«Bunadspolitiet»: Hva er egentlig problemet med hijab til bunad?

GJESTEKOMMENTAR: Er det grenser for hva en kan bruke som hodeplagg til bunad? Er hijab greit? Svaret på det siste er ja.

Publisert: Publisert:

Muslimske kvinner som bærer hijab, som Stavanger-politikeren Sahfana M. Ali, må gjerne også bære den til hijab, skriver Camilla Rossing, leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt (ofte kalt «bunadspolitiet»). De gamle, innfelte bildene fra 1800-tallet av Gundla Fjetland og Malene Olsdotter, begge fra Ryfylke, viser tydelig likheten mellom hijab og koneskaut. Begge har da også felles opphav. Foto: Jonas Haarr Friestad og NBF

  • Camilla Rossing
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Camilla Rossing er leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Ap-politiker Sahfana M. Ali (37) fikk nylig ny rogalandsbunad, og etter at hun la ut et bilde av seg med den på Facebook, iført hijab, har det haglet med hatmeldinger og rasistiske ytringer. Hvorfor er det et problem at muslimske kvinner ønsker å beholde hijaben på hodet når de kler seg i bunad? Sahfana M. Ali:

Les også

- Folk må gjerne utfordre meg på en diskusjon om hvordan bunaden skal se ut, men dette er rasisme og hatefulle ytringer som går langt over streken.

Les også:

Les også

Politiet etterforsker netthat mot Sahfana

Les også

Netthetser ba Sahfana om unnskyldning

Les også

Merete Hodne har anmeldt Ap-politiker og Embla bunader

Den islamske hijaben hører selvfølgelig ikke sammen med bunad, og kanskje finnes det i visse tilfeller tilhørende hodeplagg man kunne vurdere å bruke i stedet. Men for mange er kanskje hijaben så tett knyttet til opphav og identitet at den ikke uten videre kan byttes ut.

En hijab? Nei, en kyse fra Jølster i Sogn og Fjordane. Slike hodeplagg har et svært alderdommelig snitt, men har vært i bruk fram til moderne tid i visse strøk. Plagget har vært brukt som beskyttelse mot vær og vind. Foto: NBF

Norsk institutt for bunad og folkedrakt arbeider med dokumentasjon, forskning og rådgivning på det bunadsfaglige feltet. Vi veileder bunadsbrukere og -produsenter i utforming og materialvalg, samt bruk og påkledning. Vi vil i de fleste tilfeller anbefale at man følger de normene som bunaden ble utformet med i sin tid, eller at man går tilbake til den opprinnelige folkedraktskikken i området.

Vi forstår godt reaksjonene som nå har kommet etter at Sahfana M. Ali valgte å bruke hijab sammen med bunad. Bunaden står for nordmenn som et symbol på vår lokale og nasjonale identitet, og vi knytter den sammen med våre viktigste familiehøytider. Bunaden blir arvet, sydd av familiemedlemmer og brukt gjennom et helt liv, og slik langt overgår den sentimentale verdien den økonomiske.

Vår største utfordring når det gjelder hodeplagg til bunad, er imidlertid å få folk til å bruke det. Hodeplagget til bunaden er en del av en helhet og forteller noe om den kulturhistorien som bunaden er en del av. Mange synes imidlertid det er vanskelig å sette opp, upraktisk å bruke og ikke minst ødeleggende for hårsveisen.

Hijaben har mistet mye av sin ideologiske symbolikk og kan ikke automatisk assosieres med islamistiske sympatier.

Til venstre en draktakvarell av Johan Heinrich Senn, som viser en kone med kyse fra Trondhjem. Kysa er vattert og brukt som et ytterplagg, sammen med en vattert trøye. Til høyre draktakvarell av Johan Fredrik Leonard Dreier, som viser en kone fra Østerdalen med lue og et skjerf knyttet rundt. Begge avarellene er fra begynnelsen av 1800-tallet.

Aftenbladet debattredaktør:

Les også

«Vi kan godt øva litt på å la andre få ta sine kampar på sin måte»

Kanskje ikke så radikalt

Kanskje tillegger vi hijaben en betydning og en makt den ikke har. Og når man blir kjent med opphavet til bunadenes skaut eller hettelin, blir bruken av hijab til bunad kanskje ikke så radikal likevel.

Den muslimske hijabens opprinnelse henger sammen med en islamsk vekkelse i Midtøsten på 1970-tallet, som toppet seg etter den iranske revolusjonen i 1979. Hijaben ble da utformet som et nytt plagg og et politisk symbol, for vel utdannede, unge, muslimske kvinner. Mange av dem som nå tok til å bruke hijab, hadde tidligere gått barhodet.

I dag er hijab svært utbredt blant muslimske kvinner over hele verden, også i Norge. Den har imidlertid mistet mye av sin ideologiske symbolikk og kan ikke automatisk assosieres med islamistiske sympatier. Hijaben har fremfor alt blitt noe muslimske kvinner i mange ulike land bruker for å uttrykke sin religiøse identitet og personlighet, med en rekke ulike farger og mønstre.

Norske kvinner fra tiden etter andre verdenskrig har fortalt hvordan de gikk med hodeplagget for å ære mannen.

Tre tusen års historie

Hijaben er likevel ingen islamsk oppfinnelse, den er derimot en videreføring av en skikk med dype røtter i Midtøstens historie. Vi kan følge ulike former for skaut for kvinner helt tilbake til assyrisk tid, altså gjennom mer enn 3000 år. Senere ble ulike former av hodeplagg innarbeidet i jødedommen, kristendommen og til slutt islam. Det ble etter hvert vanlig for kvinner både i Europa og Midtøsten å bruke hodeplagg som gjemte det meste av håret.

Etter middelalderen gikk hodeplagget ut av bruk blant de høyere klasser i Europa, men ble i Norge beholdt blant bøndene, etter hvert som del av lokale folkedraktskikker. Her spilte kvinners hodeplagg en spesiell rolle. Det signaliserte om bæreren var gift eller ugift. Ulike hodeplagg ble brukt til konfirmasjon og bryllup, som en markør i livet ulike faser. Hodeplagget var kanskje det viktigste elementet i de regionale folkedraktene, og var integrert i selve samfunnsstrukturen. Hodeplaggets utforming og påkledning fulgte faste, lokale normer, og det var en skam om noen så den gifte kona uten rett hodeplagg på plass.

Det er bare et par generasjoner siden det var vanlig for norske kvinner å ha på seg noe på hodet med en gang man gikk ut av huset, eller forlot gårdstunet. Norske kvinner fra tiden etter andre verdenskrig har fortalt hvordan de gikk med hodeplagget for å ære mannen, og at de ikke ville gått til gudstjeneste uten. Hodeplagget hadde sammenheng med identitet og opphav, og det varierte etter hvilken bygd du kom fra.

Kan vi ikke respektere historien og bli enige om at noen ganger bør bunaden kanskje tilpasses vårt moderne samfunn?

To bilder fra Ryfylke på 1800-tallet viser hvordan kvinnenes hodeplagg dekket håret på samme måte som hijaben. Kvinnen til venstre het Gundla Fjetland, til høyre Malene Olsdotter

Skaut og hijab – felles opphavDen islamske hijaben og koneskautet i Norden har det samme historiske opphavet, og har vært mer eller mindre knyttet til religiøs identitet og ekteskap gjennom historien. Kan vi ikke respektere dette, og bli enige om at noen ganger bør kanskje bunaden kunne tilpasses vårt moderne samfunn? Den allmenne, norske bunadsbruken er solid nok til å tåle det.

Norsk institutt for bunad og folkedrakt mener det er positivt at innvandrerkvinner og etterkommere av innvandrere har blitt så godt etablert og integrert i det norske samfunnet, at de ønsker å bære bunad, og delta i feiringen av 17. mai.

Da har vi virkelig lykkes med integreringsarbeidet.

Den første nyhetsmeldingen:

Les også

Hun blir hetset for sin nye bunad

Marianne Lambersøy i bunadbutikken:

Les også

- I 25 år har jeg som lærer stått foran elever og snakket om toleranse og raushet. Det var helt uaktuelt at vi ikke skulle lage denne bunaden

Reaksjon fra Christian Paaske:

Publisert:

Les også

  1. «Provoserende, respektløst og i beste fall tankeløst»

Mest lest akkurat nå

  1. To nye smittetilfeller i Stavanger

  2. – Bjerkreim burde sendt nabovarsel

  3. De tar mot til seg og ber om hjelp mot familievold. Så får de nei eller må vente i månedsvis

  4. Søppel­syndere av­sløres av kamera: 3514 har fått til­snakk

  5. Fylkestinget overkjørte sju ordførere – vedtok sentralisering langs dobbeltsporet

  6. SUS prøver å finne ut hvorfor så mange blir innlagt på ny

  1. Sahfana M. Ali
  2. Integrering
  3. Kultur