Dypt uetisk utgivelse

Publisert: Publisert:

Guri Hjeltnes farge lite.jpg

Guri Hjeltnes
Historiker, direktør ved Holocaustsenteret

HVORFOR GIR ET FORLAG ut en bok? Børs eller katedral?Vi vet jo hva forleggerne gjerne sier: Denne sakprosaboken er «viktig», har «samfunnsmessig betydning», retter «kritisk søkelys» mot noe osv. Samtidig vet vi at forlag også tenker inntekt, for å si det enkelt.

VEGA FORLAG TOK KAKA i børs og uetisk adferd sist uke. Torsdag publiserte forlaget «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik». Her står navn, fødselsdato, adresse og karakteristikker på over 16.000 kvinner og menn, listet opp ved frigjøringen i 1945, mistenkt for «grovere arter av landssvik». Vega forlag kjørte ut denne mastodonten av en bok, 838 sider, med stor ståhei. Hoveddelen er et fotografisk opptrykk av «Liste nr. 1», utgitt i mai 1945 av Politidirektoratet og distribuert til Norges politikamre, før rettsoppgjøret startet. De 16.000 navngitte var mistenkte, leseren vet ikke hva som skjedde med dem, hvem som gikk fullstendig fri i rettsoppgjøret, hvem som ble dømt.

Andre omtales som «provokatør», «farlig» eller «aggressiv», ja, noen er oppgitt å være hjulbeinte og ha utstående øyne.

Forskere kan få adgang til «Liste nr. 1» på Riksarkivet ved søknad, og man må signere under en taushetserklæring. Listen har også vært å finne i antikvariater, jeg fikk se den første gang for mange år siden, hos en eldre historikerkollega. «Liste nr. 1» er en kilde man må stille seg kritisk til og sammenholde med andre kilder som vi i dag har mange av fra okkupasjonsårene.

DENNE LISTEN var det første arbeidsverktøyet politiet hadde ved okkupasjonens slutt. Først og fremst ble navnelistene til etter avhørene på Kjesäter mottakssentral i Sverige – dit nordmenn som flyktet ble sendt. Flyktningene ble sjekket for lus, fikk helsekontroll, papirsjekk og ble avhørt. Avhørene gjorde det mulig å samle inn informasjon om livet i det tyskokkuperte Norge. Men det betyr også at de som ga opplysninger kunne ha forskjellige motiver for å oppgi navn hjemmefra Norge – konflikter, hevn, sjalusi ovs. Til grunn for «Liste nr. 1» lå også etterretningsrapporter fra Stockholm-legasjonen og London, arkiver over frontkjempere, informasjon fra Hjemmefronten, årbok for Nasjonal Samling.

Det store flertall på listen er oppgitt som NS-medlemmer, noen er i tillegg oppgitt som hird, Stapo, Germanske SS eller annet. La oss ta ett eksempel. Under bokstaven H står en innførsel om en fisker fra Holand i Vega, født «ca. 1914» som «mistenkes for å väre SIPO-agent». Fortsatt under bokstaven H, en herredsjegermester fra Aremark, der står det «N.S. Angiver?» – altså med spørsmålstegn. Andre omtales som «provokatør», «farlig» eller «aggressiv», ja, noen er oppgitt å være hjulbeinte og ha utstående øyne. Her er høy og lav.

MIN HISTORIKERKOLLEGA ved Holocaustsenteret Terje Emberland skrev fredag på Facebook: «Listen ble utarbeidet i Sverige på grunnlag av avhør med flyktninger og inneholder mye udokumentert sladder. Da man skulle begynne arrestasjoner på grunnlag av dem, oppdaget man raskt at de var ubrukelige. De ble deretter erstattet av fylkesvise lister basert på NS' medlemsarkiv. Skandaløst og injurierende å henge ut folk gjennom denne publiseringen!»

Utgivelsen er dypt uetisk fordi forlaget på tvilsomt kildegrunnlag åpner for uthengning og ryktespredning.

Forlagssjef i Vega Finn Jørgen Solberg sier at utgivelsen er «et viktig bidrag til diskusjonen om landssvikoppgjøret og etterkrigstiden som må komme». Den debatten har vi hatt en tid. Hvordan kan en oversikt 16.000 mistenkte per mai 1945 brukes konstruktivt?

NRK-journalisten Eirik Veum har et bokprosjekt, «Nådeløse nordmenn», der nordmenn i tysk eller Nasjonal Samlings tjeneste, i Statspolitiet og Hirden navngis. Dette er nordmenn som er dømt. Også disse utgivelsene er problematiske og har skapt debatt for sin omfattende utlevering fra taushetsbelagte kilder, men er like fullt noe annet enn å identifisere tusenvis av mistenkte. Veums foreløpig to bøker i serien er trykket i 100.000 eksemplarer. Kall en spade en spade. Vegas kommersielle interesse ved å utgi listen med 16.000 mistenkte synes fremtredende.

UTGIVELSEN ER DYPT UETISK fordi forlaget på tvilsomt kildegrunnlag åpner for uthengning og ryktespredning, snart 75 år etter frigjøringen. Her kan du og jeg og naboen sjekke navn på familie, venner og bekjente landet over.

Som det het i en rødglødende tråd på Facebook – dette er okkupasjonstidens «Se og hør». Og det er forlagspolitisk børs.

Les også:

Publisert:

Omslaget til «Liste nr. 1» fra Vega Forlag. Historiker, direktør ved Holocaustsenteret og Aftenbladet-kommentator Guri Hjeltnes tar sterkt avstand fra navngivningen av 16.000 mistenkte for landssvik under andre verdenskrig, mange mistenkt på svært tvilsomt grunnlag. Foto: Vega Forlag