Mørke måneder høsten 1942

Det startet i Trondheim for ganske nøyaktig 70 år siden. Månedene som fulgte ble et dystert kapittel i norsk okkupasjonshistorie – deportasjonen av de norske jødene.

Publisert: Publisert:

Menighetsforstander A.I. Jacobson undersøker funn i Falstadskogen utenfor Levanger 20. august 1945, under leting etter levningene av tre av jødene som ble skutt i oktober 1942. Foto: Oscar A. Johansen/Falstadsenteret

  • Guri Hjeltnes
    Historiker, direktør ved Holocaustsenteret
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Guri Hjeltnes farge lite.jpg

MANDAG 5. OKTOBER 1942 gikk Reichskommissar Josef Terboven om bord på sitt spesialtog på Østbanen i Oslo, med kurs for Trondheim. Terboven hadde alt gitt ordre om at unntakstilstand skulle innføres neste morgen klokken 05. Og 6. oktober våknet Trondheim til et dramatisk døgn. Avisene kom ikke på døren som vanlig. Derimot hang plakater over hele byen. Erlass! Kunngjøring: Reichskommissar Josef Terboven har innført sivil unntakstilstand i Midt-Norge.

Han ville ha sonofre, noen som skulle ofres for å spre skrekk.

Blant de få innvidde var fylkesfører for Nasjonal Samling i Sør-Trøndelag, Henrik Rogstad, bare 26 år gammel, med makt over liv og død. Han fikk, sammen med Terboven, være med på å bestemme hvilke liv som skulle tas – som sonofre – i Trøndelag. NS hadde for lengst laget såkalte "jøssinglister", lister med meningsmotstandere. Terboven ønsket folk fra samfunnets øverste sjikt. 1942 var holdningskampens år: Prestene nedla sine embeter, lærerne protesterte, foreldre aksjonerte. Sabotasjeaksjoner og andre motstandshandlinger i Trøndelag gjorde at Terboven disse oktoberdagene ville ta de åndelige inspiratorer. Han ville ha sonofre, noen som skulle ofres for å spre skrekk, sone for hva andre hadde gjort, for å hindre videre motstand.

BLANT DE UFRIVILLIG INNVIDDE natten til unntakstilstanden var typografer i Adresseavisen: Innelåst og bevoktet på trykkeriet måtte de produsere plakatene som proklamerte unntakstilstanden. Til sist satte de listen over de ti sonofrene, navnene på dem som skulle henrettes. Og de kjente flere – redaktøren for konkurrenten, Harald Langhelle i Arbeider-Avisen. En annen kulturpersonlighet var teatersjef Henry Gleditsch ved Trøndelag Teater. En tredje var forretningmannen og den aktive debattanten Hirsch Komissar. Etter henrettelsen av disse rystende ti første sonofrene fulgte, i løpet av få dager, mer enn 30 henrettelser i Falstadskogen. I november ble de tre jødiske mennene Moritz Abrahamsen, Kalman Glick og Herman Schidorsky drept på Falstad. Ikke uten grunn har det nå i helgen vært markeringer i Trondheim og på Falstad, 70 år etter udådene.

DET VAR UNDER UNNTAKSTILSTANDEN i Trondheim fra 6. til 12. oktober 1942 at de systematiske arrestasjonene av jøder i Norge startet. Alle mannlige jøder i Trondheim over 15 år ble arrestert av norsk ordenspoliti, og de ble internert i SS–Strafgefangenenlager Falstad . Kvinner og barn ble samtidig plassert i to leiligheter i byen. De arresterte jødene i Trondheim ble ikke sluppet løs igjen, og arrestasjonene 6. oktober 1942 var derfor det egentlige startskuddet for deportasjonen av de norske jødene.

Alle aksjonene ble utført av norsk politi. Fasiten kjenner vi altfor godt.

Bjarte Bruland, faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo, er den historiker som har framskaffet de mest oppdaterte oversikter over jødenes skjebne i Norge i årene 1940–1945. Bruland viser i heftet «Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene» (2008) de mange små og store steg i prosessen fram mot deportasjonene. Jødenes radioapparater ble inndratt alt i mai 1940, senere fulgte stempling av en rød J i legitimasjonsbevis og nitid registrering.

Bruland forteller at arrestasjonen av mannlige jøder i Trondheim var et signal om at verre ting skulle skje. «Tyskerne hadde en forkjærlighet for raske operasjoner for å oppnå maksimal effekt og for å unngå for mange spørsmål underveis». Bruland påpeker tre oppgaver i arrestasjons— og deportasjonsfasen høsten 1942: Først kom arrestasjonen og konsentrasjonen av ofrene. Deretter gjaldt å skaffe skipstransport ut av Norge. Til sist måtte ofrene fraktes videre til en av tilintetgjøringsleirene i Polen. Og skriver Bruland nøkternt: «Disse tre oppgavene ble løst i løpet av tre og en halv måned høsten 1942 og våren 1943».

QUISLING-REGIMET DELTOK i de systematiske prosessene fram mot deportasjonene, og de gjennomførte tiltak på eget initiativ. Alle aksjonene ble utført av norsk politi. Fasiten kjenner vi altfor godt. I større og mindre arrestasjoner og transporter ble 772 jøder deportert fra Norge. 34 kom tilbake.

NÅ I SEPTEMBER ble Rabinowitz-seminaret arrangert for første gang i Haugesund. Denne handelsmannen og skribenten omtalte Egersundsposten 30.1.1940 som «kanskje den mest kjente mann i fylket i dag». I desember 1940 ble Moritz Rabinowitz arrestert, han døde i tysk fangenskap i februar 1942. > Det er all grunn til å møte opp for å minnes disse mørke månedene.

På den tidligere Berg interneringsleir i Vestfold 26. oktober – 70 år etter hovedaksjonen mot de mannlige jødene – skal et et minnesmerke avdukes. På Berg satt jødiske menn internert i påvente av deportasjonen. Om lag 70 ble sittende igjen på Berg. Etter å skrevet de tre siste setningene, reiste jeg meg fra stolen og gikk ned i HL-senterets utstilling, tok øreklokkene på og hørte på intervjuet med Moritz Gorwitz. Han ble arrestert sammen med sin far og fire brødre og satt på Berg. Fangene fikk 25. november 1942 to brød og ni fiskekaker hver, og Moritz var den som oppbevarte maten for familien i en kasse. Men så – på appellen 26. november 1942 ble fangene stilt opp i to rader, de som var ugifte og jødisk gifte på en side, og de som var gift med ikke-jødiske på den andre siden. Den 29 år gamle Moritz Gorwitz var gift med en ikke-jødisk kvinne og ble stående igjen, mens faren og alle brødrene ble sendt av sted. Det er smerte i stemmen når han sier: «Jeg ble sittende igjen med så mange brød, en hel eske, og hadde ingen muligheter til å få levert til dem». Så tier han. Familien ble sendt til Oslo og om bord på D/S "Donau". «De ble gasset i hjel etter få dager».

I TIDEN FRAMOVER, i flere byer og på småsteder, kommer det markeringer. Det er all grunn til å møte opp for å minnes disse mørke månedene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vikings brennhete trio kan bli splittet: Dette sier Bjarne Berntsen om situasjonen

  2. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  3. Vinmonopolet får flytte til Maxi i Sandnes

  4. Mímir Kristjánsson drar politikere ned i søla

  5. Domfelt ba retten om opphevelse av kontakt­forbud: Får vondt i ryggen av fot­lenken

  6. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill