En snuoperasjon som innfrir de eldres drømmer

Når vi her i Stavanger og i Norge snakker om eldreomsorg, er det sykehjemsplasser det dreier seg om. Kontrasten til Danmark er stor. Der er hverdagsrehabilitering det store.

Publisert: Publisert:

Skal flere eldre være herre i sitt eget liv lengst mulig, spørs det om ikke politikerne må snu seg rundt. Her er ordfører Christine Sagen Helgø (H) og levekårspolitiker Per A. Thorbjørnsen knipset da de i vår deltok på eldretrim på Skipper Worse. Foto: Pål Christensen

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

BAKGRUNN:

Når vi her i Stavanger og i Norge snakker om eldreomsorg, er det sykehjemsplasser det dreier seg om. Fjernsynet viser fram eldre som gråter fordi de ikke får sykehjemsplass. Pressen skriver om lange ventelister. Og det er ingen valgkamp uten at politikerne lover flere sykehjemsplasser. Og nå etter at stavangerrådmannen la fram sitt budsjettforslag, er det flere sykehjemsplasser Eldrerådet og Seniorsaken roper på. Eldre som ikke står i sykehjemskø er ikke i fokus.

Fra eldrebyrde til eldrestyrke

Kontrasten til Danmark er stor. Der er hverdagsrehabilitering det store. Fra eldrebyrde til eldrestyrke, er overskriften. Det høres nesten for godt ut til å være sant: Flere eldre hjelpes til et bedre liv, og attpåtil sparer kommunene penger på det!

Det startet i Fredericia kommune sørøst på Jylland for fire år siden. Nå arbeider ni av ti danske kommuner med forskjellige vinkler av hverdagsrehabilitering. Hva er det de gjør i Fredericia?

Det motsatte av det vi gjør her: Når fru Fjellheim fra Stavanger opplever hun er såpass skral at hun trenger hjelp til påkledning, handling, matlaging, å dusje osv, søker hun sitt nærmeste helse— og sosialkontor (bestillerkontoret) om hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Ofte får hun innvilget litt mindre enn det hun søker om, og så kommer hjelper hjem til henne og lager mat, vasker, hjelper henne i dusjen osv. Etter hvert blir fru Fjellheim skralere og skralere og blir mer og mer avhengig av hjelp.

Går i gang med trening

Når fru Hansen fra Fredericia henvender seg til kommunen med ønske om hjemmehjelp, eller hjemmesykepleie, drar et team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmehjelper/hjemmesykepleier hjem til henne og kartlegger hva hun trenger.

I stedet for passiviserende og avhengighetsskapende hjelp og pleie, går de i gang med et intensivt treningsprogram/rehabiliterigspakke som er spesialsydd for den enkelte. Målet er å hjelpe henne på en slik måte at hun blir friskere og sprekere, aller helst så god at hun vil bli i stand til å klare seg selv. Ja, for det er ikke slik at selv om du er gammel, så er du dømt til bare å bli dårligere og dårligere. Du kan bli bedre og bedre.

Aller først finner de ut hva som er fru Hansens forhåpninger til framtiden. Det kan for eksempel være å kunne gå ut en tur med hunden. Det kan være å greie å gå til nærmeste kjøpesenter og kafé selv.

Håp og drømmer

«At der tales om håb og drømme er helt centralt for prosjektets sucess", uttaler rehabiliteringssjef Louise Thule Christensen til «Fysioterapeuten» (mars 2011): «Vi har ikke fået en eneste klage fra en borger, siden vi gik i gang. Det hænger sammen med, at vi jo ikke tager noget fra folk. Tværtimod så investerer vi i dem. Vi spørger dem hvad de gerne vil kunne. Og det rører dem. Det er jo ikke kun de hopla-gamle vi henvender os til, men også dem over 90, der måske selv har mistet troen på, at de kan komme til at klare sig bedre, og så kommer der nogen og giver dem nyt håb».

Fantastisk! De innfrir de eldres drømmer og gir dem nytt håp... Synes du dette nå ble vel begeistret, svulstig og følelsesladd? Her er mer kjølige fakta om resultatene som oppnås i Fredericia:

Suksess

525 eldre har vært gjennom et rehabiliteringsforløp. 44 prosent avsluttes som helt selvhjulpne. 41 prosent avsluttes med lettere hjelp enn etterspurt. 85 prosent får høyere livskvalitet og det liv de ønsker å gjenoppta. Det gir: Glade og tilfredse borgere med økt livskvalitet. Stolte medarbeidere og lavere sykefravær. Antall timer til pleie er falt med 23 prosent, antallet timer praktisk hjelp er falt med 5 prosent.

Økonomisk gevinst for kommunen på 15 millioner kroner. Slik oppsummerer rehabiliteringssjefen suksessen (i et foredrag hun holdt i juni som du finner på nettsidene til Norsk Ergoterapeutforbund (www.netf.no).

Fredericia har 50.000 innbyggere. Altså bør innsparingspotensialet for Stavanger med 125.000 innbyggere være minst dobbelt så stort.

Er det mulig? Nok et dansk regnestykke: Fru Hansen skal ha hjelp til å ta på seg støttestrømpene om morgenen og av igjen om kvelden. Det blir 20 minutter hjelp fra hjemmehjelper pr. dag, mer enn to timer pr. uke og over 15 arbeidsdager på et år. Med en innsats på 4,3 terapeuttimer, greier hun det selv. Ved å gjøre 20 eldre selvhjulpne med støttestrømpene, sparer kommunen 1 million kroner årlig. søkte om personlig og praktisk hjelp pluss sårpleie.

Høres forlokkende ut?

Knipse med fingrene?

Den dårlige nyheten er at det er ikke bare å knipse med fingrene. Skal man lykkes, er det nødvendig å gjøre grundige forarbeider, poengterer Dansk Sunhedsinstitut i sin evalueringsrapport (Fra pleje og omsorg til rehabilitering, september 2011). Dette er en snuoperasjon som krever store endringer i holdninger og måte og jobbe på og som derfor må forankres så vel hos de som skal gjøre jobben, som i kommunens administrative og politiske ledelse og faktisk også blant folk flest (informasjon...). Trinnvis utvikling som i Fredericia anbefales: Der startet man utformingen av en ny eldrepolitikk i 2007. Pilotprosjektet hverdagsrehabilitering ble satt i gang høsten 2008 i en bydel. I 2010 gikk man i gang med trenede hjemmehjelpere i to bydeler. I 2011 er det gjennomført i fire bydeler.

Margunn Ueland er journalist i Aftenbladet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  2. Samferdselsdepartementet går for den røde streken på kartet

  3. – De kaller det tidenes funn i Norge

  4. – En helt fantastisk løsning i disse krisetider

  5. Er god for nesten 3 milli­arder: Sørlendingen har tredoblet formuen

  6. Da viruset kom til Norge, tok Ingeborg (47) grep. Personer med fedme rammes hardere av korona, viser ny forskning.