Ærlig dialog avler toleranse

Erns Solberg demonstrasjon - Torstein Bøe, Scanpix sze6c9b4.jpg
  • Anne Sender
    Forfatter og foredragsholder, tidligere leder av Det mosaiske trossamfunn
Publisert: Publisert:
Anne Sender farget.jpg
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

VI HAR EN UNDERLIG FORESTILLING om at al-Qaidas, Hamas’ eller IS-jihadistenes vilje til vold i dag er spesielt for dem. Historien er full av fortellinger om fanatiske religiøse som legitimerte sine handlinger med religiøs retorikk. Ikke behøvde de å være så religiøse heller; det ligger i oss alle å kunne ty til vold under gitte omstendigheter. DR. STANLEY MILGRAMS lydighetsstudie blant amerikanske studenter på 1960-tallet viste at mennesket i forskningens, konformitetens, normens og autoritetens navn med viten og vilje er villig til å avstraffe hverandre maksimalt. Nazisoldatene fra mange etniske grupper i Europa under krigen, som ble beordret til å drepe jøder på kanten av egengravde massegraver, sa senere at de gjorde det fordi kameraten gjorde det, sjefen sa det og soldaten trodde egen gud var bedre enn offerets gud – og fordi jøden antagelig fortjente det.

Dette er veldig gjenkjennelig i Midtøsten akkurat nå, der en ideologi trigger fanatisk aggresjon og vold mot alle ikke-muslimer, og kristne spesielt, denne gang i islams navn.

VERDEN ER PÅ VEI til å bli mindre vestlig, men faktisk også mer demokratisk og mobil, samtidig som akademisk frihet skremmer religiøse ledere av alle valører. De strammer inn kunnskapsmiljøene og diskriminerer minoritetene. Dette har imidlertid ikke varighet. Vi må derfor være påpasselige med at akademikerne får plass til å bidra på de religiøse ledernes vei fra vold og makt til forhandling og fornuft. Det er mange som kan og vil, og konfliktene med religiøse aspekter står i kø kloden over. Vi vet at tro og kunnskap fôres og vokser med hverandre.

JEG KOM I GÅR fra en konferanse i Argentina som samlet forskere og religiøse ledere fra 38 land for å samordne kunnskapen om religionsdialog. Hvem snakker med hvem, med hvilket mandat på hvilket nivå, og hvordan kan kunnskapen spres nedover til grasrota? Jødisk-kristen dialog har kommet langt i land med høyt utdanningsnivå, men myter og fordommer om hverandre gror igjen raskt. I vårt møte med islam og i Israel–Palestina-konflikten sauses politikk og hellige tekster sammen til ny tolkning av dagsaktuelle hendelser, og dette øker konfliktnivået. En kunnskapsbasert oppgradering av dialogen er livsviktig – bokstavelig talt.

Alle våre tekster har inne­bygget at ulike tolkning­er er mulig.

Konferansen viste at de abrahamittiske religioner, dvs. kristendom, jødedom og islam, heldigvis er kommet langt i sin forståelse av at mange tekster i Det gamle og Det nye testamentet, og senere Koranen, ble til i lys av hverandre og var farget av tidens hendelser. Forskningen viser klart at hellige tekster har blitt tolket og re-tolket i pakt med tidens krav, helt fra overlevering. Hele poenget er at prinsippene og metoden for tolkning skal kunne benyttes til alle tider for kontinuerlig å være relevante i folks liv. Alle våre tekster har innebygget at ulike tolkninger er mulig – fra bokstavtro til kreativ brobygging gjennom historiefortellinger mellom tilsynelatende motstridende utsagn.

Mange internt i hver religion og mellom religioner kan med andre ord påberope seg å ha rett, men ikke rett alene. De må erkjenne at det er rett for dem når de har sine egne briller på. Det er den vanskelige øvelsen. Det er simpelthen ikke sant når bokstavtro religiøse sier at sånn har det alltid vært, sagt, forstått og praktisert.

DE ARGENTINSKE KATOLIKKENE var utrolig stolte over en pave som var trygg, nær, åpen og spørrende i sitt samvær med andre religioners erfaringer. Ikke minst har han erkjent kirkens medvirkning til utslettelse av 50 millioner urfolk under Europas erobring av det søramerikanske kontinentet. Nødvendigheten av frigjøringsteologien som tvang seg frem mot militærregimenes terror bare tiår tilbake, er ennå et hett tema for kirken, som lenge lukket øynene for det.

Demonstrasjonen i Oslo var et viktig bidrag til en ærlig dialog som ikke legitimerer vold.

Og alle deltakerne hyllet den muslimske deltakeren fra England som trosset Gaza-krigen og egen gruppes frustrasjon for å oppfordre innstendig om at dialog med muslimske autoriteter må holdes ved like. De fire store skolene innen islam må utfordres til å ta et skritt fremover, kaste fra seg de fanatiske røstene som vil gå bakover og gå Paven og oss andre i møte.

I GÅR KVELD gikk norske muslimer i spissen for 5000 nordmenn som alle sa «Ikke i mitt navn, ikke i min religions navn!» til syriakrigerne og IS-støttespillere i Norge. Demonstrasjonen i Oslo var et viktig bidrag til en ærlig dialog som ikke legitimerer vold.

Les også:

Les også

  1. Kontroversielt minne om de døde som forsvant

  2. Religiøs forvikling i Irak

  3. Gi, så skal dere få…

  4. Levende livssyn fornyes

  5. Kvinner som slagmark i religionanes teneste

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brann i bil på verksted ga full utrykning til Sandnes sentrum

  2. Store endringer i korona­regimet: Dette er de nye reglene

  3. Når kommer vinteren, egentlig?

  4. Leger ved sykehuset slår alarm: 21 personer alvorlig skadd på elsparkesykkel de siste to årene

  5. Turen på elsparkesykkel endte på legevakten for Malin (22)

  6. De åpnet nytt hotell, så kom koronaen. Nå dobler de igjen