Uhellig enfold, viktig samhold

Det er grenser for Sveinung Rotevatns liberalisme. Lederen i Unge Venstre vil fjerne alle de religiøse fridagene i kalenderen, og han vil kvitte seg med 1. mai. Men 17. mai vil han beholde, fordi den er "en dag vi alle kan samles om".

Sveinung Rotevatn i Unge Venstre vil beholde 17. mai som felles fridag fordi den samler oss alle, men hvor sikkert er det at flagg, bunader og "Gammel Jegermarsj" gjør det?
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
file62eu2lgieki69g7m7ut.jpg
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Hvis kravet til offentlige høytidsdager var at de skulle være dager vi alle kan samles om, ble arbeidsåret ganske fritt for pustehull. Og så vil han åpenbart beholde 1. nyttårsdag, antakelig for at vi alle kan sove ut, også de som ikke rangler på nyårskvelden.17. mai samler selvfølgelig ikke alle. Tvert imot er den en litt underlig dag for mange. Vi har hundretusener av mennesker i dette landet som ikke har noe spesielt forhold til Henrik Wergeland, Christian Magnus Falsen og den nakne flaggstangen på Eidsvoll. Men de vet at de er flyttet ikke bare til et land, men også til en historie. Derfor kler de seg i finstasen og deltar i fellesskapet.

For mange av oss andre er det kjekt å feire jul når de andre gjør det.

Les også: En Struensee for vår tid

Les også: Heilage dagar, heilage kyr

Lim for kollektivet

Slik er det med oss alle, vi lever i den norske historien og får vår hverdag preget av enkelte anakronismer. Mitt hovedargument mot forslaget fra Unge Venstres leder om å stryke kristenkorset av kalenderen, er ikke behovet for å feire Den hellige ånds tilsynekomst også på en mandag, men fridagenes funksjon som lim for kollektivet.

I sitt velformulerte tilsvar i Aftenbladet 6. juni, hopper Rotevatn elegant over det han ganske sikkert har forstått, men som er vanskeligere å argumentere mot enn gamle bededager og himmelske henrykkelser: Samfunnet trenger felles arenaer. For familiene, for organiserte interesser, for lokalmiljøet. Alle land har slike fellesskapsdager, og det er ikke så nøye om noen ikke deler deres historiske begrunnelse. USA stenger på fødselsdagen til Martin Luther King jr. 16. januar, selv om han fremdeles er en kontroversiell person. Labour day , første mandag i september, er fridag også for de amerikanere som betrakter arbeiderbevegelsen som femtekolonister. Min kalender lister opp 28 land som har 2. påskedag som høytidsdag. Ingen av dem har statskirke.

Vern av arbeidstakere

Sveinung Rotevatn tror arbeidsgiverne vil være fleksible og legge til rette for at de ansatte kan ta ut de åtte personlige fridagene når de ønsker, for eksempel på Yom Kippur, eller når resten av familien har fått fri. Hadde verden vært så vennlig, ville Ferielovens kapittel sju vært unødvendig. Der blir det slått fast som en rettighet at de ansatte kan ta ut 18 virkedager samlet mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiverne kunne ellers være fristet til å spre ferien, eller legge den til tider på året med lav aktivitet.

De religiøse høytidene skaper noen små rom der de aller fleste har fri samtidig. For den rene liberaler er slik kollektiv oppførsel antakelig en vederstyggelighet, men for mange av oss andre er det kjekt å feire jul når de andre gjør det. Jeg var fullt klar over at kirken ga Struensee støtte til Helligdagsmassakren. Den norske kirke har heller ikke kjempet for andredagene, det har LO gjort. Ikke av respekt for Jesu fødsel og død, men fordi de vet mer enn Unge Venstre om verdien av å handle samlet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  2. Alle fikk korona­penger. Alle gikk med over­skudd. Bare én betalte tilbake

  3. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  4. Ekeland får åtter på børsen: - Tillit fra Berntsen betyr alt

  5. Bilfører nektet å stoppe i Stavanger sentrum, på­grepet til fots på Våland

  6. Hun blir ny sjef i Kolumbus