Nyttårstalen i Randaberg: – Vi har politikere i Randaberg som tar ansvar

Ordføreren i Randaberg kommune Kristine Enger sin nyttårstale.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Kjære prismottakere, tidligere ordførere, gode innbyggere og tilreisende gjester. I år er det en ekstra stor glede for meg å kunne ønske dere velkommen til vår nye og flotte kulturscene!

Tenk at vi endelig har fått det som vi har drømt om i mange tiår her i Randaberg, en skikkelig storstue for alle. Det er fire måneder siden jeg stod her for aller første gang på den store åpningen av kulturscenen og nye Harestad skole.

Siden den gang har det vært over 40 arrangementer med rundt 8000 besøkende her inne. Vi har opplevd artister på høyt nivå innenfor forskjellige kulturuttrykk som musikk, dans, standup, teater, og vi har hørt på spennende foredrag.

Den grønne landsbyen 10 år

For ti år siden, i desember 2007, bestemte kommunestyret i Randaberg at kommunens visjon skulle være «Sammen skaper vi den grønne landsbyen». Fra da av ble Randaberg offisielt en landsby.

Visjonen har tre deler. Selve landsbybegrepet handler om nærhet og lokal identitet. Det grønne handlet, den gang visjonen var ny, i stor grad om landsbyens beliggenhet midt i det grønne kulturlandskapet og den flotte naturen med de mange friluftsmulighetene.

Dette er fortsatt viktig, men i det grønne har klima og miljøperspektivet kommet sterkere fram de siste årene og det vil bli enda viktigere framover. Hovedtema i denne nyttårstalen er knyttet til den tredje og første delen i visjonen, «Sammen skaper vi».

For det er her selve livskraften i visjonen ligger. «Sammen» var temaet for åpningsforestillingen her inne. På det store veggmaleriet på skolens
vestside står det «Sammen skaper vi». Et sted blir ikke bare en landsby ved at det vedtas.

Dette handler om kvaliteter som utvikler seg på et sted over tid. Om vi ser bakover i historien har vi belegg for å si at Randaberg har vært en landsby ganske lenge.

Enkeltpersoner, organisasjoner og ulike miljøer, som sammen har formet lokalsamfunnet, går som en rød tråd gjennom våre bygdebøker. Om vi for eksempel ser på mange av de helse- og omsorgstiltakene som vi i dag tar for gitt, som f.eks. helsesøster og jordmor.

Det var Randaberg helselag som i sin tid var pådriver og tok initiativet til disse. Bondelaget er et annet godt eksempel. De har vært helt sentrale i å legge premissene for arealplanlegging, jordvern og boligutbygging.

Sentrale institusjoner i landsbyen, fra barnehager til Coop Mega, har blitt båret fram gjennom samvirke mellom ulike aktører i bygda.

De siste årene har Landsbyforeningen blitt en sentra trådtrekker som får bedrifter, organisasjoner og personer til skape noe sammen og gi liv til
sentrum.

Sammen gjennom nedgangstider

Den største utfordringen de siste årene har vært nedgangen i oljeindustrien som har rammet vår region spesielt hardt. Vi har hatt en høy arbeidsledighet i kommunen.

Den er nå heldigvis på vei ned, men fremdeles er det mange i Randaberg som er arbeidsledige. Vi hadde i desember en bruttoarbeidsledighet på 4,1 prosent. 75 personer i Randaberg er helt uten arbeid.

Det er derfor gledelig at NAV Randaberg er blant de NAV-kontorene som relativt sett har hatt flest arbeidsledige i arbeidsrettede tiltak de siste årene, blant annet gjennom arbeidstreningsplasser opprettet sammen med lokale arbeidsgivere.

Dette har gitt mange arbeidsledige mulighet til å utvikle sin kompetanse og bli bedre rustet til å søke arbeid i et arbeidsmarked som stiller store krav til kompetanse og fleksibilitet.

Jeg vil derfor rette en stor takk til de arbeidsgiverne, inkludert kommunen selv, som tar imot og gir arbeidsledige slike muligheter når de trenger det som mest.

I de to siste årene har jeg brukt en del tid på å besøke det lokale næringslivet. Jeg har sett hvordan nedgangstidene har rammet og hvor fortvilet det har vært for våre bedrifter å stå der med både gode folk og innovative løsninger, men med så altfor få oppdrag.

Jeg har sett hvordan de likevel har krummet ryggen, satset videre og i mange tilfeller også forsterket sitt engasjement og samfunnsansvar. Jeg er veldig imponert.

Et godt eksempel er Randaberg Industries som i stedet for å permittere sine ansatte, heller satt dem i gang med å rehabilitere
egen bygningsmasse.

Næringslivet er viktig for både omstilling og nyskaping. Randabergbedriftene bidrar også her godt. I fjor hadde vi tre Gaselle-bedrifter. Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter.

De må minst ha doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. En av disse bedriftene, Norwegian Technology AS i Mekjarvik, utvikler miljøvennlige måter å ta hånd om og rense forurenset spillvann fra industrien og de samarbeider godt med kommunenes eget vann-, avløps- og renovasjonsselskap IVAR.

Jeg er optimistisk på næringslivets vegne, og tror våre bedrifter er godt posisjonert for nye oppdrag nå når tidene ser lysere ut. Kommunen merker også godt at det er nedgangstider og fikk i fjor en tydelig reduksjon i
skatteinngangen.

Mye tyder på at dette også vil skje i 2018. Da er det godt at politikerne
klarer å stå sammen. Budsjettet for 2018 og økonomiplanen for de kommende fire årene er preget av nødvendige innsparinger.

Alle partier stilte seg bak budsjettet og det ble enstemmig vedtatt av kommunestyret i desember. Vi har politikere i Randaberg som tar ansvar.

Samskaping og innovasjon

I 2017 lærte jeg et nytt ord, ordet «samskaping». På den store konferansen Nordic Edge Expo 2017 i Stavanger i høst hadde KS et eget seminar som omhandlet innbyggerinvolvering og samskaping.

Der deltok en rekke kommuner fra hele landet. Jeg ble nysgjerrig. Hvordan
kunne dette være aktuelt for oss? Samskaping handler om å utvikle bedre løsninger og nye måter å levere tjenestene på. Det handler om å bruke ressursene mer riktig.

Det handler om at kommunen sammen med innbyggere, andre kommuner, universitet, høgskoler, næringsliv, frivillige lag og foreninger m.fl., inngår i et likeverdig samarbeid med mål om å definere problemer, designe og implementere nye og bedre løsninger.

Kort sagt: det handler om innovasjon skapt sammen, i felleskap.

Vi får utfordringer i framtiden med en større andel eldre i kommunen og trolig minst like utfordrende økonomiske rammer som vi opplever nå. Vi må sikre et bærekraftige og levende lokalsamfunn.

Vi vil trenge et innovativt og dyktig næringsliv? Vi er gode, men jeg tror vi
kan klare å bli enda mer kreative når det gjelder å involvere alle gode krefter både i og utenfor landsbyen.

For å lykkes må vi jobbe sammen med nabokommuner, næringsliv og ulike
organisasjoner for å løse våre felles utfordringer. Vi må samskape både lokalt og regionalt.

Vi er allerede godt i gang. Det er samskaping når Randaberg og ti andre kommuner i Sør-Rogaland nå arbeider for å innføre velferdsteknologi som en del av tilbudet innenfor helse- og omsorgstjenestene.

Vi kartlegger behovene gjennom involvering av brukere, innbyggere, pårørende og ansatte. Kartleggingen brukes i neste omgang som grunnlag for et samarbeid med næringslivet for å få til gode tekniske løsninger, løsninger som igjen kan bidra til at våre innbyggere kan bo lengre i sine egne hjem eller få bedre hjelp når de er på sykehjemmet.

Ikke nok med det, når det gjelder bruk av velferdsteknologi, er Randaberg også med i en søknadsprosess om EU-midler fra et europeisk regionalt utviklingsfond (ERDF) sammen med kommuner i Sverige, Danmark, Finland, Estland og Polen.

Vi er i gang og jeg håper og tror samskaping er noe som vi vil se mye til i Randaberg. Framtiden vil kreve det av oss.

Rekordår i dugnad

2017 var igjen et år med stor dugnadsinnsats i Randaberg, men dette året må vi likevel ha slått alle rekorder. La meg gi dere noen eksempler.

To dager etter at vi åpnet Varen og den nye skolen, ble Friluftslivets hus åpnet på Randabergfjellet. Her har kommunen gått sammen med frivillige i Randaberg speidergruppe og i Randaberg sykkelklubb om å sikre framtidig aktiv bruk av denne friluftsperlen som Randabergfjellet er.

I 2017 har vi opplevd et helt spesielt engasjement når det gjelder rydding av boss langs vår kystlinje. Mange fikk øynene opp for det store problemet med plast i havet etter medieoppslagene om grånebbhvalen på Sotra som måtte avlives og som de fant 30 plastposer
i magen på.

Clean Shores Randaberg har tatt tak i dette lokalt hos oss, og fått med seg
skoleelever og andre frivillige som gjennom hele året har jobbet med å plukke boss i havkanten. I 2017 har de ryddet hver eneste meter kystlinje i Randaberg, minst en gang. Det fortjener en applaus.

Et av de virkelig store arrangementene jeg har hatt gleden av å få være med på i fjor var Stafett for livet, som samlet 1700 mennesker i Myrå, en nydelig helg i slutten av september.

Det var fint å få være med å støtte alle de som på ulike måter enten kjemper eller har kjempet mot kreften, og samtidig få feire livet. Arrangement fanger på en fortettet måte opp kjernen i landsbyvisjonen vår om at «sammen skaper vi den grønne landsbyen».

Her stilte alle opp, fra næringsliv til frivillige lag og foreninger, enkeltpersoner, familier og vennegjenger. Sammen ble det skapt en uforglemmelig opplevelse gjennom et helt døgn.

Selv om det i denne sammenhengen var kreftsaken det handlet om, tror jeg det gav oss alle noe å ta med videre. Arrangementet skapte samhold, tilhørighet, mening, stolthet og livsglede. Vi fikk oppleve den sterke kraften som er i fellesskapet.

«Sammen skaper vi» prosjekter i kommunen

Jeg vil gi en stor takk til alle de som jobber i Randaberg kommune. Dere gjør et fantastisk arbeid hver eneste dag for at vi skal få gode tjenester i Den grønne landsbyen.

Når jeg besøker avdelinger i kommunen, både ser og hører jeg hvor gode dere er på samarbeid og på å skape verdier i fellesskap. Igjen vil jeg gi et par eksempler.

I prosjektet «Være sammen» for skoler og barnehager går kommunen, frivillige og foreldre sammen om å styrke vår evne til å være inkluderende, varme og grensesettende voksne.

Vi samarbeider med Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, som sikrer oss at arbeidet bygger på forskning. Randaberg kommune ble i 2017 utpekt til «Årets sjumilsstegskommune» i Rogaland av Fylkesmannen.

Dette viser at vi er på rett vei når det gjelder å følge opp FN sin barnerettighetskonvensjon gjennom å ta med barn og unge i saker som berører dem.

Vi har et
Barn og unges kommunestyre i Randaberg som viser stort engasjement og som er aktivt med på å forme lokalmiljøene.

Avslutning

Vi kan konkludere med at Den grønne landsbyen lever i beste velgående. Sammen skal vi fortsette å skape landsbyen vår hver eneste dag.

«Jakten på det gode liv» var tema for Landsbykonferansen her på Varen i høst. Tema trakk helt full sal og Audun Myskja var en av foredragsholderne. Myskja hadde sin oppskrift på hva som kunne gi det gode liv og den delte han med oss.

Istedenfor et dikt, som jeg pleier å avslutte med, vil jeg derfor heller avslutte med Audun Myskja sine «Ti ting du bør gjøre hver dag, livet ut». Dette er herlige nyttårsforsetter som faktisk er helt gjennomførbare.

Når de i tillegg kan være med på å gjøre livet godt, ja da er de verd å prøve ut. Så her kommer ti ting du bør gjøre hver dag, livet ut:

• Lære noe nytt
• Puste skikkelig
• Stå på ett bein
• Få opp pulsen i minst 20 sekunder
• Tøye hele kroppen
• Smile
• Godta livet som det er
• Være takknemlig
• Søke stillheten
• Gi noe til andre

Da vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år og takke så mye for det gamle!