Peter Handke er en verdig prisvinner

Valget av Peter Handke som mottaker av International Ibsen Award er blitt møtt med sterke reaksjoner.

Publisert: Publisert:

«At juryens medlemmer ikke skulle ha vært klar over debatten rundt Peter Handkes (bildet) Balkan-engasjement, medfører selvsagt ikke riktighet. Dette er en debatt som har pågått over mange år og som har ført til en rekke artikler, intervjuer og bøker om emnet», skriver juryleder Per Boye Hansen. Foto: Reuters/Scanpix

Per Boye Hansen
Juryleder, International Ibsen Award

Per Boye Hansen.jpg

Prisen er opprettet av den norske regjering, er verdens største teaterpris og skal tildeles en person eller institusjon som i særlig grad har bidratt til utviklingen av verdensdramatikken og scenekunsten. De fleste synes å være enige om at Handkes virke som dramatiker gjør ham fortjent til en slik anerkjennelse.

Balkan-konflikten

Det er Peter Handkes ytringer i forbindelse med Balkan-konflikten og hans tilstedeværelse og tale ved Slobodan Milosevics begravelse, som kritikere mener er uforenlig med slik heder. Handke blir beskyldt for å være en politisk ekstremist, som med sine handlinger og holdninger støtter massemordere, og at han bevisst forsøker å revidere historien for å legitimere krigsforbrytelser.

Les også

Publikumsfornærmelser

Juryen for International Ibsen Award består av syv personer med ulike nasjonaliteter; Christiane Schneider, dr. Thomas Oberender, Roman Dolzhanskiy, Sir Brian McMaster, Therese Bjørneboe, Hanne Tømta og undertegnede. Som leder av denne juryen har jeg unnlatt å delta i debatten. Det kan virke som om det av den grunn har festet seg et inntrykk av at juryen enten ikke har vært klar over kontroversene knyttet til Peter Handkes engasjement i Balkan-konflikten, eller at juryen trekker et klart skille mellom Handke som politisk aktør og Handke som forfatter/dramatiker. Vi blir enten beskyldt for ikke å ha gjort hjemmeleksen vår grundig nok eller for å forfekte at politikk og kunst må holdes adskilt. Ingen av delene er tilfelle.At juryens medlemmer ikke skulle ha vært klar over debatten rundt Handkes Balkan-engasjement, medfører selvsagt ikke riktighet. Dette er en debatt som har pågått over mange år og som har ført til en rekke artikler, intervjuer og bøker om emnet. Enhver som har befattet seg med Peter Handkes forfatterskap, har ikke kunnet unngå å bli konfrontert med påstandene som er kommet frem gjennom kronikker og leserinnlegg i norske medier i forbindelse med tildelingen. De aller fleste av dem har vært godt kjent i lang tid.

Ulike meninger

Å skille kategorisk mellom person og forfatterskap har heller ikke vært juryens utgangspunkt. Et slikt absolutt skille vil i sin ytterste konsekvens være urimelig, og vil nok stå de fleste av juryens medlemmer fjernt, meg selv innbefattet.

Les også

Ydmykende prisutdeling for oss som overlevde

Det juryen samlet har stått bak er at Handkes politiske holdninger ikke diskvalifiserer ham fra å tildeles prisen. De enkelte jurymedlemmer vil nok kunne ha et nokså divergerende syn på Handkes politiske oppfatninger. Det er først og fremst årsaken til at jeg som juryens leder ikke har begitt meg inn i en debatt om de enkelte påstander som er kommet frem. Det har til tider vært fristende å tilbakevise flere av dem, påpeke urimeligheten i enkelte slutninger og også komme med korreksjonene som Handke selv har kommet med, men jeg har begrenset meg til å gjengi juryens klare og samlede standpunkt.

Ses ut fra egen biografi

Juryens vurdering i disse spørsmålene er nokså sammenfallende med det som Thomas Irmer uttaler i Klassekampen sist fredag: «Det var hans personlige rett å gjøre det han gjorde». Handkes politiske syn må sees ut ifra hans egen biografi og ut i fra hans opprør mot det han har sett på som en ensidig dekning av Balkan-konflikten i vestlige medier. Det betyr ikke at juryen, verken samlet eller som enkeltpersoner, deler Handkes synspunkter.

Når vi tildeler Handke Ibsen-prisen, stiller vi oss på linje med blant annet juryen for MühlheimerTheaterpreis, som så sent som i 2012 ga Handke prisen for teaterstykket «Immer noch Sturm». Et stykke om de jugoslaviske og slovenske partisanenes motstandskamp i Kärnten (Østerrike), som med Handkes familiehistorie som bakteppe reiser spørsmål omkring språk, nasjonalitet og identitetsdannelse. Stykket spilles på Nationaltheatrets hovedscene førstkommende søndag og mandag. I tillegg vil publikum nå under Ibsenfestivalen ha ytterlige to anledninger til å stifte bekjentskap med Handkes dramatikk og forfatterskap. Det er å håpe at offentligheten også vil vie denne siden av Peter Handke oppmerksomhet og interesse.

Les også

- Jeg er ingen født dramatiker

Publisert: