Min rettsløse venn

Den ”grundige” behandlingen AP-politikere skryter av når de vil returnere rettsløse asylsøkere med endelig avslag, betyr bare at noen sitter og synser om troverdigheten i historier de ikke har mulighet til å få bekreftet eller avkreftet.

Publisert: Publisert:

"Kan vi ikke tvinge deg så skal vi tyne deg." Foto: Colourbox

  • Svein Tønnessen
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Kommentar: Jeg har en venn. En god venn. Han kommer fra Iran. Han er såkalt papirløs. Det er han ikke. Han er ikke papirløs, men rettsløs. I Norge. Det mest demokratiske og menneskerettselskende landet i verden.

Vi skal gjøre det så jævlig for deg at du heller drar hjem til fengsel og tortur.

Min venn kom til Norge for flere år siden nå. Han hadde et godt liv i Iran. Familie, venner, jobb, penger. De han var glad i hadde han rundt seg, men han tålte ikke regimet og religionen i hjemlandet sitt. Derfor ble han kastet i et bål under opptøyer og fikk store arr etter brannsår på ryggen. Derfor ble han med i en islamkritisk gruppe som tenkte annerledes. Da en i gruppen ble tatt av politiet og fengslet, og politiet tok oppstilling utenfor hjemmet hans for å ta også han, ble han tipset og stakk av. Etter en flukt over fjellpass og i lastebil gjennom hele Europa, havnet han akkurat her. I Rogaland – og ble min venn.

Min venn er en høflig og vennlig mann. Han fortalte sin historie da han kom. Brannsår nevnte han ikke fordi han ikke så det som så viktig som den historien han ærlig fortalte. Han ble jo forfulgt i hjemlandet og var sikker på å få en rettferdig behandling i rettferdige Norge. Han var en ung mann. Full av pågangsmot. I full gang med å lære norsk. Ville jobbe. Ville få noe ut av livet i et nytt land uten venner eller familie.

UDI har ingen i Iran som kan bekrefte eller avkrefte iraneres historie. De har ingen som kan undersøke om historiene er sanne eller ikke. Iran er stengt. De vil ikke ha noe med Norge å gjøre. Den "grundige" behandlingen av søknaden min venn fikk, og som AP-politikere skryter av når de vil returnere rettsløse asylsøkere med endelig avslag er at noen sitter og synser om troverdigheten i historier de ikke har mulighet til å innhente fakta i eller få bekreftet eller avkreftet. Derfor fører heller ingen anke frem. Det er uansett ikke mulig å få fakta på bordet, og derfor vil et hvert forsøk på å få endret avslaget egentlig være et forsøk på å få den samme personen som først sa NEI til å innrømme at han tok feil og si JA i stedet. Hvor stor sjanse er det for dette? UDI sier at det er den som først behandlet saken som skal behandle anken, for det er den som kjenner saken best. Hvor er logikken her? Skulle en ikke i det minste få en annen til å se på saken med friske øyne? En som ikke har noen prestisje i saken? Snakk om rettssystem, eller mangel på et.

Min venn skaffet seg jobb, tok hjullasterbevis, fikk venner og var en ressurs for samfunnet. Så fikk han avslag, og avslag og endelig avslag. Kroken på døra. Du skal ut. Vi vil ikke ha deg her. Vi tror ikke på historien din. Paradoksalt nok mener vi du ikke har noe å frykte ved å returnere til Iran, for du lyver jo, men vi kan ikke tvangssende deg, for Iran er kjent for å fengsle eller henrette de som sendes tilbake, og det vil vi ikke ha på oss. Det tar seg bare ikke ut for fredselskende og rettferdige Norge, men du skal reise. Bare at du skal reise av egen fri vilje. Vil du ikke så skal du. Kan vi ikke tvinge deg så skal vi tyne deg. Vi skal gjøre livet ditt så forferdelig og meningsløst og fælt at til slutt så synes du det er bedre å dra til Iran enn å være her. Du skal ikke få jobbe, du skal få bo innegjerdet på et lukket område eller i et råttent hus med masse andre. Du skal få en tredjedel av det sosialhjelpsmottakere får, og hvis du ikke gjør som vi sier, så trekker vi deg for det lille du får. Du skal ikke få noe tilbud om noe som helst, for hvis vi gjør det så "stimulerer" vi deg til å trosse et lovlig, velbegrunnet avslag og undergraver vår egen politikk. Derfor så skal vi gjøre det så jævlig for deg at du heller drar hjem til fengsel og tortur. Det er det som er taktikken vår, men det kan vi ikke si. Vi politikere. For det tar seg ikke ut. Ikke i et av verdens mest menneskerettsvennlige og humane land der alle skal ha det godt og der de urkristne og humanistiske prinsippene om det enkelte menneskets verdi prises høyt.

Min venn skjønner ikke dette. Han fatter ikke at han, som er forfulgt, som vil jobbe, som ikke vil noe annet enn å dra tilbake til sin familie og sine venner hvis regimet i Iran tillot religionsfrihet, ikke kan få være i Norge og bidra med sitt i det norske samfunnet til han forhåpentligvis igjen i en fremtid kan bli en iraner igjen. At han skal sitte i en meningsløs tilværelse og råtne på ubestemt tid.

Og vet dere hva – det gjør ikke jeg heller. Jeg skjemmes av å være nordmann og en del av et system som sakte, men sikkert tar livsgnisten ut av enkeltmennesker. Og jeg tenker at dette er det bare vi nordmenn som kan gjøre noe med. Å forlange av våre politikere at de skal slutte å mishandle våre medborgere og venner og begynne å behandle dem som de menneskene de tross alt er. Flotte mennesker med vanskelige skjebner og med drømmer om et fritt og meningsfylt liv – som oss som tilfeldigvis ble født med norsk statsborgerskap.

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!

Svein Tønnessen, Jørpeland

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  2. Stavanger-politiker kalte Abid Raja "klovn" etter å ha drukket flere øl

  3. Folk unngår hverandre og naboer har sluttet å hilse. Verdensarvområdet splitter øysamfunnet

  4. Syklist syklet mot kjøreretningen i Hundvågtunnelen

  5. Vil stoppe riving av moskéen i Verksgata

  6. Sykepleier på Vestlandet tiltalt for å ha stjålet legemidler