Hadde Kopernikus advart?

Statoil-forsker og tidligere dekanus ved Universitetet i Stavanger føler ubehag ved formen på klimadebatten. Han trekker selv marxist-kortet mot miljøengasjerte medborgere.

Publisert:

Esmarkbreen og andre breer på Svalbard krymper. Det fører til bekymring blant klimaforskere. Foto: Jon Ingemundsen

Det er noe med formen på klimadebatten som minner mye om det politiske meningsskillet som preget (ideologi)debatten på 1970-tallet da marxistene hadde sin storhetstid, skriverpetroleumsgeolog Per Arne Bjørkum i en kronikk i Aftenbladet 29. april.

Han ser rødt av at Framtidens i våre henders leder Arild Hermstad mener pressen gir klimaskeptikere for mye oppmerksomhet. Hermstad kritiserer Aftenbladet og sjefredaktør Lars Helle for ikke å ville kopiere britiske The Guardians kampanjejournalistikk mot fossilindustrien.

Med tvetydig henvisning til oppriktig miljøbekymrede mennesker påstår Bjørkum uten forbehold at når idealister kommer til makten, ender det med terror og lidelser. Mens Legeforeningen mener klimakamp er helsearbeide, forfekter Bjørkum at klimaforkjempere ikke først og fremst er opptatt av å skape det gode samfunn. Før han gulper opp: «Klimastandpunktet får man, slik marxistene gjorde det, via en beslutning ut fra et fromt ønske om å være med på noe stort.»

LES OGSÅ:

Les også

Klimadebatten og det ubehagelige meningsklimaet

Snakk om å bidra!

Snakk om å bidra til et behagelig debattklima. Mot slutten av innlegget sitt lar han oss forstå at politikere som vil ta grep mot klimakrisen, har tunnelsyn.

I to tidligere Aftenblad-kronikker (25.2 og 24.12 i fjor) har Bjørkum holdt frameksempler på at etablerte og gale teorier som regel til slutt blir omstøtt eller modifisert. Som forfatter av boka "Annerledestenkerne — Kreativitet i vitenskapens historie", er han her på hjemmebane. Bakgrunnen varmotbøren universitetskollega Hans Borge har møtt fra forskere og miljøbevegelsen for sin avvisning av menneskeskapt oppvarming av kloden.

Mektige deler av fossilindustrien fortsetter med å finansiere velorganiserte og langt på vei vellykkede kampanjer for å diskreditere klimaforskning.

Litt mer spesielt blir det når Bjørkum på nettstedet Geoportalen.no - til avveksling fra marxismen - spør om klimaforskningen trenger en ny Kopernikus, som på midten av 1500-tallet utfordretdet rådende syn at Jorden var universets sentrum. Bjørkum konkluderer:Ingenkan i dag sikkert vite om flertallet av dagens klimaforskere er på ville veier (...) vi kan være vitne til vitenskapshistoriens største kollektive (selv)bedrag. Dristig spekulert.

Mye usikkert

Det er fortsatt mye usikkerhet om dynamikken i moder jords kompliserte klimasystem. Noe FNs klimapanel også fremhever. På den digre klimapregede årskongressen til Europen Geosciences Union (EGU) i Wien nå i april opplevde jeg selv at forskere diskuterte livlig som bare det.

Men menneskeskapt global oppvarming er en fysisk beviselig realitet, med CO2-utslipp som hovedårsak. Eksperterpå karbonsyklusensier det kan ta århundrer før CO2-utslippene fra forbrenning av kull, olje og gass, som også forsurer havene i urovekkende grad, er redusert til nivåer som ikke lenger gir forsterket oppvarming. Store og raske utslippskutt øker sjansene for å unngå katastrofale konsekvenser.

Kloden er i gjennomsnitt blitt 0,85 grader varmere siden 1880. Det har gjort mer skade enn forventet. Forskere mener en halv grad til uansett er underveis på grunn av klimagassnivået i atmosfæren og treghet i klimasystemet. I Arktis går oppvarmingen over dobbelt så fort, med økende ringvirkninger for resten av planeten. Den store og raske reduksjonen av isen i polhavene har tatt forskerne på senga. Snødekker skrumper, Grønlandsisen mister masse i rekordfart - og permafrost-tining tiltar.

Skummel joker

Permafrosten er en skummel klimajoker. Men på grunn av fortsatt betydelig usikkerhet om karbonvolumer og oppvarmings-respons er denne jokeren ennå ikke innkalkulert i klimamodellene til FNs klimapanel. Eller med i kortstokken i forhandlingsspillet om å begrense global oppvarming til 2 grader.

I en analyse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature 9. april i år anslår en gruppe ledende permafrostforskere - at oppvarming og tining vil gjøre opptil 15 prosent av karbonet i jord, torv og vegetasjonsrester i landbasert permafrost i Arktis sårbart for utslipp i form av CO2 og metan i dette århundret. Det tilsvarer mange ganger karboninnholdet i Canadas tjæresand.

Vitenskapsakademier verden rundt, det internasjonale energibyrået, Verdensbanken og en rekke andre store internasjonale organisasjoner tar den massive dokumentasjonen av et klimasystem ute av likevekt på blodig alvor.

Pentagon bekymret

Selv Pentagons byråkrater og generaler er alvorlig bekymret, trolig til hodebry for klimaskeptiske republikanere. I oktober i fjor la Pentagon fram en rapport som ifølge The New York Times (13.10) slo fast at klimaendringer utgjør en umiddelbar trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, økt risiko for terrorisme, smittsomme sykdommer, global fattigdom og matknapphet. Rapporten lanserte et veikart for militær tilpasning til stigende havnivåer, kraftigere uvær og omfattende tørke, skrev NYT.

Ikke desto mindre fortsetter mektige deler av fossilindustrien å finansiere velorganiserte og langt på vei vellykkede kampanjer for å diskreditere klimaforskning og forvirre den offentlige debatten om hva som står på spill.

Per Arne Bjørkum etterlyser mer solforskning. I februar skjøt Nasa opp satelitten Discovr.I tillegg til å overvåke solstorm-aktivitet skal satelitten bidra til mer presise målinger av Jordens strålings- og energibalanse. I mellomtiden viser rådende målinger at klimapådrivet fra sola er marginalt sammenliknet med klimagassutslippene.

I desember i år i Paris skal verdens nasjoner igjen prøve å enes om en ny global klimaavtale. Siktet er rettet mot 2 graders-målet. Selv om det blir en avtale er målet så godt som utenfor rekkevidde, mener blant annet verdens nest største konsulent- og rådgivingsbyrå Pricewaterhousecoopers, etter å regnet på saken.

Men vi kan jo håpe. Og klimakampen, den fortsetter.

LES OGSÅ:

Publisert: