Enorm privat vekst, uten debatt

Inntektene til de private, kommersielle sykehusene skyter i været. Det offentlige helsevesenet utfordres.

Publisert: Publisert:

Private sykehus Joakim.jpg

  • Thomas Laudal
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Thomas Laudal.

Når vi tenker på sykehus i Norge, ser vi for oss et offentlig system som gir lik behandling til alle gratis, eller mot en beskjeden egenandel. Men slik er det ikke lenger. De siste 14 årene har det har vært en eksplosiv vekst i omsetningen til de ti største private sykehusene, dvs. Aleris, Teres, Volvat, Curato, Medi 3, Memira, Kolibri, Oslofjord, PSH og Ringvoll: Fra en samlet inntekt på 176 millioner kroner i 2000 har de nå vokst seg mer enn 13 ganger så store, med en samlet inntekt på 2,4 milliarder kroner i 2013. Og veksten i 2014 ser ut til å bli minst like stor som foregående år.Det største private sykehuset i Norge, Aleris, er i ferd med å kjøpe opp den nest største aktøren, Teres. Til sammen blir dette et helsekonsern med nærmere tusen ansatte og en omsetning på over én milliard kroner. Aleris er en del av et internasjonalt helsekonsern med 9000 medarbeidere fordelt på ca. 350 virksomheter i Skandinavia.

Slik er utviklingen i inntektene til de ti største private sykehusene i Norge siden år 2000.

HelseforsikringeneInntrykket av en bransje i sterk vekst ser vi igjen i utviklingen av helseforsikringer i Norge: Antall individuelt forsikrede for medisinsk behandling ved private helseinstitusjoner økte fra 23.000 til 36.000 fra 2011 til 2014, opp med 56,5 prosent. Antallet med kollektive avtaler økte fra 210.000 til 400.000 i samme treårsperiode, opp 90,5 prosent. Codan og Storebrand er de største tilbyderne, med en samlet markedsandel på omkring 80 prosent for individuelle forsikringer og 48 prosent for kollektive forsikringer.

Priser og ventetid

Felles for de private sykehusene er at ventetider på operasjoner som kan avgjøre liv og død, er mindre enn ti dager, hvis du er medlem. For mange av de samme operasjonene må en vente i over ett år ved offentlige sykehus.

Her er noen eksempler på private priser og offentlige ventetider:

  • Mammografi: 5000 kr

Ventetid ved SUS: 8 uker

  • Ensidig lyskebrokk: 20.000 kr

Ventetid ved SUS: 42 uker

  • Prolaps i ryggen, første nivå: 45.000–75.000 kr

Ventetid ved SUS: 62 uker

  • Åreknuter, laser/steam/radiofrekvens: 20.000 kr

Ventetid ved SUS: 69 uker
Medlemmene ved private sykehus blir høyest prioritert. Dette fører til at pasienter som henvises til private sykehus gjennom avtaler med offentlige sykehus, kan få sine operasjoner utsatt fordi medlemmer kommer før dem i køen. Flertallet av pasientene som benytter seg av private sykehus til denne typen operasjoner, finansierer dette gjennom forsikringer de får gjennom jobben.

Den eksplosive veksten i inntektene til de store, private sykehusene betyr at hele vårt offentlige sykehussystem utfordres.

Syv av de ti største private sykehusene tilbyr i tillegg kosmetisk kirurgi. Disse sykehustjenestene vokser mer enn de andre: Teres, som er den største aktøren i Norge, økte sin omsetning fra 230 millioner kroner i 2008 til 550 millioner i 2013. Denne veksten betyr at spesialistleger og sykepleiere trekkes ut av kritiske sykehusoppgaver til inngrep og behandlinger som forbedrer utseendet til normalt utseende mennesker.

De offentlige utfordres

Hva betyr så veksten til de private sykehusene for norsk helsepolitikk? I praksis betyr det at man kan betale seg fram i helsekøen for å få utført operasjoner som kan redusere smerte, funksjonshemming eller oppdage kreft. Symptomer som kan avsløre livstruende sykdommer, kan oppdages tidligere hos de som kan betale hva det koster, eller som er så heldig å ha en arbeidsgiver som betaler for en helseforsikring.

Det har ikke vært noen offentlig debatt om hva veksten i privat­finansierte sykehustjenester betyr for helsevesenet i Norge.

Den eksplosive veksten i inntektene til de store, private sykehusene siden 2000 betyr at hele vårt offentlige sykehussystem utfordres. Veksten skyldes både at offentlige sykehus kjøper flere tjenester fra de private sykehusene og at den privatfinansierte bruken øker kraftig. Resultatet er at vårt helsevesen i økende grad gjør seg avhengig av private sykehus. Dette har skjedd på tross av at et flertall på Stortinget av Ap, KrF, Sp, SV og MDG i sine nåværende programmer sier at sykehus bør være ikke-kommersielle, og at man ikke bør la sykehusprioriteringer styres av hva som er mest lønnsomt.

Men det rareste er kanskje at det ikke har vært noen offentlig debatt om hva veksten i privatfinansierte sykehustjenester betyr for helsevesenet i Norge. Private sykehus omtales gjerne som et supplement til det offentlige som gir større valgfrihet for pasientene. Debatten har dreid seg om hvordan dette supplementet bør påvirke sykehustilbudet generelt.

To aktuelle tiltak

Hva kan så gjøres annerledes hvis vi vil hindre at offentlige sykehus blir mer avhengig av private sykehus, og hvis vi vil hindre at de ressurssterke kan betale seg frem i sykehuskøen?

Her er to muligheter:

  • Man kan tenke seg en lengre plikttjeneste for ferdigutdannede sykehusleger slik at man begrenser de private sykehusenes tilgang på leger.
  • Man kan også tenke seg at Stortinget bestemmer at alle behandlinger som kan avdekke livstruende tilstander hos pasienten, eller som kan styrke livskvaliteten deres vesentlig, bare kan tilbys gjennom avtaler som private sykehus har med det offentlige.
    Uansett hva man måtte mene, må det være viktig å ha en opplyst debatt om hva slags sykehusvesen vi ønsker i Norge.
Publisert:

Les også

  1. - Du kan betale deg fram i køen for å oppdage kreft

  2. Egil ville ta opp lån for å få operasjon

  3. For og mot privat helsevesen