For lite kunst for helsens skyld

Veggene er hvite og kalde. Det store ønsket er farger og varme. Og håp.

Publisert: Publisert:

Roland Lengauers livsbejaende "Badeliv" ved sykehuset i Stavanger må være et av de mest sette kunstverkene i Rogaland. Altfor mange slike institusjonsvegger er nakne, mener Per A. Thorbjørnsen. Foto: Fredrik Refvem

  • Per A. Thorbjørnsen
    Kommunalråd/gruppeleder, Stavanger Venstre

doc62etcreot4mscqhm4xw.jpg

JEG FORESTILLER MEG at det er en stor endring i livet å få plass på sykehjem. Jeg vil tro at man er preget av usikkerhet dersom man blir innlagt på kreftavdelingen. Og det er sikkert kaos som preger tilværelsen når psykiatrisk klinikk blir redningen. Jeg vil tro den eksistensielle uro preger oppholdet for mange på lindrende enheter.Vi er avhengige av at det behandlingsmessige tilbudet gir optimal ivaretakelse. Det samme med pleie og omsorg. Renhold må være i skjønneste orden, mat må tilberedes og smake slik at den er innbydende osv. Det er mange dyktige krefter som skal samarbeide for at oppholdet, uansett om det er av kort eller langvarig karakter, skal være så godt som mulig.

"Dette har å gjøre med utvikling, helse, energi og i sum et berikende godt liv."

MEN DET FINNES noe mer. Noe som ikke er nevneverdig omtalt i de medisinske oppslagsbøkene: Betydningen av at sykehuskorridorer, oppholdsrom og pasientrom er preget av kunst. Farger å hvile øyene på. Form som bidrar til at tankene tas bort fra sykdom. Tema som gir grunn for refleksjon. Kunstens effekt på angst og uro.

Andreas Helliesen (t.h.) har i mange år kjempet kunstens og pasientenes sak. Her sammen med sjeflege Jan Olav Johannessen ved Psykiatrisk divisjon ved SUS og kunstneren Pia Myrvold. Foto: Jonas Haarr Friestad

Andreas Helliesen har skjønt dette. Gjennom egne personlige pasienterfaringer, gjennom et langt liv hvor interessen for kunst har vært fremtredende. Han har i snart 15 år samlet inn bilder som i dag er plassert bl.a. på Tasta Sykehjem, Onkologisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Psykiatrisk klinikk ved SUS og Boganes Sykehjem. Han har vært entusiastisk, engasjert og har hatt stor tro på det han har arbeidet med. Hans initiativ og virke har bidratt til at mange har hatt glede og nytte av kunsten. ELLER HAR DE DET? Blir dette kun ord og vakre formuleringer? Har kunst virkelig den betydningen vi liker å tro at den har? Jeg har spurt noen av de som ser kunsten i det daglige, som møter pasienter og beboere.

  • Per Andreassen , daglig leder ved Tasta Sykehjem sier:

"Kunsten kan gi et annet fokus. Den kan gi andre og nye opplevelser, og bidrar til refleksjon og ettertanke. For mange gir kunsten en opplevelse av glede og lindring, og bidrar til å få i gang den gode samtalen. God kunst kan være næring for sjelen, og bidra til økt livskvalitet. Kunsten setter farge på grå dager, og kan gi håp og trøst."

  • Wenche Delin Bertelsen, avdelingsleder ved Lindrende enhet ved Boganes Sykehjem sier:

"Det er viktig å ha bilder eller annen kunst rundt seg. Man kan hvile øynene på disse. Man finner stadig noe nytt i form og farge, og dette er med å få tankene bort i fra sykdommen. «Det blir ikke kjedelig», som en av pasientene sa."

  • Jan Olav Johannessen, sjeflege ved Psykiatrisk divisjon ved SUS har fulgt Hellisens arbeid over lang tid og sier:

"Kunst er følelser, og kunst er en åpning til følelser, egne og andres. Kunst kan provosere, kunst kan berolige, kunst kan strukturere og samle, og kunst kan utfordre. Kunst gir minner og kunst åpner for nye refleksjoner. Kunst gir assosiasjoner. Sagt på en annen måte: I fag som psykologi og psykiatri speiler kunsten de ulike dimensjonene i faget, og kan brukes aktivt i behandlingen av mennesker med ulike følelsesmessige utfordringer."

  • Tove Alfsvåg, avdelingssjef ved Kreftavdelingen ved SUS uttaler blant annet:

"Kreftavdelingen har mange pasienter og pårørende som er rammet av alvorlig sykdom og som må tilbringe lange perioder på sykehuset. Utsmykkingen skaper gode følelser i hverdagen og er til trøst i tunge og mørke stunder. Vi ønsker via kunsten å skape en positiv opplevelse for våre pasienter og pårørende som er i en vanskelig situasjon. Kunsten er også med på å inspirere og motivere ansatte som har sitt daglige arbeid ved kreftavdelingen."

JA, DETTE ER FLOTTE ORD. Det er åpenbart at kunst er viktig. At kunst er nødvendig. Og det er generelt for lite kunst i offentlige bygg, særlig heldøgnsinstitusjoner. Dagens statlige ordning sier at inntil 1,5 prosent av byggesummen skal gå til kunstuttrykk, men det er for lite. I kommunene er det inntil 2 prosent. Og når praksis viser at det vanligvis ikke brukes mer enn 0,5–0,75 prosent av byggeprosjektet, blir det enda klarere at her må det endringer til.

Bergåstjern Sykehjem åpnet ny avdeling i høst. Stavanger-kunstneren Natasja Askelund sto for utsmykkingen. To ting slo meg da jeg betraktet de flotte kunstverkene. At her ville det vært behov for mer kunst. Her var det brukt for lite penger. Pengene strekker tydeligvis ikke til. Og nødvendigheten av at kunstnere kommer tidlig med i planleggingen.

IKKE ALLE KOMMUNER har en Andreas Helliesen. Han jobber utrettelig videre med nye prosjekter. Men det er behov for mer kunst for offentlige midler. Det er behov for en helhetlig strategi for kunst i offentlig rom. Derfor er det en nasjonal utfordring å øke andelen av byggesummen som skal brukes på kunst.

Stein M. Jåtten er organisasjonspsykolog og har arbeidet med kunsts betydning lenge, han sier:

«God kunst gir mat og utfordring/trening til sansene våre. God kunst stimulerer fantasi og drømmer og kan gi innspill til målbilder som øker energi og stimulerer jobbingen for å nå dem. God kunst gir inspirasjon og stolthet, da vi ofte undervurderer estetikkens kraft rundt oss. God kunst gir muligheten for å møte bildet, tørre å gå inn i det og åpne opp for læring og speiling. Alt dette har å gjøre med utvikling, helse, energi og i sum et berikende godt liv."

KUNSTEN ER TIL BERIKELSE. Jeg er overbevist om at vi trenger mer. Vi må øke satsene til kunst i offentlige bygg, enten de er leid eller eid. I dag er det ulike satser og sterke begrensinger. Det er behov for mer kunst gjennom offentlige midler og reviderte retningslinjer. I mellomtiden arbeider Andreas Helliesen ufortrødent videre...

Publisert: