Når jeg hører ordet terror…

FRIPENN: En gammel mann kjemper for livet mens en hel verden forbereder seg på sorgen som vil komme. I alle de vakre talene kommer knapt noen til å nevne at han en gang var terrorist.

Publisert: Publisert:

En gang var han regnet som terrorist av våre allierte. Begrepet er politisk og bør i minst mulig grad påvirke jussen, skriver Sven Egil Omdal i dagens Fripenn. Foto: Dylan Martinez, Reuters/Scanpix

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

NÅR NELSON MANDELA DØR, vil David Cameron garantert ikke sitere Margaret Thatcher, som i 1987 sa at «ANC er en typisk terroristorganisasjon. Alle som tror at de kommer til å regjere i Sør-Afrika, lever i en fantasiverden ('cloud-cuckoo land')».Ved et skjebnens lune fyller Mandela nyhetene samtidig som Stortinget skal drøfte hvordan vi skal forholde oss til vår tids terrorister. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er at vi skal slutte å snakke med dem. Vinner de valget, kan det bli bråstopp i vår rolle som fredsmekler, ettersom det er ganske vanlig at den ene parten i en konflikt sørger for å få plassert motparten på en terrorliste.

SENIORFORSKER HENRIK THUNE ved NUPI sa onsdag til Aftenposten (ekstern lenke) at forslaget om at Norge skal følge EUs terrorliste i utenrikspolitikken vil «bety kroken på døren for Norge i mange fredsprosesser». EU har 25 organisasjoner og 12 personer på sin liste. FNs liste, som Norge hittil har fulgt, har bare et par organisasjoner. Det vil som regel være forbudt å ha dialog, eller annen form for kontakt med slike grupper. EU kan ikke snakke med Hamas, de tamilske tigrene eller kurdiske PKK, Norge kan.

Ennå er det slik at den som hater Vesten, er en terrorist, mens den som hater kvinner, er en kriminell.

«Terror» er blitt ordet som skaper hva det nevner. Så snart det tas i bruk, svekkes de juridiske refleksene. Vi tillater større innsyn i privatsfæren og sterkere regulering av vår adferdig i det offentlige rom (Tøm lommene! Av med beltet! Legg hemorroidekremen i plastpose!). Vi lar oss beføle, avlytte, kommandere og ydmyke fordi noen har sagt at det hjelper mot terror.

NÅ FLYTTES GRENSENE ennå et hakk. Regjeringens nye forslag til terrorlov kriminaliserer mye som i dag er tillatt. Grensen for den straffbare forberedelse flyttes et steg nærmere det punkt hvor det er ulovlig å tenke på noe ulovlig. Det skal også bli straffbart å motta trening og delta aktivt i terrororganisasjoner. Men hvilken liste skal vi følge for å avgjøre slikt?

«En soldat ble hakket til døde i London i går, i et islamistisk terrorangrep», skrev The Times 23. mai i år. Om ettermiddagen 6. desember 1989 drepte 25 år gamle Marc Lépine 14 kvinnelige studenter ved École Polytechnique i Montreal. Begrunnelsen var at han hatet feminister. Britiske myndigheter behandler det ene drapet i London som terror, kanadiske myndigheter behandlet de 14 drapene som en massiv, kriminell handling. Ennå er det slik at den som hater Vesten er en terrorist, mens den som hater kvinner er en kriminell.

HELT SIDEN 11. SEPTEMBER 2001 har vi utviklet en todeling av det straffbare. Regler som gjelder for vanlig kriminalitet, skyves til side så snart noen roper «terror». USA har opphevet folkeretten, den norske regjering forsøker å skyte hull i strafferetten.

Listen over de mange definisjonene av terrorisme er lang som en Knausgård-roman, det finnes verken en akademisk eller en politisk allment akseptert versjon. «Terror» er et begrep som først og fremst brukes politisk, og vi bør være mer enn varsomme med å utvikle en egen jus for politiske begrep.

NATURLIGVIS BØR SAMFUNNET beskytte seg mot mennesker som har til hensikt å plassere bomber i tog, styrte fly eller sprenge regjeringsbygg, enn si massakrere ungdommer. Men vi bør ha regler som lengst mulig gir samme behandling for like forbrytelser, uten at domstolen må ta stilling til hvilke ideologier som er aksepterte og hvilke som for tiden er uakseptable.

Blir forslagene hennes vedtatt, har vi åpnet nye felt for tilfeldige tolkninger, politisk motiverte aksjoner og usikkerhet om hvor lik loven er for alle.

Da forslaget til ny terrorlov ble sendt ut på høring i fjor høst, skrev professorene og amanuensene ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, åtte i tallet, at «det er ikke egnet til å skape tillit at disse framleggene i så stor og ukritisk grad baserer seg på et brev fra et forvaltningsorgan (PST, min tilføyelse) med særlige interesser i utvidet kriminalisering.»

DET ER DETTE som har foregått like siden justisminister Odd Einar Dørum var den første til å gi etter for presset fra USA og den nye frykten etter 11.september. Vi har både fått en utvidet kriminalisering og en todeling av det juridiske system, med egne paragrafer og egne strafferammer for terrorisme, uten noen grundig, logisk holdbar og allment akseptert definisjon av hva terrorisme er. Norge bør holde seg til den smaleste definisjonen for å gi både rettsstaten og fredsstaten størst mulig rom.

«Departementet er farlig nær å foreslå å kriminalisere borgernes tanker», sa direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NTB da lovforslaget ble lagt fram i fjor høst. Norsk senter for menneskerettigheter mente forslaget kunne stride mot våre internasjonale forpliktelser, og Den internasjonale juristkommisjonen mente det var uforsvarlig å arbeide videre med eventuelle lovforslag på grunnlag av departementets høringsnotat.

PROPOSISJONEN SOM Grete Faremo presenterte for en måned siden, viser at hun har lyttet til protestene, men bare med et halvt øre. Blir forslagene hennes vedtatt, har vi åpnet nye felt for tilfeldige tolkninger, politisk motiverte aksjoner og usikkerhet om hvor lik loven er for alle.

Under den spanske borgerkrigen innførte Norge vedtak mot å la seg verve til krigstjeneste utenlands. De 200 nordmennene som likevel dro for å kjempe mot Franco, ble senere våre helter, slik terroristen Nelson Mandela også ble det. Jussen bør være langt mer upåvirket av tidens vinder enn politikken er.

Følg på twitter.com/svelle

Fem siste Fripenn-kommentarer fra Omdal:

Publisert:
  1. – Jo, jeg er optimist, men ikke på autopilot

  2. Sakprosa: Historie mot hysteri

  3. Kvinnefronten: Vi kan få slutt på at menn kjøper sex

  4. Omdal: «Internett er faktisk en flopp»

  5. Statsviter Svein Erik Tuastad: Listhaug-bråket kan være begynnelsen på slutten for regjeringen

  6. Solvik-Olsen: Stoler på at KrF tar ansvar

  1. Fripenn