Annus Horribilis for rettspsykiatrien?

Det er viktig at rettspsykiatrisk praksis fortsetter på tross av de kontroverser som kom frem i Breivik-saken.

Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim personliggjorde debatten om rettspsykiatriens rolle i norsk rett i samband med Breivik-saken. Foto: Grøtt, Vegard

  • Tor K. Larsen
    Tor K. Larsen
    Professor dr. med., spesialist i psykiatri
Publisert: Publisert:

tor k. larsen.jpg

iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

NOEN VIL HEVDE AT 2012 var et annus horribilis (et "fryktelig år") for norsk rettspsykiatri. I kjølvannet av Breivik-saken har rettspsykiatere – og -psykologer – måttet tåle mye kritikk, og vi har fått en offentlig debatt om rettspsykiatriens plass i norsk rettsvesen. Jeg vil i denne kronikken forsøke å diskutere hva rettspsykiatri er og hvorfor det er viktig at faget har tillitt i befolkningen. ET GRUNNLEGGENDE PRINSIPP i en rettstat er at ingen kan dømmes for handlinger de ikke har evnen til å forstå konsekvensen av. Ifølge norsk lov (straffeprosesslovens paragrafer 44 og 56) kan man være utilregnelige på grunn av ung alder, lav intelligens, nedsatt bevissthet og psykose. De tre første er på mange måter innlysende; et barn kan ikke være ansvarlig for sine handlinger i slik grad at fengsel er en adekvat reaksjon, og det samme gjelder mennesker med sterk psykisk utviklingshemming. Den som skaper en ulykke i forbindelse med bevisstløshet som f.eks epilepsi ved bilkjøring, kan heller ikke straffes. Nedsatt bevissthet som følge av selvpåført rus, fører ikke til utilregnelighet; den som utøver vold i beruset tilstand kan ikke skylde på manglende evne og må følgelig stå til ansvar.

Det er ingen tvil om at Breivik-saken har satt dype spor i den norske folkesjelen.

Begrepet psykose er imidlertid ikke like selvforklarende. Psykose vil si en tilstand hvor man enten er hallusinert, har vrangforestillinger eller alvorlige tankeforstyrrelser. I norsk rettspraksis opererer vi med det som kalles det medisinske prinsipp dvs. at det ikke er noe krav om at psykosens innhold må være relatert til handlingene man utfører. Dersom en person som er psykotisk og hører stemmer utfører et drap, vil vedkommende bli erklært utilregnelig selv om stemmene ikke sier noe om at man skal utføre voldshandlinger. Intensjonen fra lovgiver er her at man skal bli erklært utilregnelig fordi man er syk og ikke fordi sykdommens symptomer er direkte relatert til handlingen.

DET FAKTUM AT MAN I NORGE blir erklært utilregnelig fordi man lider av psykose, har ført til en del kontroversielle situasjoner. Noen mennesker som lider av schizofreni, kan være involvert i systematisk kriminalitet, som f.eks narkotikahandel uten at de kan straffes og settes i fengsel. Alternativet til det medisinske prinsipp er det psykologiske prinsipp, hvor det kreves at psykosens innhold fører frem til handlingene. Noen land, bl.a. Sverige, følger denne tradisjonen, som fører til at flere mennesker med psykoselidelse settes i fengsel. Disse grenseoppgangene er kompliserte og gjenstand for kontinuerlig diskusjon angående forholdet mellom samfunnets krav om straff og den enkeltes behov for og rett til behandling.

Dersom politiadvokater, dommere eller forsvarsadvokater har mistanke om at en tiltalt kan ha psykose eller andre tegn på nedsatt tilregnelighet, kan man be om at det gjennomføres en prejudisiell observasjon, dvs. en foreløpig rettspsykiatrisk vurdering. Det er retten eller påtalemyndigheten som etter straffeprosesslovens (paragraf 165, fjerde ledd) oppnevner en psykiater eller lege til å foreta en slik vurdering som har til hensikt å bringe på det rene om det er grunnlag for å gjennomføre en full judisiell vurdering. En prejudisiell vurdering gjennomføres relativt hurtig, og erklæringen er kort. Dersom det er grunnlag for å gjennomføre en full judisiell vurdering oppnevnes to sakkyndige, ofte to psykiatere eller en psykiater og en psykolog. I Norge har vi ikke spesialiserte sykehus for denne type arbeid, prinsippet er at erfarne fagfolk skal gjøre vurderingene basert på godt klinisk skjønn. Judisielle vurderinger er mer omfattende og innebærer flere samtaler med tiltalte (kalt observanden), gjennomlesning av avhør og sykehusjournal, samt samtaler med pårørende og behandlere. I noen tilfeller vil observanden nekte å samarbeide, og da har man anledning til å arrangere en tvangsinnleggelse (etter straffeprosesslovens paragraf 167) som gjennomføres på en sikkerhetspost ved psykiatrisk sykehus. Erfaringen viser at slike innleggelser sjelden er nødvendige.

Spørsmålet om straff eller behandling er ikke av en kvalitet som kan avgjøres en gang for alle.

EN FULL JUDISIELL VURDERING er i praksis en grundig diagnostisk utredning som ofte innebærer evneutredning ved psykologspesialist. I en del tilfeller avdekkes sykdom som kan behandles eller tilstander hvor man har rett til spesiell tilrettelegging i form av uføretrygd eller bolig med tilsyn. Rettspsykiatriske vurderinger representerer derfor et viktig arbeid for den tiltalte. Ofte er dette mennesker som har levd i utkanten av samfunnet med sjeldne besøk hos fastlegen eller psykiatriske poliklinikker. Mange har ikke oppsøkt hjelp for psykiske problemer selv om det har vært åpenbare behov. En del saker jeg har vært sakkyndig i har avdekket sykdom som har vært ubehandlet i mange år. Ved flere anledninger har vi oppdaget nedsatte evner som verken skole eller NAV har grepet tak i. I norsk rettspsykiatri blir slike vurderinger gjennomført av psykiatere og psykologer med erfaring fra allmenn psykiatri.

DET ER INGEN TVIL om at Breivik-saken har satt dype spor i den norske folkesjelen. Massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet var uhyrlige handlinger, og vi har stålsatt oss for ikke å bli påvirket i udemokratisk retning. Rettsaken ble gjennomført på en verdig måte, og politikere fra alle partier samlet seg til støtte for åpenhet og et flerkulturelt samfunn. Rettspsykiatrien ble utvilsomt satt på prøve i denne vanskelige saken hvor den tiltalte for mange fremsto som splitter pine gal, samtidig som han kjempet for å være tilregnelig. Det er viktig at rettspsykiatrisk praksis fortsetter på tross av de kontroverser som kom frem i Breivik-saken. Ikke minst fordi en av hensiktene med det rettspsykiatriske arbeidet er å hjelpe mennesker som ofte ikke selv er i stand til å ivareta sine egne rettigheter.

Spørsmålet om straff eller behandling er ikke av en kvalitet som kan avgjøres en gang for alle, men tvert i mot et forhold som må holdes under kontinuerlig debatt og belyses på nytt i hvert enkelt tilfelle. Denne viktige prosessen må fortsette også etter 22/7 2011.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 38 smittede og minst 785 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

  2. Mari leter etter brudekjolen sin: – Angrer på at jeg solgte den

  3. Smittehopp i Stavanger: - Bekymret for situasjonen

  4. Hongkong-avis angrepet av maskerte menn

  5. Krigsminnesmerke tagget ned

  6. Tiltalte har isolert seg på cellen i fengselet