Å lære seg å leve med terrorismen

Samtidig som terrortrusselen designes bort ved hjelp av overvåkningskameraer og sikkerhetsbarrierer, designes den også inn i vår individuelle og kollektive hverdag.

Publisert: Publisert:

"Folks hverdag påvirkes stadig mer av en rekke tiltak som blir innførte for å beskytte byens infrastruktur og innbyggere mot terrorismens vold," skriver Mats Fridlund Foto: Anders Minge

  • Mats Fridlund
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Kommentar: Dagens moderne kommunikasjonssystem har gjort det så godt som umulig å ignorere terroristers vold og budskap. For mange har det gjort terrorismens vold mer traumatisk, påtrengende og nærværende. Vi har i større grad blitt gjort til deltakere i terroren, volden og smerten. Terrorens formidling via våre globaliserte kommunikasjonssystem bidro 22. juli for mange av oss til at den psykologiske terror ofrene ble utsatt for, umiddelbart ble multipliserte og intimiserte. Teknologien har gjort at vi mer og mer "lider på avstand", for å si det med filosofen Judith Butler.

Passasjerflyet er et annet stort teknisk system som ble brukt som våpen av terrorister 11. september 2001, og i planene fra 2006 om å sprenge passasjerfly med flytende sprengstoff. Dette har ført til en rekke nye sikkerhetstiltak og teknologiske løsninger på flyplasser og ombord i fly, for å skape et system sikkert mot kapring og sprengning.

Selv om flysikkerhet trolig har vært det sikkerhetsspørsmålet som har fått mest oppmerksomhet, er det ikke på flyplasser eller ombord i fly de fleste mennesker lever storparten av dagen, men i byer. Flertallet av jordens befolkning lever i byer, som også er sentrale knutepunkt for samfunnets kritiske infrastruktur. Hvordan byers sårbarhet for terroraksjoner kan minskes, har fått voksende fokus hos myndighetene – organisasjoners, bedrifters og innbyggeres hverdag påvirkes stadig mer av en rekke teknologiske tiltak som blir innførte for å beskytte byens infrastruktur og innbyggere mot terrorismens vold. Urbanforskeren Jon Coaffee har beskrevet hvordan ulike myndigheter og organisasjoner helt siden 1990-tallet har forsøkt å "designe bort terrorismen" i byen.

Dette har skjedd ved hjelp av tre strategier for å disiplinere og kontrollere bylandskapet: Forsterke murer, barrierer og dører, intensivere adgangskontroll med bommer og gjennomgangsforbud, samt øke sosial og teknisk overvåking.

Rett etter 11. september 2001 advarte den amerikanske urbanforskeren Mike Davis mot at den nye terrorismen kunne bli et kommunalt system på linje med elektrisitet og vann, og at nye sikkerhetsforetak ville bli en sentral del av en ny "fryktens økonomi".

Et "fedrelandssikkerhetsindustrielt" kompleks, som tilbyr nye materielle teknologier og organisatoriske rutiner for å håndtere denne nye trusselen, erstatter den kalde krigens tynende militærindustrielle kompleks, som var sentrert rundt bruk av og vern mot kjernevåpen. Davis gav nettopp flyplassikkerheten en sentral betydning i dette, som mal og modell for hvordan folkemasser kan styres og kontrolleres også i byene.

Breiviks bruk av en bilbombe i Oslo fulgte en etablert modell. I boken Buda's wagon løfter Davis fram bilbomber som den urbane terrorismens "normale arbeidshester". Denne terrorismeteknikken har avstedkommet de mest "betydningsfulle mutasjoner i byutforming og urban livsstil", og har ført til en utbredning av ulike former for sikkerhetsbarrierer, som vegbarrierer i sement og massive blomsterpotter. New York Times beskrev dem i 2007 som "symbol på en utilsiktet ny mentalitet". Den framstår som selve ikonet på sikkerhetsteknologien i dagens stadig mer sikkerhetifiserte bylandskap.

Blant storbyens bilbombebarrierer er det "pullerten", denne midjehøye stolpe i metall, stein eller sement som framstår som den mest hverdagslige beskyttelse av handlesenter, kontor— og forretningsbygg, så vel som offentlige bygniner og utenlandske ambassader. Pullerten har også en mental påvirkning og maner fram hvordan vi lever med terror og sikkerhet bakom barrikadene. Nettavisen Salon rapporterte i 2004 at flere forretningsforetak i New York truet med å flytte fra Wall Street-distriktet på grunn av den daglige påminnelsen om terrortrusselen fra det "visuelt overveldende sikkerhetsnærværet" i form av barrikader og avstengte gater.

Denne oppfatningen deltes åpenbart av myndighetene i New York, som i 2006 beordret fjerning av pullerter som ble satt opp etter 11. september utenfor et trettitalls bygninger. De sås på som unødige, til hinder for fotgjengere, til mer skade enn gavn.

Det finnes tegn på at dette nye sikkerhetifiserte bylandskapet holder på å bli normalisert til en del av vår hverdag. New York Times skrev i 2007 at "suget etter solide vegger" som oppstod etter 2001, begynte å framstå som en permanent virkelighet, uttrykt gjennom en ny mentalitet og byggestil som ble kalt "2000-tallets middelalder". Samtidig advarte man mot denne spirende realitet og dens oppfatning av at vi kan designe oss bort fra sikkerhetsproblem. Det burde spore til ettertanke, da disse konstruksjoner kan ses som kamuflasje av et samfunn styrt av frykt. Vi må ta stilling til om den beste måten å lære å leve med terrorismen på, er gjennom å gjøre våre byer til moderne borger.

Dilemmaet er at samtidig som terrortrusselen designes bort ved hjelp av overvåkningskameraer og sikkerhetsbarrierer, så designes den også inn i vår individuelle og kollektive hverdag. Teknikken lover ikke bare å levere løsningene på å leve med terrorisme i samfunnet vårt, men bidrar også til å forsterke og forhøye vår oppmerksomhet på terrorismen, på dens rolle i vår bevissthet og i vår hverdag. Jo mer vi forsøker å innføre en teknikk for å leve uten terror, jo mer blir terror en bestandig del av våre liv.

UiS Debatt:

Hvordan vil 22.07 påvirke vår fremtid på godt og vondt?

På Folken, torsdag 26. april kl. 19.00

Innledere: Mats Fridlund, svensk forsker i sikkerhetsteori og Aslak Bonde, journalist og historiker.

I panelet May-Brith Ohman Nielsen, Arshad M. Ali og Ketil Knutsen.

Ordstyrer: Line Noer Borrevik, Aftenbladet.

Gratis adgang

mats fridlund.jpg

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Folk fortsatte festen hjemme

  2. Ingenting er endret i det 100 år gamle huset. Her bor Carl Egil uten kjøleskap

  3. Han trener 30 timer i uken. Nå skal han kutte skjermtiden på mobilen.

  4. Leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  5. Her kan det bli kø i dag

  6. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes