Trivsel i første klasse

Publisert: Publisert:

På vei til første skoledag i Klepp onsdag i forrige uke. Mye nytt i vente. Foto: Geir Sveen

  • Ingunn Størksen
    Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

SPØR MAN EN 6-ÅRING hvordan det blir å begynne på skolen, er svaret ofte «Jeg grue-gleder meg». Barna kjenner en generell spenning. De har lenge sett frem til å bli store nok til å begynne på skolen, og gleder seg til å lære. Samtidig er det mange ting de kan bekymre seg for: Hvordan er læreren? Er de store barna slemme? Hvor er do? Tenk hvis jeg ikke klarer å lære meg å lese…Mitt beste råd til foreldre er å vise forståelse for de konkrete tingene barna er engstelige for, og hjelpe dem til å finne trygghet og trivsel.

SKOLE OG BARNEHAGE har også et ansvar for å hjelpe barna til trivsel i overgangen mellom barnehage og skole. Mange kommuner er flinke til å lage rutiner, som for eksempel besøk av lærere fra skolen i barnehagen, skole-besøk for barna mens de går i barnehagen og foreldresamarbeid. Det legges til rette for at barn skal trives i skolen. Trivsel er viktig i seg selv, men kan også være av stor betydning for videre engasjement for det faglige på skolen.

I 1997 ble alder for skolestart senket fra 7 til 6 år. Mange var bekymret for konsekvensene av ett år mindre med fri lek i barnehagen. Vi vet fra forskning og teori at lek hos barn er svært viktig for trivsel og lykke. Derfor bør hverdagen gi barn rom for mye lek. Samtidig forklarer blant annet Hallowell (2002) at det er flere elementer i lykke-syklusen; samspill og lek er viktig, men det er også læring (øving), mestring og annerkjennelse. Så hvordan står det til med trivsel hos 6-åringene i skolen i dag?

Det enkeltspørsmålet barna ga høyest skår på var spørsmålet om de trivdes med læreren

Tradisjonelt har skoleundersøkelser av trivsel fokusert på eldre barn som selv er i stand til å svare på spørreskjema. I dag er forskere opptatt av at også de yngste barna skal få lov til å delta i forskning, og man forsøker å legge til rette for at de yngste skal få lov til å uttrykke sine syn.

I FORSKNINGSPROSJEKTET Skoleklar fikk 243 førsteklassinger i Klepp kommune selv fylle ut et spørreskjema på nettbrett med spørsmål om trivsel. Ett og ett barn svarte på spørsmål med assistanse fra en voksen. Barna fikk respondere ved hjelp av fem smilefjes som enten ristet på eller nikket med hodet. Disse skulle symbolisere «Nei, ikke i det hele tatt», «Nei, ikke så veldig», «Midt i mellom», «Ja, litt» og «Ja, veldig». Vi hadde en rutine for å sjekke om hvert enkelt barn forsto hvordan smilefjes-responsene skulle brukes, og fortsatte å øve med barna helt til de viste at de klarte å bruke svaralternativene til å uttrykke sine opplevelser. Så fikk de svare på ni spørsmål om trivsel.

Skolestart Jåtten skole - PC skolestart-8.jpg

Spørsmålene var forsøkt formulert på en aldersadekvat måte for å unngå misforståelser. Likevel viste erfaring og analyser at to av spørsmålene var for vanskelige, og de måtte tas ut fra videre analyser. Eksempel på spørsmål som ble beholdt er: Synes du det er kjekt å lære å lese og skrive? Har du det gøy i friminuttene? ANALYSER AV DATA og drøfting av resultater knyttet til trivsel i første klasse ble gjort av Ingvild Helgevold Aslaksen i hennes masteroppgave som ble levert i vår. Her kom det frem at barna jevnt over rapporterte høy grad av trivsel i første klasse. På en samlet skala (med mulige skårer fra 1–5) hadde barna et gjennomsnitt på 4,42. Enkelt forklart kan vi altså si at barna jevnt over svarte «Ja, litt» eller «Ja, veldig» på trivsels-spørsmålene.

Jentene (4,56) skåret litt høyere enn guttene (4,34). Det enkeltspørsmålet barna ga høyest skår på var spørsmålet om de trivdes med læreren (4,82). Erfaringene våre fra nettbrett-spørreskjemaet er at det fungerte bra på mange måter, men at det også er rom for forbedring av spørsmål.

Vi vet ikke hva som er årsaken til at de fleste førsteklassingene i Klepp rapporterte så høy trivsel.

Denne undersøkelsen ble gjort i slutten av første klasse. Jevnt over rapporterte barna at de var fornøyd og trivdes på skolen, men enkelte elever kan også ha hatt lavere skårer. Vi vet ikke hva som er årsaken til at de fleste førsteklassingene i Klepp rapporterte så høy trivsel, men mye tyder altså på at lærerne er viktige. Det var ingen spørsmål til barna om barnehagens og foreldres betydning for trivsel i overgangen mellom barnehage og skole.

Samtidig tilsier tidligere forskning og teori at de voksne i barnehagen og i hjemmet også spiller en avgjørende rolle for å legge til rette for trivsel i skolen.

GRATULERER med skolestart alle førsteklassinger! Det kan føles skummelt og uvant den første tiden, men etter hvert tror jeg dere vil trives veldig godt!

Les også

Lærerstreik skygger for skolestarten

Les også

- Sjekk timeplanen din

Les også

- Lang tid før tvungen lønnsnemnd

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Få deg noko på hjarta!

  2. Leken om ballen

  3. Ny hjerneforskning viktig for barnehagene

  4. Slurvestaten

  5. Nøytral - kva betyr det?

Mest lest akkurat nå

  1. Koronasmittet rogalending tok fly fra Tromsø, via Gardermoen, til Sola

  2. Ein person koronasmitta på skip i Randaberg – 32 i karantene

  3. Vikings styreleder har hatt møte med Berntsen: – Ikke tema å bytte trener nå

  4. Stavanger-kvinne innstilt som FpU-formann

  5. Politiet etterforsker om Hurtigruten har brutt loven

  6. Hjemme­sommeren på terrassen: Fire måter å innrede på