Ingen tuller med Jesus lenger

Dette er neppe tiden for å håne Gud eller tulle med Jesus, men nå ser det ikke ut til at det passer inn i noen årstid.

Karikaturstridens far, Flemming Rose, mener krenkelsesfundamentalistene har misforstått.
  • Lars Helle
    Lars Helle
    Sjefredaktør
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Religionssatiren og -kritikken har tatt en uvarslet time-out.

Muhammed-krisen ligger bak. Det begynte med noen karikaturtegninger av profeten Muhammed i den danske avisen Jyllands-Posten i 2005, forflyttet seg til Norge og har siden ført til opptøyer og diplomatiske kriser.

Verken den rene blasfemi eller den sunne religionskritikk har gode vilkår for tiden, selv om alle sa at religionsfrihet også må bety full rett til både å kritisere og krenke både Jesus, Muhammed, Buddha, presteskap og andre skikkelser.

På spørsmål om ytringer som håner religion bør være tillatt, var hele 60 prosent av befolkningen helt eller delvis uenige.

Det er selvsagt noe sympatisk over et samfunn, som til tross for at de stoppet et meningsløst senterpartiforslag om å videreføre blasfemiparagrafen i straffeloven, likevel pålegger seg selv en slags selvjustis. Det er klart det gjorde inntrykk å se så mange bli såret av muhammedtegninger. Dette har nok også ført til økt varsomhet med å tulle med den kongelige norske, halvoffisielle statsreligionen.

Det kan likevel stilles spørsmål ved om det hjelper å avvikle blasfemilovgivning når stadig flere land innfører andre lover som beskytter religiøse og andre grupper mot krenkelser, såkalt hate speech-lovgivning.

Forrige måned k om Fritt Ord med en ny tilstandsrapport om befolkningens holdning til ytringsfriheten. På spørsmål om ytringer som håner religion bør være tillatt, var hele 60 prosent av befolkningen helt eller delvis uenige. Det bekrefter vår hang til å legge oss i komfortsonen når det gjelder vanskelige spørsmål om ytringsfrihet.

Muhammedkrisens far, daværende kulturredaktør i Jyllands-Posten Flemming Rose, skriver i sin bok "Taushetens tyranni" om det han kaller "krenkelsesfundamentalismen". Rose, som i snart ti år har levd med særskilt beskyttelse mot potensielle terrorangrep, er på sin side en ytringsfundamentalist. Han beskylder krenkelsesfundamentalistene for å ha basert sitt syn på en misforståelse. Den består i at det skal eksistere en særlig rett til ikke å bli krenket og at verbale krenkelser skaper ofre på samme måte som kriminelle handlinger gjør det.

Poenget hans er godt. Det er denne form for offertenking som har fått religionskritikerne til å gå i hi.

Det kan sies mye rart om PFU, men de tillater ikke at krenkesesfundamentalister får sette standard for norsk presseetikk

Sannsynligvis var det o gså dette som fikk Vest-Agder Sosialistisk Ungdom til å klage den kristne avisen Magazinet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), etter at den hadde viderebrakt Jyllands-Postens muhammedtegninger i 2006.

Det kan sies my e rart om PFU, men de tillater ikke at krenkesesfundamentalister får sette standard for norsk presseetikk. Klagen nådde selvsagt ikke fram. Utvalget understreket ikke bare karikaturens frie stilling, men føyde til at "det innenfor genren humor og satire må være stor takhøyde og rom for sterke virkemidler. Dette gjelder også i de tilfeller hvor enkeltpersoner eller grupper ut fra religion eller livssyn kan komme til å føle seg krenket."

Utvalget understreket at det ikke kan være slik at de forulempede eller krenkede kan gis noen slags vetorett over hva som skal publiseres.

Likevel mener altså mange at det ikke er nødvendig å såre folk gjennom å gå løs på religionen deres. Derfor trenger vi mer enn noensinne en kritisk tilnærming og åpen debatt

Dette vil sikkert føre med seg både hån og vulgaritet, men det er noe vi må ta på kjøpet hvis vi skal ha religionsfrihet. Kritikken og innsynet kan ikke bare være forbeholdt den rette smak og den korrekte humor.

Hvis ikke, kan det føre til at vi framover legger unødvendig bånd på oss når vi omtaler religiøse overhoder, presteskap, pengebruk i kirke og moské, kvinnesyn og barnemishandling. I det lange løp vil flere religiøse samfunn kunne påberope seg en rett til å få være i fred for både normal samfunnskritikk og satire.

Derfor trenger vi noen som tuller med Jesus, tøyser med paven og setter krokfot på Muhammed. Vi trenger en frigruppe som Tramteatret, som i 1983 satte opp musikalen "Det går alltid et korstog". Det kan vel trygt fastslås at sangen "Martin Luther" var noe annet enn en hyllest. Revynummeret "Vi trenger den kristne moral" uttrykte mildt sagt det motsatte og få kristne gledet seg over refrenget "Jesus hang på korset". Men vi klarte å leve med det.

Tre siste onsdagskommentarer fra Helle:

Les også

  1. Samfunn uten støtte

  2. Forgubbing foran tv-en

  3. Barn en stor, svak gruppe

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Politibil under ut­ryk­ning kolliderte med Porsche i Hille­våg

  2. Flere blir lagt inn på sykehus. Er vi på vei inn i neste korona­bølge?

  3. Så vakkert, så vakkert

  4. Stavanger-ost best i Norge

  5. Leah Isadora Behn stakk av med influencer-pris

  6. Sandnes-kvinne får million­erstatning etter feil­behandling på SUS