Jenter er flinkere enn gutter til å regulere egen atferd

Publisert:

Jentene skåret jevnt over høyere på selvregulering enn guttene. Det kan tenkes at dette skyldes at gutter har en senere modning på dette området enn jenter Scanpix

Ingunn Størksen
Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS

GJESTEKOMMENTAR: Denne gangen vil jeg fortelle om en studie vi nylig har fått publisert i det britiske forskningstidsskriftet Early Education and Development. Her var målet å se om det var forskjeller mellom fem år gamle norske gutters og jenters evne til selvregulering. Videre ville vi se om foreldres sosioøkonomiske bakgrunn (utdanning og økonomi) hadde innflytelse på barnas selvregulering.

SELVREGULERING er en evne som vi alle har, og som er nødvendig for at vi skal fungere i hverdagen. Enkelt fortalt innebærer selvregulering evnen til viljestyrt atferd. En annen måte å si det på er at vi «tenker før vi handler». Denne evnen beror på det vi kaller de eksekutive funksjonene i hjernen, og særlig på oppmerksomhet, hukommelse og impulskontroll. Dette er funksjoner som er i naturlig utvikling i tidlig barndom, men som også beror på stimulering i miljøet.

Vi kan ikke utelukke at den norske kulturen i større grad tillater at gutter har lavere selv­regulering enn jenter.

Selvregulering er en sentral komponent i sosial kompetanse og evnen er avgjørende for at barn skal inngå i lek med andre barn, men også for at de skal kunne engasjere seg i læringsaktiviteter. Forskning fra andre land viser at de som i tidlig barndom viser høy grad av selvregulering og oppmerksomhet har større sjanse for å ha god helse, ta utdanning og ha god økonomi, og lavere risiko for rusmisbruk og kriminalitet i voksenlivet.

I VÅR STUDIE ble selvregulering hos barna målt både ved direkte testing, og gjennom spørreskjema til barnehagelærerne om barnas tilpasning til førskoleaktiviteter. Både ut i fra direkte testing og ut i fra det barnehagelærerne svarte fant vi kjønnsforskjeller:

Jentene skåret jevnt over høyere på selvregulering enn guttene. Det kan tenkes at dette skyldes at gutter har en senere modning på dette området enn jenter.

Vi kan heller ikke utelukke at den norske kulturen i større grad tillater at gutter har lavere selvregulering enn jenter.

I en del asiatiske land finner man ikke kjønnsforskjeller på dette området.

Selvregulering er noe annet enn disiplin, og sannsynligvis vel så viktig for daglig fungering som mange andre funksjoner.

Når vi fokuserte på resultater av direkte testing av barna, fant vi at foreldres sosioøkonomiske situasjon hadde en innflytelse på jentenes selvregulering, men ikke på guttenes. Når det gjaldt guttene viste de like lave skårer på testen uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske situasjon. Det kan tenkes at norske foreldre med mye ressurser stimulerer gutter og jenter forskjellig, og at jentene i større grad får delta på aktiviteter som fremmer selvregulering.

Analyser av data fra spørreskjemaene til barnehagelærerne viste at foreldres sosioøkonomiske situasjon hadde en innflytelse både på jenters og gutters selvregulering. Studier fra andre land viser også at foreldres sosioøkonomiske situasjon har innflytelse på barnas selvregulering, men det er noe overraskende at vi finner dette i Norge som anses for å være et land med mindre sosiale forskjeller.

PÅ INTERNASJONALE FORSKNINGSKONFERANSER diskuteres selvregulering med den største selvfølge uten nærmere forklaring. Når vi snakker om selvregulering i Norge blir vi av og til beskyldt for å «tvinge de minste barna til disiplin». Selvregulering er noe annet enn disiplin, og sannsynligvis vel så viktig for daglig fungering som mange andre funksjoner. For at barn skal få mulighet til å inngå i lek med andre barn er det helt nødvendig å stimulere denne evnen. Selvregulering er også viktig for å kunne delta i læringsaktiviteter.

HVIS VI NEKTER å ta inn over oss hvor viktig selvregulering er for alle mennesker, kan vi risikere å frarøve enkelte barn muligheten til en god sosial og faglig tilpasning i barnehage og skole. Lav grad av selvregulering i tidlig barndom kan videre øke risikoen for uheldige utfall i voksenlivet.

Barns selvregulering utvikles naturlig, men er også avhengig av stimulering i miljøet. Stimulering skjer ved at voksne inngår i varme og trygge relasjoner med barna hvor de også er villige til å veilede barnas atferd. Dette kaller vi ofte ko-regulering. Rollelek med andre barn er en ypperlig arena for å trene selvregulering, siden barna da må følge med på premisser som gruppa setter for leken, og tilpasse sin atferd og sine innspill til dette.

Barnehagen kan også stimulere selvregulering gjennom morsomme sangleker og spill som engasjerer barna.

Les også:

Les også

Smart, men lite selvregulert?

Les også

Effektiv... og gjerrig?

Les også

Idrett på amerikansk vis

Les også

Hallgeir og Habermas på same planet?

Les også

Næringslivets blindhet

Les også

Alder og kjønn, ennå mye ugjort

Publisert: