En problematisk bokstav

GJESTEKOMMENTAR: I en globalisert verden må vi våge å være oss selv og kjempe for de verdiene vi har tro på.

Bodil Kalgraff er religionslærer ved St. Svithun skole i Stavanger og mener 55 prosent kristendom i KRLE-faget er for mye. 20–25 prosent har vært det vanlige RLE.
  • Tomas Sundnes Drønen
    Tomas Sundnes Drønen
    Professor i globale studier, Misjonshøgskolen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

HELT FRA JEG LESTE Franz Kafkas «Prosessen» for første gang har jeg hatt et problematisk forhold til en bestemt bokstav. I den mildt sagt absurde romanen blir hovedpersonen, Josef K., offer for et ugjennomtrengelig rettsbyråkrati som trekker ham dypere og dypere ned i meningsløsheten. Jeg ble som leser dratt inn i en surrealistisk labyrint hvor det ikke fantes noen synlig utgang, og hovedpersonens navn bidro til at leseropplevelsen ble ytterligere forvirrende. K for Kaos.

DENNE HØSTEN har en spennende valgkamp og intense regjeringsforhandlinger blåst nytt liv i mitt kompliserte forhold til bokstaven. Så langt ser det ut som om KrF har klart å gjeninnføre K-en som den rød-grønne regjeringen fikk fjernet fra kristendomsfaget da det skiftet navn fra KRL (kristendom, religion, livssyn) til RLE (religion, livssyn, etikk) i 2008 (de blå-blå vil ha KRLE; kristendom, religion, livssyn, etikk). De rød-grønnes aktive redigering av fagplanene i flere omganger, godt hjulpet av domsavsigelser både i FNs menneskerettighetskomité og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, har hatt som mål å gjøre religionsundervisningen i skolen til et felles rom hvor ingen skulle kunne søke fritak. Målet var et inkluderende fag hvor kristendommen skulle få mindre plass og humanetikere og muslimer skulle få litt mer. K for Kompromiss.

Samtidig er skolen den viktigste verdiarenaen vi har.

Denne utviklingen har vært tung å akseptere for mange KrF-ere og andre som har kjempet for mer kristendomsundervisning i skolen. De har argumentert med at domsavsigelsen i Strasbourg kun har handlet om det kvalitative innholdet i faget, og ikke sier noe om mengde. KrF har derfor brukt sine nylig vunne politiske muskler til å gjeninnføre 55-prosentsregelen fra det gamle KRL-faget, og argumentet har vært at alle som vokser opp i Norge må kjenne til den religiøse tradisjonen som har formet landet vårt og verdiene våre. Og som en konsekvens må den litt kompliserte bokstaven tilbake. K, hvis vi skal følge politikernes resonnement, ikke for Kristendom, men for Kultur.

SLIKE POLITISKE MANØVRER i ideologisk opprørte farvann blir det ofte bråk av, og det tok ikke lang tid før debatten var i gang. Først ute var som vanlig pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen. På sin facebook-side, gjengitt i Dagbladet, kunne vi lese hvor håpløst gammeldags han syntes dette forslaget var. «Hvorfor ikke tvangsdøpe alle norske barn først som sist?» lød budskapet fra humanistenes og muslimenes selvoppnevnte beskytter. Han utdypet i avisen at utsagnet selvsagt var humoristisk ment, men understreket at han syntes det var respektløst overfor domstoler og foreldre å forsøke «å gjeninnføre og favorisere en religion på denne måten» (Dagbladet, 1. oktober). Vanskelig å lande på én K for Brun-Pedersen, som både er Krigersk, Kranglete og kanskje også litt Komisk?

VÅR EGEN BISKOP var nestemann ut. Erling Pettersen var i sin tid en av arkitektene bak det nye KRL-faget, som ble minimalt forandret da K-en forsvant og E-en kom inn. Han synes lite om KrFs politiske kamp og er redd for at uroen rundt faget gjør at flere foreldre igjen vil søke barna sine ut av KRLE-timene. Biskopen er, som kjent, en ivrig tilhenger av religionsdialog og vil kjempe for det fellesrommet som han mener RLE-faget har skapt på skoler rundt om i landet. Han mener videre at Kirken skal ta seg av forkynnelsen gjennom trosopplæringen som staten støtter økonomisk, og at skolen ikke på ny må bli en arena for nye livssynskamper. Han uttaler (godt hjulpet av Aftenbladets journalist) at kampen om prosenter blir «for smått». K-en må kanskje bli for en Kald skulder til KrF fra en gammel SV-er?

Les også

Den problematiske K-en

Les også

KRLE-debatt på Mile-vis, unyansert og ensidig

Men også de som fikk med seg hva som egentlig skjedde i Nydalen, har hatt behov for å uttale seg i ettertid. Venstres Trine Skei Grande representerer et liberalt og livssynsnøytralt parti, og det har ikke gått upåaktet hen i egne rekker at partiet har blitt garantist for mer kristendom i skolen. I Vårt Land (23. oktober) kunne vi lese at Trine «Kjøpte Lofoten for kristen K». Kanskje en litt dårlig politisk handel siden KrF var like sterke motstandere av konsekvensutredninger i nord som Venstre? Siden K-en for Kompromiss allerede er brukt opp, og siden dette var et noe underlig utsagn fra Skei Grande, må det nok bli K for en god gammeldags politisk Kamel. FÅ SKOLEFAG har høstet så mye oppmerksomhet som RLE-faget har gjort i Norge, og vi som har vårt daglige virke bak et kateter, kan jo bare drømme om at fagplanene og emnebeskrivelsene vi til stadighet skriver skulle bli lest med forstørrelsesglass i den ene hånden og menneskerettighetserklæringen i den andre. Men dette betyr jo bare at faget engasjerer, og at det er viktig.

Jeg er enig med biskop Erling Pettersen i at skolen ikke må bli de voksnes arena for livssynskamper. Samtidig er skolen den viktigste verdiarenaen vi har. Det er her vi støper grunnmuren for samfunnet vi ønsker å bygge i morgen. Det er her vi kan bringe videre de verdiene som har gjort Norge til et av verdens beste land å vokse opp i. I en globalisert verden må vi våge å være oss selv og kjempe for de verdiene vi har tro på. Måtte debatten om kristendommens plass i framtidens skole fortsette med uforminsket styrke.

Men måtte vi bli spart for Prosessens byråkratiske og juridiske tåkefyrster. Jeg velger meg K for Kunnskap.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kommunen snur – Ellen Marie (102) får plass på sykehjem likevel: – Nå kan jeg slappe helt av

  2. Denne gjengen skal bli yrkessjåfører, men det kan oppstå problemer for andre som vil følge samme spor

  3. - Den mest kunn­skaps­rike vi kjente

  4. Barn an­befales ikke len­ger å droppe fritids­aktivi­teter selv om de er nær­kont­akter

  5. Kan bli 1300 smittede daglig: – Vil påvirke vareleveranser og butikker

  6. Antall koronainnlagte på SUS faller