiske fag og jobber i en norsk eksportbedrift. Denne bedriften ser på utlandet og det store, tyske markedet som redningen for egen omsetning. Men bedriften har ikke kommet noen vei med å lansere egne produkter i Tyskland. Egil vet likevel hva som forventes der. Det er derfor han er ansatt.

Det er nå Egil som tar kontakt med tyskerne, gjennom å sende et språklig stilsikkert og profesjonelt brev til den tyske samarbeidsbedriften.

Egil har heller ikke med seg den tunge «norske ryggsekken».

Det er altså Egil som får vekket den tyske interessen. Han reiser selv ned til møtet med den tyske bedriften, stiller formelt, korrekt kledd og har med seg det tyske visittkortet for anledningen. Egil er påpasselig med å bruke Sie — høflig form i Tyskland - slik han har lært på de språklige studiene sine. Han titulerer sine tyske forretningspartnere korrekt, med tittel, som f.eks. Dr. Gerber eller Herr Direktor Müller.

Norsk selvgodhet

Egil har heller ikke med seg den tunge «norske ryggsekken», som innebærer å spørre tyskerne om de har hørt om Bjørn Dæhlie og Petter Northug, og snakke om «hvor rike vi er». Isteden håndhilser han korrekt og viser innsikt i tysk forretningspraksis. Han stiller godt forberedt, og argumenterer overbevisende for hvorfor de norske produktene vil være bedre enn de eksisterende på det tyske markedet. Han skriver et tilbud på tysk som etterkommer de tyske forventningene mht. formalitet, leveringsfrister og kvalitet på produktene. Selve malen til utarbeidelse av kontrakten har han lært på tysk grunnfag, i modulen «økonomisk språk».

Egil har lest seg opp på tysk forretningskultur, og vet at det i Tyskland er «normalt» å være selvhevdende, ærgjerrig og hard. Egil vet at kontroverser i Norge blir løst gjennom dialog og kompromisser, i Tyskland derimot gjennom relativt opphetet argumentativ diskusjon. Ingen trenger fortelle Egil at tyskerne kan være «rett på», direkte og at de ikke går rundt grøten i forretninger. Egil stiller godt forberedt, vet hva som kommer i kontraktsforhandlingene og overrasker tyskerne på den måten. Men Egil inngir likevel tillit.

«Die Grenzen meiner Sprache bedeuten die Grenzen meiner Welt.»

Tilpasning

Tyskerne er likevel noe skeptiske til et samarbeid med nordmenn. De har nemlig tidligere hatt problemer med å komme i kontakt med sine norske samarbeidspartnere etter kl. 15 på fredager, og etter klokken 16 ellers i uken. Egil vet råd og sier han kan være tilgjengelig på mobiltelefon utover disse tidspunktene, og lage en løsning slik at telefonen alltid er betjent til kl. 18 på hverdager.

Egil vet også at tyskerne undrer seg over at ansvarsområdene i norske bedrifter kan være uklare. Det er vanskelig å komme i kontakt med rett person. Egil har derfor laget et oversiktlig organisasjonskart for egen eksportbedrift som han har med til tyskerne.

Viser interesse

Siden Egil er interessert i biler tar han også turen til Mercedes-Benz-muséet. Han er imponert over tysk ingeniørkunst generelt og sier at vi nordmenn har mye å lære. Tyskerne setter pris på den nysgjerrige, ydmyke og vennlige holdningen Egil utviser.

Tyskerne forteller ivrig om den gang da den potensielle norske samarbeidspartneren sendte en representant til Tyskland. Han hadde med mye informasjon om eget produkt, men kun på engelsk. Nordmannen hadde med en egen tolk, fikk Egil høre. Det var likevel så mye usikkerhet knyttet til dette at tyskerne avslo tilbudet den gang.

Egil snakker på sin side utelukkende tysk i kontraktsforhandlingene. Det er en fordel. Filosofen Ludwig Wittgenstein står bak det kjente sitatet: «Die Grenzen meiner Sprache bedeuten die Grenzen meiner Welt» (Grensene for mitt språk utgjør grensene til min verden). Egils verden er i så henseende større enn flere av hans forgjengeres.

Kun 1 prosent av norske eksport-/ og importbedrifter har nettsider på andre språk enn norsk og engelsk.

Egil fikk også høre de smått utrolige historiene. Tyskerne snakket om nordmenn som ikke hadde ønsket å følge tysk lovgiving, fordi de tyske påbudene de fikk høre om ikke fantes i det norske regelverket. Han fikk også vite om nordmenn som ikke ville innse at de prøvde å selge et produkt som allerede fantes på det tyske markedet.

Men tyskerne skrøt av Egil. Han hadde nemlig for en tid tilbake vært pådriveren til at hans egen norske bedrift kunne lansere sin internettside også på tysk. Det var på den måten tyskere fattet interesse for den norske eksportøren. De kunne lese på sitt eget språk og forstod at den norske og tyske bedriften har sammenfallende interesser.

Les også

Landet me bør læra av

For det er ikke Egil som er skyld i at representanter for norske bedrifter som oftest kun snakker norsk og engelsk. I en undersøkelse mener hele 28 prosent av respondentene fra norske eksportbedrifter at de ville hatt flere utenlandske kunder hvis de hadde hevet sine ferdigheter i andre fremmedspråk. Det er heller ikke Egils skyld at kun 1 prosent av norske eksport-/ og importbedrifter har nettsider på andre språk enn norsk og engelsk. Egil har tvert imot gjort noe med det.Så la Egil jobbe med det han kan. La ham jobbe med det humanister kan. For ingen er bedre enn ham.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. - Vi som kom fra vanlige, kjærlige hjem, likte ikke å være hos Inger-Tone

  2. Laveste smittetall på sju uker på Nord-Jæren

  3. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  4. Historiske romturister har landet på jorda

  5. Kjørte i 174 km/t på motorveien

  6. Tegnell: Kan bli flere år med innreiseregler