Universitet og oljemarked

En visjon om det gode samfunn.

Publisert: Publisert:

«Fornybar energi kunne absolutt være et nytt satsingsområde, med sikte mot 2020/25, mens Senter for økt oljeutvinning kunne avvikles innen 2030? Noe miljørelatert petroleumsforskning kunne fortsette også etter dette», skriver Øyvind Foss. Foto: Knut S. Vindfallet

Øyvind Foss
Professor emeritus i diakonivitenskap

Øyvind Foss.

DEN AMERIKANSKE MILJØAKTIVIST Bill McKibben uttalte nylig at den enorme makta til oljeselskapene er en viktig grunn til at det skjer så lite i klimapolitikken. UiS har ikke klimaforskning.«Men dette reflekteres ikke i diskusjoner hvor flere av oss uttaler oss med stor sikkerhet om klima,» sier professor Torleiv Bilstad i et internt intervju 21. desember, «enten det er om CO2 som menneskeskapt, eller om økende globale temperaturer resulterer i tilstrekkelig is-smelting på Grønland til å påvirke havnivået.»

Men UiS har nok vitenskapelig kunnskap til å innse at det famøse 2-gradersmålet overstiges om ett par år. Det betyr at UiS som universitet har et selvstendig ansvar for å etablere kompetanse på mer enn olje og gass og bidra positivt til samfunnets utvikling, snarere enn til å forsterke menneskeskapte klimaendringer som fører til alt fra artsutryddelse til klimaflyktninger.

Hvilke typer petroleumsforskning kunne eventuelt fases ut?

Når natur, mennesker og andre levende vesener trues i sin eksistens, bør UiS ha en universell visjon om det gode samfunn og søke alternative løsningsmodeller.

NÅ HAR REKTOR Marit Boyesen 6. november presisert at UiS siden 1974 har utdannet petroleumsingeniører, og at flere fagområder har hatt sterk utvikling som følge av petroleumsnæringen, både naturvitenskapelig teknologiutvikling og sikkerhetsfag. Dessuten er verdens energibehov økende. Olje og gass vil være energikilder som i minst to generasjoner framover skal bidra til reduksjon i CO2-utslippene. UiS kan således, ifølge rektor, spille en viktig rolle i forskning innen risikoreduserende tiltak knyttet til petroleumsvirksomhetens rammebetingelser og nødvendige omstillingsprosesser for å nå FNs klimamål.

UTTALELSENE FRA REKTOR er for generelle til å danne et konkretisert grunnlag for en strategisk forpliktende omstillingsprosess, idet hun ikke engang antyder tidshorisonter for hvilke satsingsområder UiS skal arbeide etter. Vitenskapelige vurderinger av aktuelle fagområder der risikoreduserende tiltak kan settes i gang, antydes heller ikke. Hvilke typer petroleumsforskning kunne eventuelt fases ut? Man kan ikke på den ene siden løfte grønne fagfelt, men ikke trappe ned på noe i den andre enden, så lenge markedet og samfunnet etterspør det.

UiS er inne i en alvorlig krise hvis det ikke legges fram en konkret plan for omstilling som kan avvikle petroleumsforskningens vedvarende dominans.

Det må ifølge, Øyvind Mikkelsen, lederen for NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskningen, være de forskningsfinansierende instansenes store ansvar å sikre at forskning som bidrar til omstilling prioriteres, og dermed gjør en innsats for å samkjøre norsk forskning på dette feltet.

«PETROLEUMS— OG OFFSHORETEKNOLOGI er i strategiplanen for UiS pekt ut som satsingsområder. Vil dette bli revurdert?» spør UiS-filosof Morten Tønnessen i Aftenbladet 5. november, og fortsetter. «Hvis ikke, hvilken tidshorisont skal UiS ha for dette satsingsområde, gitt en omstilling til et lavkarbonsamfunn som rektor erkjenner kommer på sikt?»

Her står vi foran en særlig viktig diskusjon om tidshorisonter for ulike satsingsområder om endringer på kort og lang sikt. Fornybar energi kunne absolutt være et nytt satsingsområde, med sikte mot 2020/25, mens Senter for økt oljeutvinning kunne avvikles innen 2030? Noe miljørelatert petroleumsforskning kunne fortsette også etter dette.

I DET FULLT BESATTE debattmøtet på UiS-biblioteket 6. november var det kun én person som nevnte behovet for kritisk tenkning to ganger, en student fra miljøfaget, uten at noen kommenterte det. Kritisk tenkning er mer enn en åpen, til dels uklar debatt, uten nevneverdige resultater. Det er en erkjennelse av at situasjonen er kritisk, og at UiS er inne i en alvorlig krise hvis det ikke legges fram en konkret plan for omstilling som kan avvikle petroleumsforskningens vedvarende dominans.

«Menneskeheten driver pokerspill med klima og framtidige generasjoner i potten.»

De samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver er i høy grad med i denne kontekst og kan bidra til å bedre samfunnets forståelse av de utfordringene vi står overfor i dette århundre. Vi har tre fakulteter som alle i 2004 ble anerkjent som fullverdige vitenskapelige, som uunnværlige ledd i et universitet, også foran en utfordrende og krevende omstillingsperiode med helt nye perspektiver. Noe vi knapt tenkte på for ti–femten år siden.

Eller som et tidligere kjent styremedlem for UiS-forløperen HiS, professor Torleiv Bilstad, sier på en heller dramatisk måte: «Den breie etablerte veg er ikke lenger bærekraftig. Etter oss kommer syndfloden, og menneskeheten driver pokerspill med klima og framtidige generasjoner i potten.»

LA MEG TIL SLUTT minne om et sted på Ullandhaug hvor man ikke spiller poker om framtida, men tenker kritisk. Det ble allerede i 1997 ble stiftet et Forum for naturvitenskap og filosofi av to forskere fra Institutt for petroleumsteknologi og to fra Humanistisk fakultet. Det var et populært tiltak som det bør pustes til intellektuelt liv i, – anno 2015.

Publisert: