På demokratiet løs

I motsetning til en bedrift som har bunnlinjen som mål og mening, er en kommune forpliktet til å spille med åpne kort, om det er aldri så slitsomt og tidkrevende.

Publisert: Publisert:

Rådmann Inger Østensjø legger fram budsjettet. Det er ikke vanskelig å få vite hva hun og andre kommunetopper mener. Langt vanskeligere er det å få i tale dem som kjenner budsjettendringer på kroppen. Foto: Jarle Aasland

  • Torunn Egge Roux
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Torunn Egge Roux 847395.jpg

VERKEN ORDFØREREN , rådmannen, etatsjefene eller de mange virksomhetslederne «eier» kommunen. Det gjør du og jeg, vi som gjennom skatteseddelen finansierer de offentlige tjenestene og som hvert fjerde år gir vår stemme til de politikerne vi mener best ivaretar byens tarv.Det er mer enn en forslitt frase å peke på at manglende åpenhet og mulighet til innsyn i realiteten er et anslag mot demokratiet. Rogaland Revisjons omfattende undersøkelse av styringskultur og holdninger i Stavanger kommune tyder på at politikere og administrativ ledelse mener det er greit å styre kommunen som var det en privateid bedrift. Hvis det stemmer, er det svært alvorlig.

BÅDE DEN NÅ PENSJONERTE sykehjemsbestyreren Mai-Liss Sivertsen og hennes medarbeider ved Stokka sykehjem Linda Krüger forteller i Aftenbladet om en kultur som ikke aksepterer kritikk. De to, hver for seg og sammen, varslet oppover i systemet om at budsjettkutt var umulig å gjennomføre uten å frata sykehjemsbeboerne både verdighet og nødvendig omsorg. Det ble ikke tatt tak i problemene. Derimot ble det, for Krügers vedkommende, tatt tak i den «vanskelige medarbeideren». Nå har begge gått ut offentlig med sine motforestillinger, og svares med øredøvende stillhet. Verken den politiske topplederen, ordfører Christine Sagen Helgø, eller den administrative ledelsen kommenterer innholdet i kritikken.

TALL FRA REVISJONSRAPPORTEN viser med trist tydelighet at dette er toppen av et dypt og bredt isfjell. To av fem varslere sier at reaksjonen fra ledelsen ikke står i stil med alvorlighetsgraden i saken det meldes fra om. Enda verre er det at hver fjerde ansatt i sentraladministrasjonen sier de har opplevd negative konsekvenser av å varsle. Det rapporteres om en fryktkultur, der ansatte av redsel for ledelsens reaksjoner unnlater å gi beskjed når de opplever kritikkverdige forhold.

Ingen ansatt ville offentlig målbære motforestillinger til kommuneledelsens håndtering, selv om saken har vært svært omdiskutert internt.

Disse tørre tallene skjuler en dramatisk situasjon. Svært mange av kommunens virksomheter yter sine tjenester til mennesker som ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser. Når de ansatte hindres i melde fra om det som oppleves som kritikkverdig, er det ikke bare den enkelte ansattes rettssikkerhet som svekkes. Det er klientenes rettssikkerhet som er i spill.

VI SÅ DET IN DEN GROTESKE «Kampen-saken». Mange, veldig mange, visste at det gikk over styr med de involverte. At ingen tok tak i en situasjon som opplagt var risikabel, kan ha sammenheng med kulturen som Rogaland Revisjon nå avdekker.

Ingen ansatt ville offentlig målbære motforestillinger til kommuneledelsens håndtering, selv om saken har vært svært omdiskutert internt. Det er i seg selv et tegn på at noe er veldig galt.

ORDFØRER CHRISTINE SAGEN HELGØ sier at det er «helt avgjørende at kommunen tar tak i funnene i etikkrapporten». Når hun samtidig spiller ballen videre til rådmannen, som hun passer på å rose for å ta varslingssakene på alvor, skurrer det kraftig. Kjernen i kritikken mange ansatte kommer med i intervjuene med Rogaland Revisjon, er jo nettopp toppledelsens manglende vilje til både å gi varslerne beskyttelse og til å gå inn i realitetene i sakene det varsles om.

KOMMUNEN DRIVES til forveksling likt en privat bedrift som vokter sine forretningshemmeligheter. Vi som til daglig sliter med å få en omsorgsarbeider, en sykepleier eller en lærer i tale, ser tydelig hvor viktig det er å strømlinjeforme imaget. Noen av oss husker ennå den tiden da det gikk greit å troppe opp på en skole, på et sykehjem eller en annen offentlig institusjon. De ansatte svarte etter beste evne på våre spørsmål, dersom de ønsket å svare. Journalister som i dag vil intervjue en assistent i barnehagen, ansatte på sykehjem eller menige lærere må gå veien om virksomhetsleder. Det er tydeligvis bare en ting som er farligere enn å varsle internt, og det er å si noe galt ut i offentligheten.

Det store spørsmålet er hvorvidt Stavanger har politikere som ønsker å utfordre en kultur som i liten grad ser ut til å være åpen for motforestillinger.

Dette er selvsagt et betydelig arbeidsmiljøproblem for de kommuneansatte. Det virkelig alvorlige er at en slik praksis utfordrer åpenheten som er nødvendig om innbyggerne skal få innsyn i de offentlige etatenes gjøren og laden.

Det siste legges det tidvis mye energi i å hindre. En voksende kommunikasjonsavdeling lager publiseringsstrategier for de viktige kommunale sakene, de gir kommunesjefene råd om hva og hvordan de skal svare journalistene.

SELVE SYSTEMET med medierådgivere og toppstyrt informasjonsflyt kan forstås som et symptom på et kommunalt selvbilde som på viktige områder kolliderer med sentrale demokratibegrep som åpenhet og transparens. Det er først og fremst politikernes ansvar nå å gå inn i disse problemstillingene og sørge for at administrasjonen gjør grunnleggende endringer og ikke bare melder tilbake om overfladiske målsetninger.

Les også

- Jeg kom med kritikk, og ble stemplet som lite samarbeidsvillig

Det store spørsmålet er hvorvidt Stavanger har politikere som ønsker å utfordre en kultur som i liten grad ser ut til å være åpen for motforestillinger. Vi ser det i sakspapirene til politikerne. Forbløffende ofte tar administrasjonen utgangspunkt i sin egen oppfatning og bygger argumentasjonen rundt denne. Dette er ikke en ukjent strategi i det private næringslivet. Men i motsetning til en bedrift som har bunnlinjen som mål og mening, er en kommune forpliktet til å spille med åpne kort, om det er aldri så slitsomt og tidkrevende.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  4. – Her vil vi ikke være verneverdige

  5. Jeg forlanger at denne boka blir lest

  6. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»