Skeptikere på bærtur

Det er god grunn til å gjenta fakta om klimaendringene

Publisert: Publisert:

På grunn av opphopning av klimagasser i atmosfæren stråler mer varme inn enn ut. Det meste av overskuddsvarmen lagres i havene.

REPLIKK: Geofysiker Martin Hovland mener i et debattinnlegg 12. mai at jeg ”ramser opp de vanlige faktorene” nær sagt alle klimaforskere er enige om forklarer den pågående,oppvarmingen av kloden. Så lenge skeptikere, fornektere og såkalte klimarealister som Hovland lukker øynene for vitenskapelige fakta er det god grunn til å gjenta dem.

Hovland terper selv på den direkte gale påstanden at global oppvarming er ”stoppet opp for 18 år siden”, som han skriver. Et klassisk eksempel på såkalt ”cherry picking”; man plukker en bit av en helhet for å vise et bestemt resultat.

Opphengt i El Nino

Klimafornektere er opphengt i 1997/1998, da det 20. århundrets kraftigste utgave av det tilbakevendende værfenomenet El Nino førte til et sterkt ”varmeoppgulp” fra tropiske deler av Stillehavet.

Meteorologen Hovland kan gå til Nasas Gistemp-oversikter, Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO), britiske Hadley Centre og andre autoritative, primære kilder. De dokumenterer og forklarer alle at det dessverre ikke er noen pause i oppvarmingen av planeten, spesielt ikke av havene. Klodens energibalanse er ute av likevekt. På grunn av opphopning av klimagasser i atmosfæren stråler mer varme inn enn ut. Det meste av overskuddsvarmen lagres i havene.

I sin årlige klimastatus for 2014 slår WMO fast at fjorten av de femten varmeste årene globalt har forekommet etter år 2000, med 2014 på topp.

Takten flater ut

Men takten i temperaturøkningen er moderat flatet ut siden slutten av 1990-tallet. Årsaken granskes friskt.

På verdens meteorologiske dag 23. mars i år rettet WMO søkelyset mot ”klimavitenskapens fremskritt og behovet for kraftige tiltak for å begrense klimaendringer”. Forskningen dreier seg særlig nå om å observere, kartlegge og modellere hvordan global oppvarming stresser økosystemer, ødelegger natur— og artsmangfold og truer landbruk, matsikkerhet og sosial stabilitet. Hvis framtidige generasjoner skal ha noen sjanse til å leve på en klode som likner dagens er denne kunnskapsoppbyggingen avgjørende for politiske beslutninger om raske og store klimagasskutt og andre nødvendige tiltak.

Les også:

Publisert: