Nivådeling i grunnskolen

Ny forskning kan tyde på at også de svake elevene er best tjent med nivådeling i grunnskolen. Det er på tide å gi begrepet tilpasset opplæring i norsk grunnskole et innhold.</b>

Publisert: Publisert:

Nivådeling kan gi bedre læreutbytte. (Illustrasjonsbildet er tatt ved Kvernevik skole i 2009 i en annen anledning). Foto: Jan Tore Glenjen

  • Mari Rege
    Professor i samfunnsøkonomi, UiS og ESOP, UiO
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Kommentar: Flere grunnskoler forsøker seg nå med nivådeling, men møter stor skepsis. Kritikerne mener at nivådeling vil øke de sosiale forskjellene. De sier at læringsutbyttet til de svake elevene vil svekkes fordi de vil settes i bås, møte lavere forventninger fra læreren og miste muligheten til å samarbeide med faglig sterke medelever.

At mange norske skoler på eget initiativ prøver seg frem med nivådeling vil dessverre gi oss begrenset kunnskap om nivådeling i norske skoler.

De som forsvarer nivådeling i grunnskolen sier at det vil øke kvaliteten på undervisningen fordi elevene i større grad vil få opplæring som er tilpasset deres nivå. I tillegg sier de at elevene vil bli mer motiverte for skolearbeid når de får realistiske, faglige utfordringer de kan strekke seg etter. Det at elevene settes i bås, tilbakeviser de med at nivådelingen er forskjellig i ulike fag og blir stadig endret på.

Inntil nylig har vi ikke hatt gode studier på hvordan nivådeling påvirker skoleprestasjoner. Grunnen til dette er at skolene som velger nivådeling kan være svært forskjellige sammenlignet med skolene som ikke velger nivådeling. Det er derfor vanskelig å vite om forskjellene i barnas skoleprestasjoner skyldes nivådelingen, eller andre forskjeller mellom skolene.

En eksperimentell studie på nivådeling i grunnskolen i Kenya har derfor vekket oppmerksomhet i det internasjonale fagmiljøet og i internasjonal presse. Svaret til forskerne er klart: Alle barn er tjent med nivådeling – også de svake elevene. Studien har tittel Peer Effects, Teacher Incentives and The Impact of Tracking: Evidence from a Randomized Evaluation in Kenya og ble nylig publisert i det anerkjente økonomitidsskriftet American Economic Review .

I studien ble førsteklassetrinnet på 120 skoler vilkårlig delt inn i en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe. I eksperimentgruppen ble barna delt inn i grupper basert på nivå, mens i kontrollgruppen ble barna vilkårlig delt inn i grupper av samme størrelsen. Etter 18 måneder kunne forskerne observere betydelige forskjeller mellom kontroll— og eksperimentgruppen. Nivådelingen ga bedre skoleprestasjoner, også for de svake elevene.

Vi kan selvsagt ikke overføre resultatene fra eksperimentet i Kenya til grunnskolen i Norge. Dessuten fokuserer studien kun på skoleprestasjoner og undersøker ikke virkningen av nivådeling på trivsels-, sosialiserings- og miljøindikatorer. Likevel er eksperimentet fra Kenya en tankevekker og bør inspirere til eksperimentelle studier på nivådeling i norsk skole.

I Norge har elvene i grunnskolen krav på en såkalt tilpasset opplæring. Jeg har forsøkt å forstå hva dette innebærer, uten å lykkes. I opplæringsloven står det at "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten". Senere i lovteksten står det "Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør".

At begrepet tilpasset opplæring er uklart gjenspeiles i hvordan skolene utøver dette i praksis. Her er det store forskjeller. Flere skoler har begynt å dele elevene inn i grupper etter mestring i fagene norsk, matematikk og engelsk. Andre skoler holder fast med felles undervisning for alle i alle fag, men gir de som ønsker det ekstraoppgaver.

Dersom resultatene fra Kenya er overførbare til Norge, har de norske skolene som har iverksatt nivådeling et bedre undervisningstilbud enn andre skoler. I så fall burde vi vurdere å innføre en slik nivådeling i alle skoler. I tillegg burde vi vurdere å endre på opplæringsloven, siden dagens tekst kan leses som om nivådeling bryter med loven. Før slike tiltak kan iverksettes, må vi imidlertid få mer kunnskap om virkninger av nivådeling i norske skoler. Vi ønsker oss ikke flere skolereformer som ikke er kunnskapsbaserte.

Det at mange norske skoler på eget initiativ prøver seg frem med nivådeling vil dessverre gi oss begrenset kunnskap om nivådeling i norske skoler. Grunnen til det er at det neppe er tilfeldig hvilke skoler som iverksetter nivådeling. Vi har derfor ingen sammenligningsgruppe når vi skal evaluere disse skolene.

Jeg oppfordrer myndighetene til å systematisere prøvingen med nivådeling i norske skoler ved å iverksette et eksperiment. For eksempel kan alle barneskolene i et fylke vilkårlig deles inn i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Skolene i eksperimentgruppen blir pålagt å innføre et fastlagt system for nivådeling i matematikk, engelsk og norsk, mens skolene i kontrollgruppen fortsetter som før. Deretter sammenlignes utviklingen i skoleresultater, samt trivsels-, sosialiserings- og miljøindikatorer, mellom kontrollgruppen og eksperimentgruppen over tid.

I Norge har vi et stort frafall i videregående skole. En årsak til dette er at elevene ikke har et godt nok kunnskapsgrunnlag fra grunnskolen. En skolereform som løfter opp de 40 prosent svakeste elevene i grunnskolen, kan bety mye for å redusere frafallet i videregående skole. Kanskje nivåbasert undervisning er svaret. Det vet vi imidlertid ikke før vi har gjort en eksperimentell studie. Da har vi eventuelt grunnlag til å iverksette en kunnskapsbasert skolereform.

Mari Rege er professor ved Universitetet i Stavanger. Foto: Knut S. Vindfallet

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 18 veistrekninger i Norge er plukket ut for å vise det beste av landet. Bare den på Jæren blir uten et unikt, nasjonalt utsiktspunkt

  2. Ingve Bøe med Viking-advarsel: – Det går ikke i kveld!

  3. Tok overraskende NM-gull. Nå legger 28-åringen snart opp.

  4. Mann i 20-årene funnet etter større leteaksjon

  5. Da Charlotte gikk ned 35 kilo, ble hun kvitt sosial angst og depresjon. Dette er suksessoppskriften.

  6. Utenpå er huset enkelt og minimalistisk. Inne er det fargerikt og spennende.