Drømmeskjemautfyllerne

Drømmelærerne som Erna Solberg etterlyste i nyttårstalen er funnet. De holder til i Sandefjord og er i ferd med å miste jobben. Det er Høyre som vil sparke dem.

Publisert: Publisert:

Lærerne Joakim Bjerkely Volden, til venstre, og Marius Andersen i Sandefjord fikk før jul varsel om oppsigelse fordi de ikke vil følge kommunens krav om å måle elevenes prestasjoner i barneskolen. Foto: Paal Even Nygaard, Sandefjords Blad

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Sven Egil Omdal 562532.jpg

ERNA STO DER, landsmoderlig, rolig, klar til å holde sin første nyttårstale. «Du som er lærer, skal vite at du gjør Norges kanskje viktigste jobb», sa hun. «Mange unge menneskers framtid ligger i dine hender.» Sine egne hender holdt hun i den merkelske diamantformasjonen som inngir slik tillit. Nå som Høyre har overtatt landet, er det skole for alle penga, derfor vil skolen bli organisert noenlunde likt Statoil.Noen dager tidligere hadde Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen, begge lærere i Sandefjord, mottatt et brev fra kommuneadvokaten. I brevet ble de truet med avskjedigelse hvis de ikke straks adlød ordre og målte alle sine elever, slik det gjøres med ansatte i oljebransjen. På plattformene kalles det «hard HR», og er ikke noe for sarte mennesker.

STORTINGET HAR VEDTATT at det ikke skal settes karakterer i barneskolen. Derfor forkles karaktersystemet i Sandefjord som et måleapparat. Selv de aller yngste skal måles og vurderes etter sin evne til å «leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord». Har seks år gamle Tonje forventet måloppnåelse i rytme? Hvordan er det med språklydene til sju år gamle Ahmed, er de under forventet måloppnåelse?

«Skole er ikke noe mer spesielt enn parketaten.»

Sandefjord har innført mål— og resultatstyring for hele kommunen. Så la oss vurdere ordfører Bjørn Ole Gleditsch fra Høyre. Har Bjørn Ole kommet så langt han bør med de meningsbærende ordene? Til Utdanning.no sier han: «Vi vil vite hvordan det er i alle etater. Skole er ikke noe mer spesielt enn parketaten.» Her må vi nok sette kryss for «under».

I MOTSETNING TIL ordfører Gleditsch, klarer lærer Andersen og lærer Volden å se forskjell på barn og bartrær. «Jeg vil ikke være en slik lærer», sier Volden. Han og Andersen nektet derfor å plassere sine elever som kryss i det store, kommunale skjemaet. I stedet laget de halvårsvurderinger og snakket med foreldre og elever om hva den enkelte burde arbeide mer med, slik drømmelærere gjør. «En god lærer er den eneste innsatsfaktoren i norsk skole som betyr mer for hva en elev lærer enn foreldrenes utdanning og interesse for skolen», skrev Erna Solberg på bloggen sin ved skolestart i fjor høst. Ikke et ord om hva man kan få til med et godt skjema.

Heller ikke i Sandefjord føler foreldre noe sterkt behov for å få vite om guttungen er under eller over forventet måloppnåelse for reglene i volleyball.

De to gode lærerne i Sandefjord har kollegene på sin side. Ved siste semesteravslutning lot 40 andre lærere i byen skjemaet ligge. Hundrevis av lærere møtte fram for å protestere mot målstyringen. Det ble arrangert fakkeltog mot tvangstanken om at skolen blir et bedre sted for elevene hvis de behandles som materiellet til park- og idrett.

DE TO HAR FORELDRENE på sin side. Heller ikke i Sandefjord føler foreldre noe sterkt behov for å få vite om guttungen er under eller over forventet måloppnåelse for reglene i volleyball (mål for 8. klasse, ettersom volleyballkompetanse kan være avgjørende for livsveien videre).

De to har Utdanningsforbundet på sin side. «Jeg blir rett og slett rørt over at disse lærerne setter sine stillinger i fare for å forsvare sine forpliktelser til sine elever», sier forbundets nestleder, Steffen Handal.

DE TO HAR FORSKNINGEN på sin side. Siden de arbeider i den nye, fine kunnskapsskolen, ba de om dokumentasjon på at målstyring fremmer læring. Det fikk de ikke. Til tross for at mange land har eksperimentert med dette næringslivsverktøyet i skolen, finnes det ikke noe vitenskapelig belegg for at detaljert målstyring styrker læringen. Derimot finnes det bunker av dokumentasjon på at skjemaene tar mye tid for lærerne, skaper behov for mer testing, som igjen går utover undervisningstiden, og skaper større utrygghet blant elevene. Selv sjuåringer skjønner at det ikke er bra å bomme på måloppnåelsen.

Les også

Blårussens inntog i skolen ikkje læraranes påfunn

De to har Stortinget på sin side. Rapporteringsbyrden for lærerne skal ned, har politikerne bestemt. Dessuten slår Opplæringsloven altså fast at det ikke skal være karakterer i barneskolen, heller ikke fordekte karakterer med tre nivåer og 30, 70 eller 88 målepunkt. MEN DE TO HAR skole— og barnehagesjef i Sandefjord, Simen Seeberg, mot seg. «Hvis det er veldig vanskelig for de to å innordne seg, må de ta konsekvensen», sier han til Sandefjords Blad.

De to har også Anne Gro Olafsen fra Høyre mot seg. Hun er bedriftsøkonom og derfor leder av skole- og barnehageutvalget. «Dette veivalget er allerede gjort!», skriver hun i et innlegg med under forventet måloppnåelse i språk, men med utropstegn.

DE TO HAR kommuneadvokaten mot seg. 12 desember kom brevet om at de kan bli avskjediget om de ikke bøyer seg. Siden har de to vært sykmeldt.

Men har de to lenger ordfører Gleditsch mot seg? I et intervju med Sandefjords Blad torsdag viser han over forventet måloppnåelse for improvisering og eksperimentering. Nå vil han ha hjelp av Utdanningsforbundet til «å skape ro blant lærerne». Han er til og med villig til «å gjøre tilpasninger og eventuelle endringer» i halvårsvurderingene. Men han sliter ennå med rim og rytme i utspillene. «I et demokrati må man jobbe for å få til endringer. Det er bedre enn å drive ordrenekt», sier han. Men hvordan jobber man mot politikere som slår fast – med utropstegn – at valget er gjort, og ikke kan endres?

«JEG HAR MØTT ELEVER som kom seg gjennom skolen takket være en engasjert lærer. Jeg har møtt elever som så gleden i matematikk og fremmedspråk fordi de møtte sin drømmelærer», sa Erna Solberg i nyttårstalen. Det lød bent fram vakkert. Men har hun noen gang møtt en elev som kom seg gjennom skolen takket være et drømmeskjema?

Følg på Twitter.com/svelle

Fem siste Fripenn-kommentarer fra Omdal:

Publisert:

Fripenn

  1. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

  2. – Økt lærertetthet styrker skolens mulighet til å hjelpe hver enkelt elev

  3. – Anonym retting går ikke i elevens favør

  4. Demonstrerte mot fraværsgrensa: – Jeg føler at man blir syke av fraværsgrensa

  5. Rørende brev fra lærer går viralt

  6. – Vi styres mot en lærerkrise

  1. Fripenn