Spesialundervisning og fellesskolen

Tvinges vi til å verdsette det vi kan måle heller enn å måle det vi faktisk verdsetter? Stimulerer pengefordelingsmodeller til at flere elever får "spesielle behov"?

Publisert: Publisert:

Bruken av spesialundervisning øker i mange land, også i Norge. Årsakene er sammensatte, og de bør lede til en helhetlig gjennomgang og debatt om skolens verdier, skriver kronikkforfatterne. Foto: Scanpix

  • Anne Nevøy
  • Stein Erik Ohna
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
  1. Svein Erik Ohna,professor i pedagogikk, Universitetet i Stavanger.

  2. Anne Nevøy, første- amanuensis i peda- gogikk, Universitetet i Stavanger.

AFTENBLADET SKRIVER at bruken av spesialundervisning øker kraftig i Egersund og Stavanger, og at det samme skjer i de fleste norske kommuner. Mens andelen elever som får spesialundervisning i Egersund har økt fra 8,3 til 11,5 prosent de siste fire årene (Aftenbladet 29.10), er det i Stavanger nesten dobbel så mange elever som får spesialundervisning i dag som for seks år siden (Aftenbladet 30.10).Økningen forklares med å vise til enkeltfaktorer. I Egersund hevdes det at økningen skyldes høy forekomst av elever med en bestemt diagnose, mens det i Stavanger pekes på elever med «huller» i kunnskapen og læreres kompetanse til å oppdage og hjelpe disse elevene.

ØKT BRUK AV SPESIALUNDERVISNING er ikke et særnorsk fenomen. Samme tendens kan observeres i de fleste vestlige land. Bakgrunnen for økningen knyttes ofte til skolepolitiske endringer. Spesielt framheves læreplanenes ensidige fokus på skolefaglige ferdigheter som kan måles på ulike prøver.

I et pågående forskningsprosjekt undersøker vi hvordan de ansatte i skolen erfarer økningen i spesialundervisning. Det som kommer fram i studien, er at ingen enkeltfaktorer, verken ved elev, lærer, foreldre eller læreplan, kan forklare økningen. I stedet for å peke på enkeltfaktorer, indikerer våre resultater at det snarere er flere samvirkende faktorer som bidrar til økningen de siste årene. Spesialundervisning er med andre ord et komplekst fenomen.

Spesialundervisning må sees i tilknytning til hva vi som samfunn vil med skolen.

FRA FLERE HOLD SIES DET at innføring av ny læreplan (Kunnskapsløftet) i 2006 har ført til mer spesialundervisning. Særlig framheves at skolene nå blir pålagt å dokumentere elevers læringsutbytte i sentrale skolefag. På denne måten får skolene kunnskap om hvorvidt undervisningen i klassene «virker», samtidig som de blir oppmerksom på elever som har behov for ekstra støtte fordi de skårer under kritisk grense. Ingen er uenig i at elever skal gis gode vilkår for læring og deltakelse i skolen eller i at elever som trenger ekstra lærerstøtte i skolearbeidet, skal få det.

Les også

Dobbelt så mange får spesialundervisning

Vi kan imidlertid stille spørsmål ved hva som måles i de utallige prøvene i skolen. Utdanningsforskeren Gert Biesta reiser i denne forbindelse et utfordrende spørsmål til skolens testregime: Tvinges vi til å verdsette det vi kan måle heller enn å måle det vi faktisk verdsetter? LÆRERNE ER DEN VIKTIGSTE AKTØREN i skolen, og de kan gjøre en forskjell for klasser og elever. Når lærerne opplever økte forventninger om høye prøveresultater, vil de forsøke å hjelpe de elevene som ikke får forventet resultat. I slike situasjoner framtrer spesialundervisning som et sentralt virkemiddel, og dermed henvender skolene seg til den pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT). Nasjonal statistikk viser at for skoleåret 2011/12 var det i overkant av 63.000 elever som ble meldt til PPT. Om lag 80 prosent av disse elevene fikk deretter enkeltvedtak om spesialundervisning. Statistikken viser dessuten at spesialundervisningen i stadig større grad tilbys utenfor klassen og gis av assistenter.

Les også

Spesialundervisningen styrkes

At så mange som 4 av 5 elever som meldes til PPT ender opp med et enkeltvedtak om spesialundervisning, henger sammen med flere forhold. Opplæringslovens kriterier for å få spesialundervisning er svært elastiske. Her sies det at elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning . Hva som er tilfredsstillende utbytte, er en vurderingssak.Et annet forhold gjelder hvordan elevenes ferdigheter og fungering i skolen beskrives. Det er en økende tendens til at den spesialpedagogiske benevnelsen elever med særlige behov brukes for å beskrive stadig flere elever.

SKOLESJEF ELI GUNDERSEN i Stavanger har et godt poeng når hun vil se på pengefordelingsmodellene og hvordan disse kan bidra til å «stimulere til økt bruk av spesialundervisning». Kommunene får ikke ekstra ressurser fra nasjonalt hold til å dekke utgifter til spesialundervisning, utgiftene må dekkes innenfor den tildelte rammen fra staten. Tilsvarende gir de fleste kommuner rammetilskudd til skolen, slik at det blir opp til skolene å fordele ressurser mellom ordinær undervisning og spesialundervisning.

Les også

Utdanningsforbundet: - Skolene klarer ikke jobben uten mer penger

Dette er likevel ikke hele bildet. Selv om kommuner søker å legge mest mulig inn i rammen, opererer flere kommuner med et system for ekstra tildeling av ressurser. Ekstratildelingene gjelder for elever som beskrives med medisinske eller psykologiske diagnoser og for elever som beskrives med skolens egen samlekategori særlige behov . Dermed vil pengefordelingsmodeller stimulere skolene til å definere stadig flere elever som elever med særlige behov. ET ANNET FORHOLD som nevnes av Eli Gundersen, er at «spesialundervisning skal være for de få, den ordinære/tilpassa opplæringen for de mange». I bunn og grunn er dette et verdispørsmål om fellesskolen. Det vi ser i vårt prosjekt er at spesielt lærere og rektorer opplever at denne verdsettingen av kvalitetene ved fellesskolen smuldrer bort, ikke minst fra ledelsesnivået i kommunene.

ALTSÅ KAN ØKNINGEN i bruk av spesialundervisning ikke gis en enkelt forklaring. Spesialundervisning må sees i tilknytning til hva vi som samfunn vil med skolen. Skole og utdanning kan ikke reduseres til enkeltelevers læringsutbytte i form av prøveresultater. Vi drister oss til å si at om vi får reist en bred verdidebatt om hva vi vil med skolen, vil det ha konsekvenser for alle elevers læring og kanskje også for skolenes bruk av spesialundervisning.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Flere tidligere toppolitikere kjemper om samme lederjobb i Stavanger

  2. Vsg-elever kan få utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken

  3. To til sykehus etter trafikkulykke på Buevegen

  4. Blir stengt helt fram til jul

  5. Tre statsråder informerer om skolestart

  6. Anders Opedal er rett mann til jobben som konsernsjef, men neste gang må Equinor-styret finne en kvinne