Hva trenger de minste i barnehagen?

Hva skal til for at 1-åringene skal ha det godt i barnehagen?

Publisert: Publisert:
margunnAft_ueland7.jpg
icon
Denne artikkelen er over ni år gammel

BAKGRUNN: Det aller viktigste i Stavanger-barnehagen nå, er å heve kvaliteten på innholdet, framholdt Stavangers barnehagesjef Rannveig Eriksen nylig i Aftenbladet. Særlig var hun opptatt av de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år.Hvorfor? Og hva er kvalitet for disse?

Mens bare 40 prosent av barn mellom 1 og 2 år gikk i barnehage i 2003, gjelder det nå nesten 80 prosent. Derfor er det viktig at de får et tilbud som er bra for dem, et tilbud som er tilpasset deres behov.

«DET ER BARE gode barnehager som er bra for barn. Dårlige barnehager er negativt på et eller annet vis, og noen barn er mer sårbare enn andre. De fleste studier som er gjennomført om små barn i barnehage, viser at kvalitet er avgjørende for hvorvidt barnehagen blir en ressurs eller en belastning for barnet.» Det slår cand.paed og dr. philos May Britt Drugli fast i sin bok «Liten i barnehagen».

Hun viser til forskning som forteller at barnehager gir bedre oppfølging av eldre barn enn av de yngste barna. Små barn får kun den omsorgen de har behov for halvparten av tiden de er i barnehage, viser en studie.

ALLER VIKTIGST for at små barn skal ha det bra, er en god voksen-barn-relasjon, poengterer Drugli.

Les også

Starter skole for ledere av barnehagene

Det ettåringene først og fremst trenger, er å være forankret i trygge tilknytningsrelasjoner til de vokse. Dette er selve grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. Små barn kan ikke være lang tid om gangen uten å ha tilgang på en tilknytningsperson, primær (som oftest foreldrene) eller sekundær (gjerne primærkontakten i barnehagen), uten at dette blir negativt og stressende for dem. «Å ha en tilknytningsperson tilgjengelig, er et basishov hos barn som er rundt ett år, og det må tas på alvor at de skal ha det bra», skriver hun.Hva kjennetegner en positiv relasjon? Den er preget av sensitivitet, slik at hvert barn blir sett og forstått som den hun/han er, anerkjennelse basert på genuin tillit til og respekt for barnet, nærhet og varme, trygghet, stabilitet og tilpasset stimulering, lyder Druglis svar.

LES OGSÅ:

Les også

Kraftig lønnshopp for førskolelærere

HUN ER SÆRLIG OPPTATT AV at barnehagen passer på at alle barn, også de som de voksne opplever som «vanskelige», inngår i gode samspill. Dette er de voksnes ansvar, understreker hun.

For mange voksne vil det være lettere å få til et godt samspill med et smilende, tillitsfullt, rolig barn, enn et irritabelt/sint og avvisende barn. Her ligger en fare for å havne i gode og dårlige sirkler. Barn som er vant med å bli avvist, søker sjeldnere nærhet til voksne når de har behov for trøst og støtte enn barn som er vant med at de voksne ser dem og ivaretar deres behov.

Les også

Barnehagekvalitet like viktig som skolekvalitet

Ofte kan det være barn som ikke har det så bra hjemme som oppleves som «vanskelige». Forskning viser at barn med utrygg tilknytning til foreldrene kan ha mer problematferd og i mindre grad være likt av personalet i barnehagen enn barn som har trygg tilknytning til foreldrene. Hvis disse barna verken opplever trygg tilknytning til foreldre eller til voksne i barnehagen, «vil de befinne seg i en situasjon med dobbel risiko, noe som kan være alvorlig for den videre utviklingen deres», skriver Drugli. PRIMÆRKONTAKT er særlig viktig for de minste barna, det samme er god barnehagestart og godt samarbeid med foreldrene. Aller viktigst er høy bevissthet om dette i barnehagen, framholder hun.

I sin bok beskriver hun flere måter personalet kan jobbe med dette på. En metode kan være å ta videoopptak og analysere disse. En annen kan være å kartlegge hvilket forhold den enkelte voksne har til det enkelte barn (nært og godt, mindre nært og godt, dårlig). Har mange voksne dårlig forhold til et barn, må det gjøres noe straks. Det kan være veiledning, det kan være at baret får bytte primærkontakt. Alle passer heller ikke til å jobbe med de minste. Sensitivitet er helt nødvendig, understreker Drugli.

En finsk studie viser at omsorgskvaliten varierer sterkt mellom personalet. Vi må derfor ned på individnivå for å kvalitetssikre, mener hun.

ANTALL BARN PR. VOKSEN, størrelsen på barnegruppen, personalets kompetanse, det fysiske miljøet samt faglige planer, daglige rutiner, kvaliteten på foreldresamarbeidet osv. påvirker selvsagt kvalilteten på relasjonene. For at det som Drugli kaller den strukturelle kvaliteten skal være god, bør det ikke være mer enn tre barn pr. voksen, ikke for store grupper (mer enn 14 barn), ikke for stor aldersblanding, et trygt og stimulerende miljø tilpasset de små, faglig forankring og fokus, tydelige verdier, god ledelse og godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lav turnover.

Les også

Det er stor forskjell på hva 2-åringer kan

Drugli refererer til forskning som viser at faktorer som øker stress hos barna (blant annet er cortisolinnholdet i blodet målt) er grupper på mer enn 14 barn, mer enn 3 barn pr. voksen, for lite nærhet i voksen-barn-relasjonen, mange voksenstyrte aktiviteter, høyt støynivå og liten plass. En annen studie viser at under halvparten av personalet er «meget sensitive» i samspill med små barn, og at sensitiviteten synker drastisk i samspill med mer enn tre barn. 30. JANUAR skal barnehageadministrasjonen og oppvekststyret samles for å snakke om hvordan det står til med kvaliteten i stavangerbarnehagen og hva som må være på plass for at kvaliteten er god nok. Druglis bok er herved anbefalt til politikere som ønsker å lese seg opp på feltet.

Publisert: